HiL > 2007/08 Studiehåndbok > Master i film- og fjernsynsvitenskap (kull 2007 - 09)
Det har nå gått over 100 års siden de første offentlige filmforestillingene, og snart et halvt århundre siden de første fjernsynssendingene ble startet i Norge. Siden da har de levende bildene i stadig større grad satt sitt preg på vår kultur. Først med kinofilmen, senere gjennom fjernsynet, og de siste tiårene også som en følge av den raske utviklingen av videoteknologi, digitale bilder og internett. Lyd- og billedstrømmen øker fra stadig flere kanaler.
I det moderne mediesamfunnet er vi omgitt av audiovisuelle medier, og disse brukes både som kilde til underholdning og informasjon. De er vår tids viktigste kulturuttrykk, som påvirker væremåte, livssyn og drømmer, og knytter menneskene sammen i en felles globalisert mediekultur. Denne utviklingen har ført til et behov for forståelse av de levende bilder, deres funksjon og egenart. Mastergradsstudiet i film- og fjernsynsvitenskap dreier seg om å gå dypere i nettopp dette.
Etter fullført utdanning vil du ha muligheter til å søke undervisningsstillinger innenfor film- og mediefag. Utdanningen er også relevant for utøvende og administrative stillinger innen medie- og kulturområdet. I tillegg kan studiet også gi grunnlag for forsknings- og undervisningsstillinger innen høyere utdanning.
Studiet er et fulltidsstudium over to år, og passer for deg som har fullført Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap, Bachelor i visuell kultur eller tilsvarende.
Master i film- og fjernsynsvitenskap skal gi studentene økt innsikt i film og fjernsyn som sosiale, tekniske, historiske og kulturelle fenomener. Masterstudiet skal videreutvikle studentenes analytiske evner og gi kunnskap om relevante teoretiske og metodiske innfallsvinkler på fagfeltet. Studiet legger også vekt på å utvikle en reflektert holdning til teori og metode innenfor fagfeltet.
Valgfrie emnerValgemner er planlagt innenfor disse fagområdene:
Hvilke emner som tilbys vil i noen grad være avhengig av søkningen til emnene.
|
Master i film- og fjernsynsvitenskap: Struktur/oppbygging (2. semester velges 3 av 5 valgfrie emner)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lillehammer
Studiet er et fulltidsstudium over to år (120 studiepoeng). Det består av tre hovedkomponenter: obligatoriske emner, valgbare emner og studentenes selvstendige arbeid. Det er to obligatoriske emner på til sammen 30 studiepoeng:
Videre velger studentene tre av de følgende fordypningsemnene (i alt 30 sp):
Studentenes selvstendige arbeid står sentralt i studiet. Under veiledning av faglærer skal studenten skrive en mastergradsoppgave (60 poeng). Arbeidet med avhandlingen påbegynnes i første semester i forbindelse med i masteroppgaveseminaret.
OpptakskravFor å bli tatt opp til mastergradsstudiet med denne spesialiseringen må studentene fullført ett av følgende utdanningsløp:
HiL vil i spesielle tilfeller kunne godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
YrkesmuligheterMasterstudiet kvalifiserer for arbeid innenfor medie-, kultur- og informasjonssektoren og undervisningssektoren.
Videre utdanningAvlagt grad gir grunnlag for videre forskerutdanning. Graden bygger på UFDs forskrifter til mastergrad av 2. juli 2002, § 3.
Undervisnings- og læringsmetodeEmnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger og seminarer. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene faglig veiledning underveis i arbeidet med hver modul. Arbeidet med disse modulene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet.
Hver emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider.
EksamensformHvert emne avsluttes med et eksamensarbeid som det gis gradert karakter på. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. I noen emner er det også lagt inn spesielle arbeidskrav. Det er oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i kurset, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet.