Studiet er bygd opp i føljande emne på 15 studiepoeng

A. Obligatoriske emne

• A1: Vitskapsteori og metode (Høst 2006)
• A2: Entreprenørskap og utviklingsaktørar (Høst 2006)
• A3: Næringspolitikk og næringsutvikling (Vår 2007)

B. Valfrie emne

• B1: Kulturbasert næringsutvikling
• B2: Organisasjonsutforming i offentleg sektor
• B3: Ledelse - strategi og endring
• B4: Politisk styring i regionenes Europa
• B5: Kreative prosesser, storytelling og opplevelsesproduksjon
• B6: Markedsanalyse, markedssegmentering og kundeanalyse

C. Masteroppgave

• C1: Masteroppgave 45 studiepoeng (§ 3)

Tabellen under viser emneoppbygginga

I haustsemesteret blir studentane tilbode eit 15 poengs kurs i vitskapsteori og metode. Kurset byggjer på at studentane har grunnleggjande kunnskap om emnet frå BA-utdanninga. Ein tek også omsyn både til at store delar av studentgruppa vil ha bakgrunn i økonomisk administrative fag og at studentgruppa ikkje har rein disiplinbakgrunn.

Emne 1, 2 og 3 er obligatoriske medan studentane har to valfrie emne til å spesialisere seg og fordjupe seg i den retninga dei sjølve har størst interesse. Valfrie modular kan også takast ved andre studiestader. Studentane kan ha ulike grunnar for å ta dei valfrie emna ein annan stad, til dømes ønsket om eit utanlandsopphald. Desse studentane kan velje å starte med avhandlinga i semester 2 i staden for det valfrie emnet. Dei vil da ha to valfrie emne i 3. semester og kan såleis tilbringe dette semesteret ved ein annan studiestad, til dømes i utlandet.

Dei tre obligatoriske emna er

1. semester: "Entreprenørskap og utviklingsaktørar" og "Vitskapsteori og metode"
2. semester: "Næringspolitikk og næringsutvikling"

Vitskapsteori og metode er det naudsynt å starte med tidleg i studiet fordi det også er eit mål å kome i gang med å bruke innsiktene herfrå så tidleg som mogleg. Grunngjevinga for rekkjefølgja mellom dei to andre obligatoriske emna er først og fremst pedagogisk. Målgruppa av studentar tilseier at fleirtalet er relativt bedriftsorienterte frå BA-utdanninga si. Det er viktig å starte med det kjente for å sikre motivering og hindre fråfall. I tillegg byggjer emnet "Næringspolitikk og næringsutvikling" på basiskunnskap frå det obligatoriske emnet "Entreprenørskap og utviklingsaktørar". Det er også ei tilsikta overlapping og ein naturleg overgang mellom siste bolken av emnet "Entreprenørskap og utviklingsaktørar" og første bolken i emnet "Næringspolitikk og næringsutvikling".

Obligatoriske emne på andre masterutdanningar på høgskulen kan velgast inn som valfrie emne på dette studiet. Andre valfrie emne er spesielt utvikla for denne masteren. Studentane kan velje to av desse tilboda . Etter individuell søknad og vurdering kan også andre emne som blir tilbode på HiL, eller andre lærestader i inn- og utland, velgast. Kva studentane kan velje mellom vil variere avhengig av semester, men vil også kunne variere frå år til år.

Spesielt om integrering av masteroppgåva

Det skal organiserast eit masteroppgåveseminar allereie 1. semester. Her skal det leggast vekt på oppgåvedesign og metodeproblem.

Studentar som har valt tema for masteroppgåva, kan knyte skriftlege arbeid som skal innleverast under dei ulike emna, til temaet for masteroppgåva. Desse skriftlege arbeida kan inngå i masteroppgåva, men skal ikkje vere identiske med til dømes med kapittel i den ferdige oppgåva. Det blir også lagt til grunn forventing om progresjon frå dei arbeida som blir innlevert tilknytt det einskilde emnet, til avhandlinga som blir innlevert til slutt. To studentar kan vere saman om masteroppgåva.

Dei valfrie emna kan settast saman slik at dei saman med den obligatoriske delen av studiet enten får eit tyngdepunkt mot marknaden"privat sektor") eller mot offentleg politikk for innovasjon og næringsutvikling. Studentar som vil spesialisere seg mot marknaden, kan til dømes velje enten B5 eller B6. Studentar som vil spesialisere seg til oppgåver i offentleg sektor, velgjer likeeins enten B2 eller B3 som det eine av dei valfrie emna. Studenten skal sette saman emne-porteføljen saman med rettleiar slik at ønska profilering kan oppnåast.

Masterstudiet i innovasjon og næringsutvikling har kandidatane på reiselivsstudiet og det økonomisk administrative studiet på Høgskolen i Lillehammer som lokal basis for rekrutteringa av studentar. Saman med studentar som har tilsvarande økonomisk administrativ eller næringsretta bachelor-utdanning i resten av landet, er dette viktigaste målgruppa for rekruttering til studiet. Også studentar med anna realfags-, samfunnsfags- og kulturfagleg utdanning kan takast opp etter individuell vurdering. Dette gjeld til dømes ingeniørar som i sin treårige utdanning har tilstrekkjeleg innslag av økonomi og administrasjonsfag. I ein overgangsfase vil sjølvsagt også mange med relevante cand.mag. - samansettingar på tilsvarande måte vere kvalifiserte for opptak på studiet.

Studiet byggjer på, og er tilrettelagt for heiltidsstudentar som går meir eller mindre direkte vidare frå BA-utdanninga. Sjølv om studiet er tilrettelagt for dette, er det ein fordel med praksis frå arbeidslivet. Studentar som har praksis, vil derfor prioriterast for opptak under elles like vilkår.

Studiet starter opp med forbehold om NOKUTs godkjenning, nok søkere og midler fra Prosjekt Innlandsuniversitetet.

Arbeidsmarknaden for masterkandidatane er:

• Det offentlege eigde og drivne innovasjons-, næringsutviklings- og verkemiddelapparatet, som til dømes Innovasjon Norge, Næringsdepartementa, Fylkeskommunanes Næringsavdelingar, Fylkesmennenes landbruksavdelingar osv, næringslivsmedarbeidarar i kommunane og interkommunale nærings- og utviklingsselskap.
• FoU- systemet, det vil seie i forskings- og utviklingsorganisasjonar som høgskulane, forskingsstiftingane, kunnskaps- innovasjons- og inkubatorparkar og liknande
• Privat næringsutviklingssektor som bankanes næringsavdelingar, konsulentselskap, næringsutviklingsselskap, destinasjonsselskap og som næringsutviklings- og samfunnskontaktansvarlege i private selskap og næringsutviklingsansvarleg i ulike typar fag- og interesseorganisasjonar.

Dette er det vi vil kalle hovudmålgrupper i den arbeidsmarknaden som vi vil kvalifisere våre studentar for, men erfaringsmessig vil slike kandidatar kvalifisere seg for eit breitt spekter av jobbar gjennom ulike kombinasjonar av utdanning, praksis og interesser. Vi ser til dømes for oss av dette er studium som kvalifiserer godt for næringslivsjournalistikk, informasjonsarbeid og arbeid i internasjonale organisasjonar som arbeider med næringslivsspørsmål.

Dei som får opptak på studiet, skal i samråd med fagpersonellet på studiet sette opp ein kortfatta, individuell læreplan. I læreplanen skal studenten grunngje progresjonen sin og klargjere dei spesielle måla ho/han vil realisere gjennom studieprogrammet. Val av studieemne skal vere ein del av læreplanen. Vidare skal studenten skissere tema for masteroppgåva slik at rettleiar kan bli tildelt. Studentane blir oppfordra til å starte tenkjeprosessen kring masteroppgåva frå første semester slik at val av emne og oppgåveskriving som skal dokumenterast som arbeidskrav i størst mogleg grad byggjer opp om dette avsluttande hovudarbeidet.

Masterstudiet i Innovasjon og Næringsutvikling har eit omfang på 120 poeng og kan gjennomførast som heiltidsstudium over 2 år. Studiet kan også gjennomførast som deltidsstudium over eit lengre tidsrom, men er ikkje spesielt tilrettelagt for fjernundervisning ut over vanleg bruk av Classfronter. Deltidsstudentar bør derfor primært bu i pendlingsavstand til Lillehammer og ha avtale med arbeidsgjevar om moglegheit for å følgje delar av undervisninga.

Kvart emne er evaluert etter det prinsippet at oppgåver som er skreve heime, skal følgjast opp med munnleg prøving som viser at kandidaten kan innestå for oppgåva. Det kan vere maksimalt to kandidatar som skriv felles oppgåve. Den munnlege eksamen skal også vere ei prøving i pensum dersom det ikkje er ein dagseksamen som tener dette føremålet. Arbeidskrav som er ein føresetnad for å gå opp til eksamen, blir supplert med skuleeksamen. Slike arbeidskrav kan vere både individuelle og gruppebasert.

 Tilbake

 Til toppen