Studiet består av fire emner og vil strekke seg over fire semestre med studiestart høsten 2005. Hvert emnet har et omfang på 15 studiepoeng.

• Emne 1: Fotografi
• Emne 2: Fotografi og læring (Visuelle uttrykk i læring - del 1)
• Emne 3: Videoproduksjon (Emnet videoproduksjon har samme studieplan som emnet som tidligere er godkjent som del av bachelor i visuell kultur).
• Emne 4: Videoproduksjon og læring (Visuelle uttrykk i læring - del 2)

Studiet kombinerer et faglig tilbud med en metodisk-didaktisk tilnærming. Studentene vil gjennom første del av studiet tilegne seg tilstrekkelige faglige kunnskaper om bilder som innbefatter fotografiets tradisjon og historie, komposisjon, fotografiets kommunikative dimensjoner, bearbeidelse og presentasjon. Studiet anvender en praktisk teoretisk pedagogikk, dvs. at målet er ikke bare å oppnå en innsikt og forståelse hos studentene, men også å utvikle ferdigheter i å kommunisere med bilder.

I studiets andre del lærer studentene å utvikle en forståelse for hvordan visuelle uttrykk kan bli en viktig del av tilretteleggingen for læringen i ulike fag og sammenhenger i skolen. Mens studentene i studiets første del blir fortrolig med bildenes kommunikative potensialet generelt, så overfører de i andre del av studiet kunnskapen og ferdighetene til de ulike læringsarenaene i skolen.

Samme tilnærmingen er valgt for del tre og del fire. I del tre lærer studentene å bruke levende bilder og forstå de levende bilders kommunikative dimensjon, mens de i del fire overføre den generelle innsikten og deres ferdigheter til relevante læringssituasjoner i skolen.

Det nettstøtta læringsmiljøet vil brukes til å utvikle en ressurs- eller læringsdatabase som studentene kan ha nytte av både underveis og etter endt emne/studium. Målet er at dette blir et aktivt læringsunivers som er under stadig utvikling, og som blir ”en felles hukommelse” for emnet og studiet som helhet i tillegg til å være en ressurs for andre lærere og skoler.

Vårt pedagogiske grunnsyn er at læring blir til gjennom samhandling med andre og at kunnskap skapes og utvikles videre gjennom sosiale prosesser. Fokus vil derfor ligge på å tilrettelegge for og å understøtte denne type aktiviteter.

Etablering av prosjektskoler er et viktig metodisk grep for prosjektet som helhet. Vi anvender en tilnærming som er kjent fra aksjonsforskningen, der utviklingen av studiet skjer i nær samarbeid med en relevant anvendelesarena.

Hensikten er å etablere faste møteplasser mellom forskning og utvikling på den ene siden og praksisfeltet på den andre. Prosjektskolene blir i denne sammenhengen ikke bare en utprøvingsarena, men en viktig bidragsyter til selve utviklingsprosjektet. Etableringen av et nettverk av skoler vil i tillegg gi anledning til hver enkelt skole å utveksle konkrete erfaringer med andre som er i samme situasjon, både blant lærere og elevene i nettverksskolene.

Lærerutdanning (Målgruppen er lærere i grunn- og videregående skole som ønsker å fordype seg i visuelle medier)

Det er en forutsetning at studentene har tilgang til datamaskin med netttilkopling (bredbånd), relevant programvare og digitalt stillbilde- og videokamera.

Målgruppen for kurset er lærere i grunn- og videregående skole som ønsker å fordype seg i visuelle medier. Vi ønsker å etablere prosjektskoler med 3 – 4 deltakere fra hver skole. Studiet vil ta utgangspunkt i de nye læreplanene og vil spesielt fokusere på visuelle uttrykk i ulike fag.

Hvert emne gjennomføres med to fysiske samlinger ved Høgskolen i Lillehammer i tillegg til eksamensavviklingen. Mellom samlingene forutsettes deltakerne å jobbe individuelt og i grupper. Studiet vil etablere et nettbasert læringsmiljø med bruk av to-veis lyd-bilde til kommunikasjon mellom både student-faglærer og studentene imellom (se nedenfor). En hovedtanke i prosjektet er at nettverket av prosjektskolene blir en ressursbank for de involverte lærerne i prosjekttiden, og at den senere er åpent tilgjengelig for andre interesserte skoler og lærer.

Poenget både med samlinger, nettstøtta læringsfellesskap og samarbeid mellom flere skoler, er at studenter drar nytte av hverandres ulike kunnskapsgrunnlag ved at disse legges ”åpne” i det digitale nettverket.

Arbeidsformene i studiet vil i stor grad være problemorienterte ved at fokus ligger på å arbeide med, og å synliggjøre koblinger mellom konkrete problemstillinger i fagfeltet og teori. Det legges opp til å bruke varierte arbeidsformer:

• Forelesninger
• Workshops og seminarer
• Oppgaveskriving og praktiske produksjoner
• Gruppearbeid og individuelt arbeid (avhengig av læringsmålene i emnene).
• Studentene presenterer og diskuterer oppgaver og undervisningsopplegg

Studentene bidrar selv med lærestoff med utgangspunkt i lokale problemstillinger/case, i tråd med problemorientert metode. De vil bruke hverandre som ressurser i faglig idé- og erfaringsutveksling, og ikke minst i de fasene der egne undervisningsopplegg skal utvikles.

På denne måten vil det kunne oppnås en fruktbar vekselvirkning mellom studenter fra ulike fag- og kompetansefelt, og med utgangspunkt i forskjellige praktiske og teoretiske innfallsvinkler.

Studentene kan dessuten bruke samlinger til å etablere viktige nettverk med lærere ved andre skoler, noe som kan stimulere bl.a. til felles elevprosjekter på tvers av skolene med visuell kommunikasjon som fokusområdet.

Slik vil samlingene kunne representere en svært viktig faglig og sosial møteplass.

Eksamensformene på studiet skal dra nytte av bruk av digitale mapper og læringsdatabaser. Disse inneholder dokumentasjon av læringsprosesser og studentarbeider, og viser den enkeltes framskritt og progresjon. Dette innebærer at studentene gjennom studiet skal arkivere arbeidskrav og større arbeider etter et visst system i mapper. I tillegg til vurdering av innholdet i mappene skal hver student opp til muntlig høring, der de må reflektere rundt og forsvare innholdet i mappene.

 Tilbake

 Til toppen