Planlegging både som fag og som praksis preges av en breddetilnærming. Behovet for kompetanse innenfor planleggingsmetodikk øker i takt med at styringsutfordringene blir mer komplekse. Studiet gjenspeiler derfor dagens virkelighet hvor planlegging praktiseres av mange ulike yrkeskategorier. SAMPLAN fokuserer på koblingene mellom kunnskap og teori, innsikt og forståelse, samt praksis og handling. Økt kunnskap og kjennskap til teori, koblet til refleksjon over egne og andres erfaringer skal avlede innsikt og forståelse som til sist reflekteres i endret og bedret praksis.

Studiet er prosessorientert fremfor å behandle plandokumenter som produkt. Forankringen av planlegging i demokratiske og politiske prosesser er en viktig del av dette. Felles komponenter i studiet:

• Samfunn og planlegging
• Planleggingsteori
• Styring og planlegging
• Metode og arbeidsmåter
• Næringsutvikling/regionalutvikling
• Feltperiode: syntese og anvendelse av studiets innhold i en konkret sammenheng.
• Fordypning – særpensum (Delemne ved HiL: Partnerskap og flernivåstyring)

Pensum omfatter ca. 2000 sider, hvorav 1500 sider er fellespensum og 500 sider er særpensum knyttet til Høgskolen i Lillehammer.

Særemnebeskrivelse for fordypningen i partnerskap og flernivåstyring ved Høgskolen i Lillehammer

SÆREMNE: Partnerskap og flernivåstyring- Høgskolen i Lillehammer.

Formål

Formålet med emnet er å gi deltakerne oversikt og innsikt i nye styrings- og organisasjonsformer som delvis erstatter eller kommer i tillegg til tradisjonell offentlig forvaltning og styringsverk. De nye formene preges av offentlige aktører som forhandler, inngår avtaler og danner partnerskap for å realisere utviklingsmål. Avtaler og plankontrakter inngås mellom offentlige aktører, med private aktører og med det sivile samfunnet i ulike typer nettverk, samtidig som disse avtaler og kontrakter blir styringsgrunnlaget. Det er et mål å gi innsyn i transformasjonsprosessene, modellimporten og dynamikken i sammenheng med planlegging og partnerskap, samt i de nye styringsformenes teorigrunnlag og deres praktiske virkemåte.

Innhold

De nye offentlige styringsformene omtales generelt i faglitteraturen som ”governance”, og defineres som et alternativ til tradisjonell ”government” som styringsform. Governance refererer seg til styring av aktører i nettverk, og begrepet er derfor særlig knyttet til dannelse av horisontale eller vertikale partnerskap med gjennomføring av planlegging og utviklingstiltak som formål. Vertikal organisering blir til ”multi-level-governance”, dvs. flernivåstyring, og er en form for fellesstyring mellom forvaltningsnivåer og også andre aktører basert på forhandlinger og avtaler.

Oppblomstringen av flernivåstyring kan ses på som et svar på endrede rammebetingelser for offentlig sektors styre- og planleggingsform hvor sektoren ønsker mobilisering eller ser det slik at den ikke lengre alene kan opprettholde velferdsstatens goder. Flernivåstyring endrer det tradisjonelle hierarkiske politisk/ administrative styringssystemet. Politisk blir det definert som ønskelig med forpliktende samspill mellom flere aktører, mellom hierarki og marked for å videreutvikle velferdsstaten og skape ny økonomisk og regional utvikling. På et ideologisk plan kan man si at velferdsstaten har etablert et nytt rammeverk for styringen av utviklingen innenfor et postmoderne og et post- byråkratisk system. Innenfor dette rammeverket skjer det en oppblomstring av hybride styringsformer mellom hierarki og marked, hvor temaer som demokrati, legitimitet og deltakelse står sentralt. Dette vil bli gjenstand for problematisering og drøfting i forhold til både organisering, styring, planlegging, og implementering.

Emnet dreier seg også om forskjellige former for partnerskap hvor det legges vekt på på to retninger: Den anglo-amerikanske retningen ”public-private partnerships” for å løse velferdsoppgaver ved hjelp av å introdusere markedsløsninger for å reformere offentlig sektor. Og den kontinentale retningen hvor partnerskap og flernivåstyring i sterkere grad betoner horisontale og vertikale partnerskap, og som EU har lansert som et vilkår for å oppnå støtte fra Strukturfondene og Interreg-programmet som regionale utviklingsprosjekt.

I emnet inngår institusjonell teori og litteratur som spesifikt behandler prinsipper for flernivåstyring og partnerskap. Det blir koplet til planteori gjennom SAMPLANs fellespensum. Fokus er kontraktsplanlegging og institusjonelle partnerskap som ledd i flernivåsamspill innenfor konteksten av norsk regional planlegging og utvikling, f.eks. knyttet til fylkesplaninstituttet.

Arbeidsformer og eksamen

Arbeidsformer og eksamen som beskrevet i studieplanen for SAMPLAN

Det er ulike opptakskrav avhengig av om man ønsker å avlegge eksamen eller ikke. SEVS disponerer alle studieplassene på kurset og tar opp deltakerne, og de utsteder kursbevis etter kursets slutt. For å avlegge eksamen, må man i tillegg søke opptak ved Høgskolen i Lillehammer. Deltakerne må altså være tatt opp på kurset av SEVS før de kan søke opptak til studiet ved Høgskolen i Lillehammer.

A) Opptakskrav fra SEVS – fører til kursbevis

Søkere må ha praksis fra planlegging eller annet relevant utviklingsarbeid. De må ha utdanning fra universitet, høgskole eller tilsvarende sterk realkompetanse. Opptak foretas av SEVS.

For å oppnå kursbevis må deltakerne være tilstede ved all undervisning, levere inn et planproblem ved kursstart og skrive et prosjektnotat (se bestemmelser under arbeidskrav). Det er i tillegg ønskelig at de deltar i arbeid med feltrapport (se informasjon nedenfor).

B) Opptakskrav fra Høgskolen i Lillehammer – fører til eksamen (30 studiepoeng)

- Bachelorgrad i samfunnsfag eller humanistiske fag, eller

- En annen bachelorgrad med relevant faglig fordypning

- I tillegg må studenten ha minimum 3 års praksis innenfor relevant fagfelt.

Søknadsfrist

For å søke opptak til SAMPLAN ved Høgskolen i Lillehammer er søknadsfristen 6. september. Attesterte kopier sendes Opptakskontoret ved Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer. Merkes SAMPLAN. Link til Elektronisk søknadsskjema

Målgruppe

Studiet er et tilbud for personer som arbeider med samfunnsplanlegging innenfor

• Alle sektorer (sosial, helse, skole, teknisk, fysisk, økonomisk; i det offentlige, private og blant frivillige)
• Alle nivå (forvaltning i staten, fylkeskommunene, kommunene, bydeler og bedrifter)
• Alle landsdeler.

Undervisningsform

Studiet er organisert som deltidsstudium over to semestre. Samlingene har en varighet på til sammen 6 uker, fordelt på 4 perioder. Kurset avsluttes med et feltarbeid i Nord-Norge, hvor feltoppgaven foregår over helgen.

Studiet starter hvert høstsemester og avsluttes påfølgende vår. Det er 30-40 studieplasser på studiet.

Arbeidsformen veksler mellom forelesninger, befaringer, gruppearbeid, øvelser, diskusjoner, litteraturkollokvier og veiledning på prosjektnotat. Deltakerne blir oppfordret til å holde foredrag, kåserier og lignende med tema fra egen erfaring. Deltakernes kompetanse og engasjement er en sentral ressurs i SAMPLAN.

Samlingene foregår forskjellige steder i landet. Samtlige perioder inkluderer presentasjon av lokale planer, prosjekter, tiltak eller organisatoriske forsøk som er av interesse for deltakerne. Disse velges ut fra aktualitet, men også slik at de gjennom kurset som helhet tar for seg ulike planutfordringer, arbeidsmåter og fagfelt. Dette stimulerer til helhetlig planlegging ved større engasjement og forståelse for andres fagområder.

Planproblemer
På første samling presenterer deltakerne aktuelle planleggingsproblemer fra sin hverdag. Disse brukes både som eksempler og som gjenstand for arbeid senere i studiet. Gjennom samarbeid i tematisk organiserte grupper, kan deltakerne bistå hverandre med analyse og anvendelse av kursets innhold i disse praktiske oppgavene.

Feltarbeid
Feltarbeidet representerer et eksperiment med en planleggingsoppgave hvor deltakerne skal bruke lærdom fra studiet, utvikle økt bevissthet om egne teamroller og prøve ut nye arbeidsmåter. Feltarbeidet gjennomføres ved at små grupper, 5 - 8 personer, samarbeider i en feltkommune i 3-4 dager. Arbeidet med å planlegge, organisere seg og utføre en oppgave med få mennesker på kort tid, gir anledning til å anvende lærdom i praksis. Hver gruppe presenterer sin forståelse for stedet og analyserer gruppens interne prosesser.

Arbeidskrav

Det er to arbeidskrav på studiet.

1. Prosjektnotat - Det skal skrives et prosjektnotat med utgangspunkt i et planproblem ved egen arbeidssituasjon/arbeidssted. Veiledning gis på 1. og 2. samling. To kandidater kan skrive prosjektnotatet sammen dersom de ser fellestrekk ved planproblemene. Det forventes mer omfattende arbeid bak notatet når to personer skriver sammen. Notatet skrives i første halvdel av kurset og skal være på ca. 10 sider. Notatet kommenteres individuelt og gis resultatet ”godkjent” – ”ikke godkjent”. Ved resultat ”ikke godkjent”, er det mulig å forbedre resultatet. Frist for innlevering av prosjektnotat er 1. februar.

2. Feltkursrapport - Forberedelse og gjennomføring av feltkurs. Dette er et gruppearbeid med grupper på 5-8 deltakere. Feltkurset forberedes på 3.samling. Innlevering av feltkursrapport etter feltkurset. Rapporten presenteres i plenum på 4.samling og gis resultatet ”godkjent” – ”ikke godkjent”.

Begge arbeidskrav må godkjennes før man får gå opp til eksamen.

Eksamen

Eksamen er integrert i studiet i form av mappeevaluering. Mappeevaluering innebærer at eksamen er en prosess, og det gis dermed ikke karakterer på enkeltdelene. Mappen består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og en hjemmeeksamen.

Eksamensoppgave utleveres etter 4. samling. Studentene får 2 dager på å ferdigstille oppgaven som skal være på 5-10 sider. Selvvalgt pensum vedlegges besvarelsen.

Hele mappen, som består av prosjektnotatet, feltkursrapporten og hjemmeeksamen, danner grunnlag for karakterfastsetting. Mappen sensureres med karakter A – F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. I mappen utgjør hjemmeeksamen grunnlaget for evaluering, mens prosjektnotatet og feltkursrapporten til sammen kan justere sluttkarakteren med inntil en karakter.

 Tilbake

 Til toppen