HiL > 2007/08 Studiehåndbok > Master i velferdsforvaltning (kull 2007 - 2009)
Studenttorget v/Arne Jensen: 612 88300, e-post: studenttorg@hil.no
Administrativt ansvarlig: Line Kristiansen, Senter for livslang læring: 61 28 81 37, e-post: line.kristiansen@hil.no
Fagansvarlig: Jan Andersen, Avdeling for helse- og sosialfag: 61 28 82 67, e-post: jan.andersen@hil.no
Hovedfokuset er planlegging og organisering for at brukere av helse- og sosialtjenestene inkluderes i samfunnet. Masterstudiet i velferdsforvaltning skal i første rekke gi kompetanse i å planlegge og tilrettelegge forholdene slik at brukere av helse- og sosialtjenestene inkluderes i samfunnet. Dette krever kompetanse i hvordan velferd forvaltes i en situasjon med omstilling, endringer av arbeidsmåter og ivaretakelse av brukernes behov og ønsker.
Masterstudiet er et tilbud til deg som ønsker arbeid som leder, rådgiver eller utreder innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studentene skal tilegne seg kunnskaper i å lede velferdsorganisasjoner og i å drive utviklingsarbeid innen velferdsområdet.
Studiet er fleksibelt tilrettelagt, og kan gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år, en kan også veksle mellom heltid og deltid i løpet av studiet. Studiene er bygd opp av ulike emner på 15 studiepoeng med avsluttende eksamen, samt en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng. Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis tre samlinger à 2 dager per emne. Heltidsstudenter tar to emner per semester, mens deltidsstudenter tar ett.
Utenlandsopphold
Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved utenlandske utdanningsnstitusjoner godkjennes.
Studiemodellen viser gjennomføring på heltid. Det kan inngås avtale med HiL om gjennomføring på deltid. Les mer i den fullstendige studieplanen.
Masterstudiet i velferdsforvaltning skal i første rekke gi kompetanse i å planlegge og tilrettelegge forholdene slik at brukere av helse- og sosialtjenestene inkluderes i samfunnet. Dette krever kompetanse i hvordan velferd forvaltes i en situasjon med omstilling, endringer av arbeidsmåter og ivaretakelse av brukernes behov og ønsker.
Masterstudiet er et tilbud til dem som ønsker kunnskaper og ferdigheter for arbeid som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studentene skal tilegne seg kunnskaper til å lede velferdsorganisasjoner og til å drive utviklingsarbeid innen velferdsområdet.
Valgfrie emnerEksempler på valgemner - 15 sp:
Valgfrie emner tilbys hver vår under forutsetning at det melder seg tilstrekkelig antall studenter.
|
Master i velferdsforvaltning: Oppbygging/emnestruktur (Studentene skal velge 2 valgfrie emner. Disse arrangeres i utgangspunktet hver vår)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle samlinger er på Høgskolen i Lillehammer
Studiet er bygd opp slik:
Obligatoriske emner - høstsemester (tilsammen 45 studiepoeng):
Valgfrie emner - vårsemester (2 emner velges på tilsammen 30 studiepoeng):
Bachelor i vernepleie, sosialt arbeid, barnevern eller tilsvarende. Personer med tilsvarende utdanning - sykepleier, førskolelærer, lærer, cand. mag.-grad el. l. kan tas opp etter individuell vurdering. Det stilles ikke krav om praksis for opptak, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.
Det faglige minstekravet for opptak er karakteren C (eller 2,7 ved tallkarakterer) som vektet gjennomsnittskarakter for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget.
YrkesmuligheterMasterstudiet er et tilbud til personer som ønsker kunnskaper og ferdigheter for arbeid som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studentene skal tilegne seg kunnskaper til å lede velfersorganisasjoner og til å drive utviklingsarbeid innenvelferdsområdet.
Undervisnings- og læringsmetodeI forbindelse med søknaden på studiet bes studenten skissere et faglig interesseområde sett i forhold til valgfrie emner og arbeid med masteroppgave. Dette følges opp ved studiestart da studentene skal utarbeide individuelle utdanningsplaner.
Det gis også mulighet for at studentene kan ta valgfrie emner ved en annen institusjon, disse emnene må søkes godkjent ved HiL. Det tilbys individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av individuelle utdanningsplaner. I utdanningsplanen skal studenten synliggjøre hvordan vedkommende planlegger sin egen studieprogresjon. I utdanningsplanen bør studentene også skissere et ønsket opplegg for en masteroppgave. Hensikten med det siste er å sikre at vedkommende ønsker å skrive om et emne hvor han/hun kan få kompetent veiledning ved HiL. Men enda viktigere er det å sikre at studenten allerede fra starten arbeider målbevisst for å bygge opp kompetanse til oppgaven og den fordypning som her kreves, og også at en kan komme i gang med arbeidet så tidlig at det blir realistisk å følge normert studieplan.
En godkjent utdanningsplan danner utgangspunktet for en kontrakt mellom studenten og høgskolen.
Studiet er tilrettelagt slik at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, og som heltidsstudium over to år. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom dem ved å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.
EksamensformSkriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive emnenes temaområde, vil være en viktig evalueringsform. Essayene kan være teoretiske drøftinger eller bruk av teori på empiri som enten er hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data.
I tillegg brukes andre eksamensformer, f eks hjemmeeksamen med oppgitt tema, muntlig eller skriftlig skoleeksamen.
Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider.
Det vil på emnene også bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen Se for øvrig evalueringspunkt på hver emne.
Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).
Masteroppgaven
Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt.
Oppgaven evalueres av en bedømmelseskomite på 3 medlemmer, hvorav minst 1 er ekstern, og veileder skal være en av de interne. Oppgaven skal forsvares ved en muntlig eksamen.
Muntlig eksamen
Det avvikles en individuell avsluttende muntlig eksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige eksamen skal studenten forsvare masteroppgaven.
Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig eksamen etter karakterskalaen A-F.
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer 1.10.06 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.