HiL > 2010/11 Studiehåndbok > Bachelor i samtidshistorie (kull 2010 - 2013)
Skriv ut
Bachelor i samtidshistorie (kull 2010 - 2013)
- Fagområde
- Samfunnsvitenskap, humanistiske fag og juss
- Avdeling
- Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap
- Kode
- 210481
- Opptak
- Samordna opptak
- Antall studiepoeng
- 180
- Pensum
- Studenttorget
-
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88102 - Kontaktinformasjon
-
Studieleder Micheline Grung
For deg som er opptatt av samfunnsspørsmål og vil forstå historisk endring. Studiet gir innsikt i de krefter og prosesser som har ført fram til dagens samfunn, i Norge og resten av verden.
Hvordan har noen land i verden blitt rike, med høyt forbruk, og med velorganiserte, demokratisk styrte stater, mens andre land har blitt relativt fattigere, og ofte preget av vold og fåmannsvelde? Hvorfor kom egentlig fascister og nazister til makten i Italia og Tyskland i mellomkrigstiden? Hvordan var egentlig livet på landsbygda før forrige århundreskifte, og hvordan påvirkes det norske samfunnet i dag av at flere av innbyggerne har familie og fortid helt andre steder på kloden?
Bachelorstudiet i samtidshistorie belyser blant annet slike spørsmål. Som student får du noen svar, men først og fremst lærer du måter å gå fram på for å finne og vurdere svar selv, og i diskusjon med andre. De to første studieårene er felles med bachelorprogrammet i internasjonale studier.
I tredje studieår tar du et fordypningsemne og skriver under veiledning en omfattende bacheloroppgave (med metode). Denne oppgaven gir deg god trening i å gjennomføre et større selvstendig faglig arbeid, og du får tilegnet deg en historiefaglig tenke- og analysemåte og erfaring i å anvende historisk kildemateriale. Dette kan være viktig ballast både i arbeidslivet og i eventuelle videre studier.
Utenlandsopphold
Studentene kan ta et studieopphold i utlandet i 2. studieår.
Videre studier
Studiet gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier i historie ved andre høgskoler og universiteter, eller for ulike flerfaglige mastergradsstudier.
Yrkesmuligheter
Dette studiet kvalifiserer ikke for et bestemt yrke, men folk med historiefaglig bakgrunn arbeider mange forskjellige steder og på ulike nivåer i arbeidsmarkedet. Historie er relevant for politisk arbeid, organisasjonsarbeid, for kulturarbeidere, generelt innen offentlig forvaltning, og for den som vil arbeide i skoleverket. Tar du praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning, blir du kvalifisert som lærer.
|
Bachelor i samtidshistorie: Emnestruktur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Se hele studieplanen..
- Heltid/deltid
- Heltid
- Studielengde
- 3 år
- Grad/kompetanse
- Bachelorstudium
- Kull
- 2010/2013
- Studiestart
- 17.08.2010
- Studiested
-
Lillehammer
Målsetningen for studiet:
- Grunnleggende kunnskaper om i de siste ca. 200 års verdens- og Norgeshistorie og innsikt i sentrale økonomske, sosiale og politiske endringsprosesser som har ført fram til det samfunnet vi lever i nå, nasjonalt og globalt.
- Evne til å se kritisk på historiske kilder og forskningsbasert teori.
- Evne til å gjennomføre et større selvstendig faglig arbeid med bruk av en historisk tenke- og analysemåte, deriblant kyndighet i bruk av historisk kildemateriale.
- Evne til en reflektert og analytisk holdning til samfunnsmessige problemer
I de to første årene er flere emner felles med bachelor i internasjonale studier. Denne innføringen i både hva som skjer på den internasjonale politiske arena i dag og i teorier og perspektiver fra ulike samfunnsvitenskapelige tradisjoner som statsvitenskap og sosialøkonomi, vil være en faglig styrke for en bachelor i samtidshistorie. For historieemnenes del er det en naturlig kronologisk progresjon fra 1800-tallet til vår nære samtid der en går mer i dybden jo nærmere vår egen tid enn kommer. Dermed vil en også kunne stille større krav til analytisk evne hos studentene i det andre studieåret enn i det første studieåret. Det samme gjelder sjølsagt i enda større grad i forbindelse med fordypningsemnet og bacheloroppgaven i det tredje året.
OpptakskravGenerell studiekompetanse / realkompetansevurdering.
YrkesmuligheterBachelorstudiet i samtidshistorie kvalifiserer ikke til et bestemt yrke. Men studiet kan anvendes i svært mange sammenhenger. Historie vil være relevant for både lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innen forvaltning, reiseliv og velferdssamfunnets ulike yrker
Videre utdanningFullført Bachelor i samtidshistorie gir grunnlag for opptak til masterstudium i historie ved andre høgskoler og universiteter.
Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning vil studiet kvalifisere til arbeid som lektor i skoleverket.
Undervisnings- og læringsmetodeForelesninger, seminarer med studentframføringer, skriftlige oppgaver med obligatorisk veiledning og obligatorisk oppmøte til evaluering.
EksamensformDet vil det legges vekt på en progresjon fra mer enkle til mer krevende eksamensformer. Det første året vil det i hovedsak benyttes mer tradisjonelle vurderingsformer som skriftlig dageksamen. I andre år vil det tas inn vurdering basert på muntlige framføringer av oppgitte problemstillinger. I tredje året vil sjølsagt bacheloroppgaven stå sentralt og denne avsluttes med en muntlig eksamen.
InformasjonskompetanseStudentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innenfor historie og internasjonale studier og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek vil samarbeide om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.
Se for øvrig overfor i rubrikken for studiets mål.
EvalueringsoppleggHvert emne vil bli evaluert gjennom kontinuerlig kontakt med tillitsvalgte i studieutvalg, og gjennom skriftlige underveis- og sluttevalueringer. Og registrerte avvik i evalueringene vil bli fulgt opp med tiltak etter diskusjon i studieutvalget.
Tilbake
Til toppen