Studiet er utviklet som en kvartårsenhet (15 studiepoeng), som gjennomføres på deltid over
ett studieår (okt-april), og består av 3 deler.

Studieopplegget kan også gjennomføres som et etterutdanningskurs som ikke gir studiepoeng. Da tar man ikke eksamen.

Studiets innhold er følgende:

Her vil det gis en innføring i deler av faget landbruksøkonomi, hvor det spesielt fokuseres på norsk og internasjonal landbrukspolitikk. Emner som behandles inkluderer: generelt om landbruket i Norge (ressursgrunnlag og økonomi på aggregert nivå), generelt om norsk landbrukspolitikk, analyse av effekter av virkemiddelbruken i norsk landbruk, internasjonal rammebetingelser for norsk landbruk og landbrukspolitikk i andre land.

Tema 2 - Landbruksøkonomi

Her diskuteres internasjonale økonomiske tema som er viktig for utviklingen av Norges åpne økonomi. Innføring i enkel handelsteori, handelspolitikk og internasjonal makroøkonomi danner hovedgrunnlaget for diskusjoner av de næringsøkonomiske, regionaløkonomiske, fordelingsmessige og internasjonale økonomiske forhold som Norge generelt, og landbrukssektoren spesielt står overfor. Institusjonelt er særlig EU og WTO viktig, herunder forståelsen av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og situasjonen til uviklingslandene. Det vil bli satt fokus på internasjonal handel med matvarer.

Tema 3 - Entreprenørskap

I denne delen presenteres nyetableringer og entreprenørskap som det dynamiske element i næringen. Det vil bli lagt vekt på entreprenørskap knyttet til gardsbruket, både i tradisjonell jordbruksproduksjon og i nye næringer, men også i landbruksindustrien. Vi ser på lokalisering av forskjellige produkt og tjenester i forhold til markedet og erfaringsbasert kunnskap om nyetableringer og entreprenørskap i en næring kjennetegnet av familiebedrifter, inntektskombinasjoner og etablering i bygdemiljø. Kollektivt entreprenørskap, offentlige virkemidler og offentlig veiledningsapparat er viktigere enn i mange andre næringer og er en del av dette emnet.

Læringsmål

Landbruksøkonomi

1. Studentene skal ha en oversikt over omfanget og betydningen av landbruket i Norge
2. Studentene skal kjenne til mål og virkemidler i norsk landbrukspolitikk
3. Studentene skal kunne forklare samfunnsøkonomiske effekter av virkemiddelbruken
4. Studentene skal kunne analysere norsk landbruk i lys av internasjonale rammebetingelser
5. Studentene skal kunne resonere på faglig grunnlag over positive og negative effekter med gjeldene og alternativ landbrukspolitikk

Internasjonal handel

1. Studentene skal skaffe seg en forståelse av hvordan den internasjonale økonomien fungerer og hvilke fordeler og ulemper enkeltland og grupperinger innen land får som følge av økt internasjonal økonomisk integrasjon
2. Studentene skal kjenne innholdet i de viktigste teoriene for internasjonal handel og for prisdannelsen på valuta
3. Studentene skal også kjenne til hvordan den internasjonale og europeiske økonomien er organisert, herunder kjennskap til institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU), og hvordan den påvirkes av ulike aktører gjennom handelspolitiske og andre virkemidler.

Entreprenørskap

1. Studentene skal kjenne til hvordan nyetableringer og entreprenørskap kan være dynamiske element i utviklingen av bedrifter og næringer.
2. Studentene skal forstå hvordan lokalisering av forskjellige produkt og tjenester i forhold til markedet påvirker nyetableringer og muligheter til å utøve entreprenørskap. Innsikten skal omfatte familiebedrifter, inntektskombinasjoner eller etablering i bygdemiljø i form av tradisjonell jordbruksproduksjon såvel som i nye næringer, og i landbruksindustrien.
3. Studentene skal tilegne seg kunnskap om virkemiddelsystemet som støtter opp om nyetableringer og entreprenørskap
4. Studentene skal også få innsikt hvordan kollektivt entreprenørskap, samvirkeorganisering og offentlig regulering og politisk styring og veiledningsapparat kan være innovative og entreprenørielle.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse (over 25 år og relevant praksis).

Det søkes om opptak direkte til HiL gjennom lokalt opptak.

Søknadsfrist: 1. oktober 2008.

Ved stor søkning vil søkere fra Oppland prioriteres. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall søkere for igangsetting.

Emnets deler vil ha definerte læringsmål som man jobber mot. Det skal gjennomføres 4 samlinger lagt til Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik, hvor arbeidsformen vil være forelesninger, diskusjoner i grupper og arbeid med en obligatorisk prosjektoppgave.

Det forventes i tillegg at det legges ned betydelig egenaktivitet mellom samlingene gjennom individuelt lesearbeid og oppgaveløsning. Et nettbasert læringsmiljø vil bli benyttet som læringsstøtte og veiledning og det forutsettes at studentene har tilgang til PC og internettforbindelse.

Læringsfellesskap

Egenstudier som skal gjøres mellom samlingene støttes av forelesninger og veiledning gitt på samlingene. Det legges vekt på å bruke kunnskaper og ressurser som finnes i studiegruppen. Det er derfor forventet at studentene deltar i tildelt studiegruppe via læringsplattformen Fronter, slik at man diskuterer fagstoff og prosjektoppgaven med hverandre.

For å få godkjent emnet, må studentene delta på samlingene.

Studiesamlinger

• Samling 1: torsdag 23. og fredag 24. oktober 2008 (HiL)
• Samling 2 : torsdag 4. og fredag 5. desember 2008 (HiL)
• Samling 3: torsdag 22. og fredag 23. januar 2009 (HiGjøvik)
• Samling 4 : torsdag 5. og fredag 6. mars 2009 (HiL)

Det skal skrives en obligatorisk prosjektoppgave basert på selvvalgt problemstilling. Emnet avsluttes med muntlig høring.

Karakterregel: A-F

 Tilbake

 Til toppen