Studiet er et fulltidsstudium over to år (120 studiepoeng).

Studieprogresjon
Første studieår består av fire obligatoriske emner (alle 15 sp):

• Vitenskapsteori og metode – som skal gi kunnskap om de vitenskapsteoretiske og metodiske grunnlagsproblemene som gjelder for høyere studier innen humaniorafagene.
• Visuelle medier i endring – som er et bredt innføringsemne om de visuelle medienes egenskaper og hvordan de konvergerer mot hverandre.
• Filmteori / tekstanalyse – som presenterer noen av filmteoriens viktigste retninger, anskueliggjort gjennom konkrete analyser av film- og fjernsynsfiksjon.
• Film- og fjernsynshistoriens historiografi – som skal trene studentene i kritisk refleksjon omkring fremstillinger av film- og fjernsynshistoriske forløp.

Det åpnes for at emnene kan erstattes med tilsvarende emner tatt ved andre læresteder, gjerne i utlandet. Høgskolen har utvekslingsavtaler med universiteter i en rekke land.

Til sammen skal disse fire emnene gjøre studentene i stand til å gjennomføre et større selvstendig studium, slik masteroppgaven er.

Andre studieår er viet masteroppgaven (60 sp). Opplegget for masteroppgaven utvikles gjennom oppgaveseminarer og skrivekurs, og gjennomføres i samarbeid med veileder.

Masteroppgaven
Masteroppgaven, som er et selvstendig skriftlig arbeid, står sentralt i studiet. Det blir gitt veiledning av faglærer.

Arbeidet med masteroppgaven påbegynnes i første semester i forbindelse med emnet i vitenskapsteori og metode, der skal studentene skal utvikle prosjektbeskrivelse.

Etter fullført masterstudium vil du ha muligheter for å søke undervisningsstillinger innenfor film- og mediefag. Utdanningen er også relevant for utøvende og administrative stillinger innen medie- og kulturområdet. I tillegg kan studiet også gi grunnlag for forsknings- og undervisningsstillinger innen høyere utdanning.

Det arbeides med å utvikle et doktorgradsprogram innenfor dette fagområdet som masterstudiet vil gi mulighet for å søke opptak til.

Opptakskrav er bachelorutdanning innen:

1) film-og fjernsynsvitenskap (Tidligere visuell kultur-film og fjernsyn)

2) annen BA-grad med minst 80 sp. fordypning i film-og fjernsyn.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng

HiL vil i spesielle tilfeller kunne godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Masterstudiet kvalifiserer for arbeid innenfor medie-, kultur- og informasjonssektoren og undervisningssektoren.

Avlagt grad gir grunnlag for videre forskerutdanning. Graden bygger på UFDs forskrifter til mastergrad av 2. juli 2002, § 3.

Emnene er organisert som en kombinasjon av forelesninger og seminarer. I tillegg kommer studentenes egne studier av pensumlitteraturen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer og på å gi studentene faglig veiledning underveis i arbeidet med hver modul. Arbeidet med disse modulene skal gi studentene erfaring med ulike teoretiske og metodiske tilnærminger og mulighet til å utføre ulike praktiske oppgaver underveis i studiet.

Hver emne på 10 studiepoeng vil normalt ha et pensum på om lag 700 sider.

Hvert emne avsluttes med et eksamensarbeid som det gis gradert karakter på. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer. I noen emner er det også lagt inn spesielle arbeidskrav. Det er oppgaver av ulike slag som skal løses underveis i kurset, og som må godkjennes av faglærer før studenten kan ta avsluttende eksamen i det aktuelle emnet.

 Tilbake

 Til toppen