HiL > 2007/08 Studiehåndbok > Deltidsstudiet i friluftsliv
Anette Gjerskaug, studieleder HiL
Friluftsliv som studium oppsto ved etableringen av Norges idrettshøgskole i 1968. Dette skjedde som en respons på økende miljøbevissthet, framveksten av det moderne fritidssamfunnet, og et økende offentlig behov for kunnskap om friluftsliv. For å videreføre tradisjoner fra fritidsfriluftslivet, har det med tiden vokst frem et økende behov for utdanning i friluftsliv. Med utdanningsreformene på 1990- tallet har friluftsliv fått en større plass i skolen. I tillegg er det behov for fagkompetanse ved mange leirskoler og folkehøgskoler, innen forebyggende helsearbeid og rehabilitering. I friluftslivsorganisasjonene, naturbasert reiseliv og i natur- og friluftslivsforvaltningen er det også et økende behov for folk med høyere utdanning i friluftsliv.
Studiet har hovedfokus på utvikling av egenferdigheter, kunnskaper om disse og forståelse av arbeid med friluftsliv. Gjennom studiet vil studentene få erfaring med utvalgte naturmiljøer og temaer knyttet til friluftsliv, og de skal utvikle evnen til trygg ferdsel. Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskap innen friluftslivslære og fagdidaktikk, utstyrslære, samt relevant førstehjelp ute.
Det er en fordel om studentene har erfaring fra friluftsliv og er vant til å ferdes ute i all slags vær året rundt.
|
Emneoversikt
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjennom studiet skal studentene tilegne seg:
Studiet er inndelt i tre emner:
1. Friluftslivslære (15 sp)
Gjennom opplevelser og erfaringer i forskjellige naturmiljøer skal studentene utvikle kunnskaper om og handlingsferdigheter i de former for friluftsliv som er mest vanlige i Norge. Innen fagområdet ligger også evne til å ivareta egen og andres sikkerhet, herunder førstehjelp, sikkerhetsvurdering og kameratredning. Arbeid med dette emnet forutsetter også utvikling av kunnskap om natur, om mennesker i natur og om miljøvennlig friluftsliv.
2. Pedagogikk og fagdidaktikk (10 sp)
Fagområdet skal utdype og skape sammenheng i teorier og problemstillinger som er knyttet til profesjonelt arbeid som leder i friluftsliv, for eksempel i skoleverket, i frivillige organisasjoner, innen helsevesenet (forebygging og rehabilitering), innen offentlig forvaltning, og på det private marked (innen reiseliv, mediebedrifter, bygdeutvikling og lignende). Innen dette fagområdet vektlegger vi å utvikle den enkeltes medbestemmelse, ansvar for egen og andres læring og selvstendighet. Gjennom fagområdet skal studentene bli fortrolige med sentrale pedagogiske og fagdidaktiske teorier og begreper som kan skape forståelse for hva slags prosesser som inngår i praktiske læringssituasjoner. Dette innebærer at studentene skal lære å tilrettelegge for, lede og vurdere andres læring og opplevelse i/gjennom/om friluftsliv. I tillegg skal de kunne vurdere mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Videre tar vi opp hvordan en kan arbeide med miljøbevissthet og miljørelevant atferd. Et annet emne vil være hvordan friluftsliv har utviklet seg som fagområde.
3. Friluftsliv, kultur og samfunn (5 sp)
Gjennom fagområdet skal studentene tilegne seg kunnskap om og forståelse for friluftslivets kulturhistoriske utvikling og hvilken plass og betydning friluftsliv har som et sosialt og kulturelt fenomen i det norske samfunn. Videre skal studentene utvikle kjennskap til samfunnsvitenskapelige teorier og begreper som anvendes innen friluftslivsforskning. Fagområdet skal bidra til å gi et helhetsperspektiv på forholdet mellom menneske og natur. Her vektlegges også miljøorientering og ulike måter å arbeide med dette på. Studentene skal gjøre seg kjent med, samt kunne delta i, debatter med relevans for friluftsliv. Det er et sentralt mål at studentene skal utvikle bevissthet og evne til refleksjon over egen friluftslivspraksis og lederkompetanse. Videre skal de være i stand til å drøfte utviklingstrekk innen friluftsliv samt hvordan disse er relatert til samfunnsmessige forhold. Kunnskap om offentlig friluftslivspolitikk og forvaltning inngår i dette hovedområdet.
Læring gjennom friluftslivsstudiet innebærer utvikling av:
Generell studiekompetanse
Undervisnings- og læringsmetodeStudiet er organisert som samlinger i ulike naturmiljøer. Samlingene varer tre dager. I tillegg kommer praksis og oppgaver mellom samlingene. Samlingene utgjør en plattform for arbeidet med å utvikle faglige og fagdidaktiske handlingsferdigheter og kunnskaper. Opplevelser og erfaringer danner grunnlag for den videre utviklings- og refleksjonsprosessen.
Studiet er en prosess der den enkelte student får betydelig ansvar for egen og andres læring. Studiene tar sikte på å videreutvikle studentenes iboende kvaliteter med mulighet for individuelle ønsker og tilpasninger. Både faglig, pedagogisk og personlig utvikling hos hver enkelt student blir vektlagt.
Studiet legger vekt på praksisfellesskap, tilegnelse av faglig identitet, læring gjennom handling og refleksjon. Friluftslivsfaget integrerer både følelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter i læringsprosessen.
Studiet er basert på selvstyrt læring. Studentene utarbeider en egen utviklingsplan for studiet og for samlingene. Gjennom arbeidet med egen utviklingsplan legges det til rette for den enkelte student sin kompetanseutvikling, aktiv deltakelse er en forutsetning.
Studentene er organisert i ulike grupper gjennom studiet. Gruppene utgjør et sentralt element i læringsprosessen; som arena for å kunne utvikle, forstå og forholde seg til de prosesser som inngår i å lære i og av en gruppe.
I løpet av og mellom samlingene vil det være:
Deler av studiene er tilrettelagt via Fronter og studentene må ha tilgang på pc med internett.
Undervisningen er organisert i åtte samlinger gjennom studieåret, hver på tre dager. Nedenfor følger samlingsplan for Friluftsliv deltid i Gjøvik-regionen 2007/08:
Undervisningen foregår i hovedsak ute, over flere dager og med døgnkontinuerlig virksomhet.
Vi forutsetter at studentene selv disponerer nødvendig utsyr, dersom ikke annet oppgis. Dersom du mangler utstyr, tenk gjennom hvordan du kan skaffe dette billig eller låne av familie, venner eller medstudenter.
Dette må hver enkelt student ha selv:
I tillegg må studentgruppa totalt sett ha telt, brennere og kjeler
EksamensformSe under den enkelte emnebeskrivelse