Masterstudiet i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge retter seg mot å videreutvikle helse- og sosialarbeidernes kompetanse til å delta i forebyggende og behandlende arbeid, fortrinnsvis når det gjelder barn og ungdom, men også innen rammen av familiearbeid. Spesielt fokus vil bli rettet mot barn og unges relasjoner og samhandling med hverandre og sine omgivelser.

Studiet skal bidra til å utvikle helse- og sosialfaglig paksis som er basert på en vitenskapelig reflektert forståelse av faglig arbeid med barn, unge og deres familier, som er i vanskelige situasjoner. Praksis skal være en vesentlig premissleverandør for utdanning, forskning og utviklingsarbeid i den forstand at problemstillingene i studiet og i forsknings- og utviklingsarbeidet skal ha en klar praksisforankring og relevans.

Studiet består av:

Obligatoriske emner (høstsemester) (tilsammen 45 studiepoeng):

• Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 studiepoeng)
• Perspektiver på oppvekst og sosialisering (15 studiepoeng)
• Perspektiver på arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (15 studiepoeng)

Valgfrie emner i vårsemesteret (Studentene velger 2 på tilsammen 30 studiepoeng. Det varierer hvilke emner som tilbys det enkelte år):

Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie eller sosialt arbeid. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, førskolelærer, pedagogikk eller psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Karakterkravet kan fravikes etter individuell vurdering av søkers samlede kompetanse.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.

Det stilles ikke krav om praksis for opptak ved studiet, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.

I forbindelse med søknaden på studiet bes studenten skissere et faglig interesseområde i forhold til arbeid med masteroppgave. Dette følges opp ved studiestart da studentene skal utarbeide individuelle utdanningsplaner.

Det gis mulighet for at studentene kan ta valgfrie emner ved en annen institusjon, disse emnene må søkes godkjent ved HiL. Det tilbys individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av individuelle utdanningsplaner. I utdanningsplanen skal studenten synliggjøre hvordan vedkommende planlegger sin egen studieprogresjon. I utdanningsplanen bør studentene også skissere et ønsket opplegg for en masteroppgave. Hensikten med det siste er å sikre at vedkommende ønsker å skrive om et emne hvor han/hun kan få kompetent veiledning ved HiL. Men enda viktigere er det å sikre at studenten allerede fra starten arbeider målbevisst for å bygge opp kompetanse til oppgaven og den fordypning som her kreves, og også at en kan komme i gang med arbeidet så tidlig at det blir realistisk å følge normert studieplan.

En godkjent utdanningsplan danner utgangspunktet for en kontrakt mellom studenten og høgskolen.

Studiet er tilrettelagt slik at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, eller som heltidsstudium over to år. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom dem ved å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.

Skriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive emnenes temaområde, vil være en viktig evalueringsform. Essayene kan være teoretiske drøftinger eller bruk av teori på empiri som enten er hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data.

I tillegg brukes andre eksamensformer, f eks hjemmeeksamen med oppgitt tema, muntlig eller skriftlig skoleeksamen.

Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider.

Det vil på emnene også bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen Se for øvrig evalueringspunkt på hver emne.

Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).

Masteroppgaven

Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter (inntil 2 studenter) kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt.

Oppgaven evalueres av en kommisjon bestående av 2 sensorer, hvorav minst 1 er ekstern. Oppgaven skal forsvares ved en muntlig eksamen.

Om muntlig eksamen
Det avvikles en individuell avsluttende muntlig eksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige eksamen skal studenten forsvare masteroppgaven.

Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig eksamen etter karakterskalaen A-F.

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer av 1.10.2005 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

 Tilbake

 Til toppen