Studiet er bygd opp av følgende emner:

A Obligatoriske emner

A1: Vitenskapsteori og metode(15 studiepoeng)

A2: Organisasjonsutforming i offentlig sektor (15 studiepoeng)

A3: Flernivåstyring, partnerskap, planlegging (15 studiepoeng)

B Valgfrie emner

B1:Relasjoner EU og EØS (15 studiepoeng)

B2:Ledelse - strategi og endring (15 studiepoeng)

B3:Digital forvaltning(15 studiepoeng)

B4:Entreprenørskap og utviklingsaktører

B5:Skoleutvikling - ledelse av skoler i utvikling

Hvilke valgemner som blir tilbudt i de ulike semestre, vil i noen grad bestemmes av søkningen til de ulike emnene.

C. Masteroppgave

Masteroppgaven skal utgjøre 30 studiepoeng

Studiet er organisert på denne måten, og kan ordinært tas på tre eller fire semestre.

Alle studentene som tar denne masterutdanningen vil bli gitt den nødvendige vitenskapsteoretiske og metodiske skolering som detforventes at studenter på dette nivået skal ha. Det vil videre bli gitt en felles kjerne fagstoff knyttet til henholdsvis betydningen av organisasjonsutforming for de store reformene i offentlig sektor, og framveksten av nye former for flernivåstyring og krav tilsamarbeidsformer mot aktørene utenfor forvaltningen.

Studentene kan videre velge en profil på masterutdanningen mot virksomhetsnivået ved å velge emner som "Ledelse, strategi og endring", "Skoleledelse"evt. "Digital forvaltning". De kan orientere seg mot ønskene om at forvaltningen bedre skal legge til rette for entreprenørskap, eller mot den økte betydning det har for den moderne forvaltningen at nasjonalstatene integreres i et mer omfattende europeisk system og regime.Studentene kan fordype seg ytterligere innenfor disse temaene ved å velge sin masteroppgave innenfor et av disse områdene? ellerfrade obligatoriske emnene.

Studiet retter seg mot personer med treårig høyere utdanning på bachelornivå og med mint to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig med stor relevans for offentlig virkesomhet. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.

Studiet starter med forbehold om NOKUTs godkjenning, nok søkere og midler fra Prosjekt Innlandsuniversitetet (PiU).

Formålet med studiet er at studentene skal kunne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for arbeid som utredere, rådgivere, ledere, og saksbehandlerei forvaltningen, lokalt, regionalt og sentralt.

Studenter som søker på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusive masteroppgaven. Ved studiestart gjennomføres det en samtale med studenten, og det settes opp en kortfattet individuell læreplan. I læreplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av studieemner skal være en del av læreplanen. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til alt fra starten å tenke målbevisst påmasteroppgaven slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.

Masterstudiet i moderne forvaltning (§5) er bygget opp omkring emner på 15 studiepoeng og en avsluttende Masteroppgave på30 studiepoeng. I tillegg til tre obligatoriske emner tilbys et antall valgbare emner der fagmiljøet som tilbyr masterutdanningensamarbeider med andre fagmiljøer ved høgskolen om gjennomføringen. Valgemnene skal primært velges slik at det understøtter valg av tema for masteroppgaven.

Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra seminaret i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjenomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieforløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.

Studiet vil bli tilrettelagt for fleksibel læring og kan tas både som heltids- og deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være lagt til samlinger der både heltids- og deltidsstudentene møtes. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne vil være nettbasert.

Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet.

Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, dette er den mest effektive læringsform på dette nivået. Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener.

På en del emner er det lagt inn arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling.

Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.

Essayene vil normalt ha et omfang på 10 ? 15 sider.

Oppgavene evalueres med karakterer A ? F.

Ved evalueringen av Masteroppgavene skal det være ekstern sensor med høy fagkompetansepå fagområdet (jfr. høgskolens retningslinjer for kvalitetssikring).

På emnenivå vil ekstern vurdering komme inn på noe forskjellig måte, men alltid slik at emnet til sammen med hele studiet er gjenstand for ekstern bedømming.

 Tilbake

 Til toppen