Bachelorstudiet i psykologi er et 3-årig studium som søker å gi en generell og bred innføring i psykologi, faglig og metodisk kunnskap og mer fordypende innsikt i psykologiens basaldisipliner. Sentralt er økt kunnskap om menneskets utvikling, samspillet mellom menneskets tenkning, følelser, intensjoner og adferd og menneskelig samspill innenfor grupper, organisasjoner, sosiale og tekniske systemer og med våre økologiske omgivelser. Det er også viktig å integrere teoretiske og enkelte anvendte aspekter ved psykologi i kombinasjon med grunnleggende metodiske og ferdighetsmessige aspekter.

Kunnskapstilegnelse og oppøvelse i kritisk og selvstendig tenkning er sentralt. Dette gjøres bla.a. gjennom studium og diskusjon av ulike teoretiske og faglige perspektiver på samme fenomen, og gjennom aktivt å søke å anvende ulike perspektiver i analyse og beskrivelse av fenomenene.

Bachelorprogrammet har en faglig progresjon. Første studieår gir en generell innføring i faget psykologi, psykologiens historie, generell metodologi og grunnleggende kunnskap om menneskets sosiale samspill i grupper, organisasjoner og kulturer.

Andre året består av en kombinasjon av noen disiplin-teorifag, videreføring av metode og grunnleggende ferdighetstrening. Disiplinfagene og metode er hver på 15 SP, delt på 10 SP teorifag og 5 SP grunnleggende metode og ferdighetstrening innen hver disiplin.

Tredje og siste studieår består av flere displin-teorifag og avsluttes avsluttes med et større, skriftlig arbeid, bacheloroppgaven. Hvert av fagene og bacheloroppgaven er på 10 SP.

Bachelorprogrammet i psykologi over 3 år er sammensatt slik:

1. Første året er identisk med Årsstudiet i Psykologi og består av totalt 60 SP; 40 av disse er psykologi og det er PSY 100 Innføring i generell psykologi og psykologiens historie (20 SP), PSY 101 Psykologiens metodologi (10 SP) og PSY 102 Sosialpsykologi (10 SP). De resterende 20 SP kommer fra Examen Philosophicum (10 SP) og Examen Facultatum (10 SP).
2. Andre året består Utviklingspsykologi (15 SP) og Arbeids og organisasjonspsykologi (15 SP) på høstsemesterer og Metode II (15 SP) og Personlighetspsykologi (15 SP) på vårsemesteret.
3. Tredje året består av biologisk psykologi, kognitiv psykologi og helse og miljøpsykologi på høstsemesteret og pedagogisk psykologi, abnormalpsykologi og bacheloroppgaven på vårsemesteret. Samtlige emner her er på 10 SP.

(Det vil fra høsten 2009 bli satt tydelige forkunnskapskrav til det enkelte emne for å understreke den faglige progresjonen i studiet. Emner som er forkunnskapskrav for andre emner må være bestått før en kan gå videre i studieløpet. Det vil fremgå av studieplanen innen studiestart hvilke emner som har forkunnskapskrav)

Generell studiekompetanse eller vurdering på grunnlag av realkompetanse.

Studenter med fullført og bestått årsstudium i psykologi ved HiL, kan søke direkte til 2. år bachelor i psykologi gjennom lokalt opptak. Søkere som har avlagt psykologieksamener fra andre læresteder, må søke Samordna Opptak og eventuelt be om fritak for eksamener som tilsvarer de som allerede er avlagt.

Kunnskap om psykologi etterspørres i stadig flere sammenhenger og både selvstendig og kombinert med andre fag kan det være aktuelt innenfor: Organisasjonsarbeid, administrativ, økonomisk og annen saksbehandling, undervisning, konsulentvirksomhet, markedsføring, massemedier, informasjonsteknologi og personalarbeid. Bachelorstudiet kan også være aktuelt som videreutdanning for grupper innen sosial- og helsevesen, skolesektoren og andre som ønsker å kvalifisere seg ytterligere til faglige, administrative eller ledelsesoppgaver innenfor eget felt.

Programmet kan også gi muligheter til videreutdanning innenfor ulike mastergrader i psykologi eller andre fag. Bachelorstudiet kvalifiserer ikke til å praktisere som psykolog.

Bachelorstudiet har disse lære- og undervisningsformene:

Forelesninger: Muntlig formidling av fagstoff fra lærer til større plenumsgruppe . Forelesningene kan være konsentrert til få dager eller fordelt utover flere uker. Til forelesningene kan det også høre øvelser, gruppe-diskusjoner o.a.

PBL og gruppeundervisning: Dette kan være i form av gruppeveiledete seminarer, en dialogisk formidling av fagstoff hvor både faglærer og gruppen selv har delansvar for læreprosessen, eller presentasjon og gruppe-diskusjon av studenters skriftlige arbeider og hvor faglærer har et særlig veiledningsansvar. Gruppeundervisningen kan være fordelt over hele semesteret eller konsentrert til perioder. Ferdighets og anvendte aspekter ved psykologien vil naturlig høre hjemme her.

Prosjektarbeid: Mindre skriftlig arbeid basert på selvvalgt tema innen hvert emne. Studentene arbeider med dette gjennom hele semesteret og leverer innen fastsatte tidsfrister. Emneansvarlig faglærer spesifiserer nærmere den formelle oppbyggingen av arbeidet. Godkjent prosjektarbeid er et eksamenskrav (mappe; se eksamensformer).

Veiledning faglærer. Lærer veileder studenter individuelt eller i grupper. Dette vil vesentlig være skriftlige arbeider og øvelser.

Studentveiledning: Studenter veileder medstudenter. En del av prosessen med prosjektarbeidet.

Nett-undervisning: Undervisning som gis over internett. Classfronter-systemet er innført som læreprogram ved HiL og alle studenter får tilbud om opplæring i bruk av programmet. Det gis også individuell veiledning/opplæring etter behov. Nett-undervisning omfatter forelesninger (notater, bilder, illustrasjoner og lignende), faglærerbasert veiledning individuelt og grupper (elektroniske klasserom), diskusjonsfora, kunnskapsprøver/ tester som ligger på nettet og mye annet fag- og undervisningsrelatert stoff som er lagt ut på Classfronter.

SEMESTERSYKLUS
Semesteret er oppdelt i ulike arbeidssykluser med ulike læringsformer og kan variere noe med de ulike emner. Ordinær semestersyklus er følgende: 1) forelesninger, 2) individuelle studier, PBL-gruppe-undervisning, 3) prosjektarbeid/ veiledning

KRAV TIL INTERNPROGRESJON
Generelt gjelder at alle eksamener på hvert årstrinn må være bestått før kandidaten kan gå videre på neste studieår. Dette betyr eksempelvis at alle emner på første studieår skal være bestått før studentene kan starte på andre studieår. Det kan imidlertid gis unntak fra ordinær studieprogresjon med et ikke bestått emne i et semester under forutsetning av bestått eksamen i dette emnet påfølgende semester.

Det er fire eksamensformer: Skriftlig dagseksamen kortsvarsoppgaver, skriftlig dagseksamen, hjemmeeksamen, prosjektarbeid.

For skriftlig dagseksamen, kortsvar eller flervalg, benyttes bokstavkarakterer etter følgende skala: A, B, C, D, E og F (ikke bestått). For prosjektoppgaver, essay (hjemme-eksamen; mappe) benyttes bestått/ ikke bestått. Vurderingsformene kan være noe forskjellig fra emne til emne.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

 Tilbake

 Til toppen