Målet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og kritisk reflekterte yrkesutøvere som skal være kvalifisert til å utføre miljøarbeid, rehabilitering og samfunnsarbeid til beste for brukerne. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Bachelor i vernepleie er et desentralisert/deltidstilbud over fire år som er inndelt i til sammen 8 emner som alle er obligatoriske og må tas i den rekkefølge de framkommer i fagplanen. Dette betyr at hvert emne må være avsluttet med bestått eksamen før man får avlegge eksamen på nytt emne.

Det er ett unntak fra denne regelen. Emne 3 "praksis 2" kan gjennomføres med eksamen for de studentene som skal opp til 2. forsøk i emne 2, da dette forsøket er satt opp etter at emne 3 "praksis 2" er gjennomført.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Vernepleieren er hovedsakelig ansatt i den kommunale og statlige helse- og sosialtjenesten. Yrkesutøvelsen skjer både i hjemmet til brukerne, inne på institusjon og på arenaer for fritidsbeskjeftigelse. Andre yrkesrelaterte områder er innen opplæring og arbeid. Yrkesmulighetene er gode.

Fullført bachelorgrad i vernepleie kan, etter søknad, gi autorisasjon som vernepleier og kan bygge på sin utdanning med ulike masterstudier i innland så vel som utland. Høgskolen i Lillehammer har to mastertilbud som det kan søkes opptak til, mastergrad i velferdspolitikk og mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge.

Arbeidsformene i studiet er svært varierte og veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening, praksis, seminarer, gruppearbeid, oppgaveskriving osv. Arbeidsformene er tilpasset de læringsmål som skal nås i de respektive hovedtema.

Arbeidsformene i studiet skal vektlegge prinsippet om studentenes ansvar for egen læring. Det stilles krav om at studentene selv tar ansvar for å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som framgår av fagplan og pensum for studiet. Undervisningstilbudet har som formål å tilrettelegge for og støtte/veilede studentene i deres læringsprosess. Studiet er et heltidsstudium som baserer seg på at studentene i gjennomsnitt bruker minimum samme arbeidstid på studiet som i en heltids jobb i arbeidslivet. Gruppevirksomheten ved utdanningen tillegges stor vekt og det kreves at studentene arbeider i grupper.

Studentene har tre praksisperioder i løpet av studietiden. Det kreves obligatorisk deltagelse på de deler av undervisningen som vanskelig kan tilegnes gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis og forholdet til brukere.

Se under det enkelte emne når det gjelder eksamensform.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger (Jfr. § 30. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen i FOR 2005-06-14 nr.1085). Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen (jfr. § 33. Tidspunkt og omfang). Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ordinær eller ny eksamen, har ikke krav på å få gå opp for tredje gang før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eller ny eksamen.

 Tilbake

 Til toppen