Undervisningen dekker følgende 6 temaer:

1. Arkivformidling, teori og begreper

• Studiet vil ta opp temaer rundt sentrale arkivbegrep. Hva er formidling, og hva ligger i begrepet tilgjengeliggjøring?
• Kommunikasjonsteori, pedagogiske prinsipper og fagdidaktikk. Er det ulike prinsipper som gjelder i forhold til valg av målgrupper?

2. Arkivaren som veileder

• Temaet vil ta opp rollen arkivaren har i møte med publikum/bruker
• Etiske spørsmål i arkivformidlingen

3. Utstillinger

• Emnet vil ta opp arbeidet med utstillinger, fra idé til ferdig produkt, og problemstillinger knyttet mot faste, temporære og digitale utstillinger. Design, layout, arbeid med tekst, utstillingskataloger, lyssetting og utstillingsteknikk er tema som blir tatt op

4. Arkiv og pedagogikk/læring

• Kurset vil ta utgangspunkt i læreplanverket. Arkiv- og museumspedagoger vil formidle sine erfaringer. Den kulturelle skolesekken, hva betyr tiltaket for arkivformidlingen? Hvordan utarbeider man et undervisningsopplegg?

5. Historiefortelling

• Temaet vil arbeide videre med kommunikasjonsteorier. Det vil legges vekt på:
• ”Den gode historie”, levendegjort formidling, rollespill, skriftlig og muntlig framstilling. Arkivformidling i et ABM-perspektiv.
• Temaet vil også ta for seg ”Hot Spot” og ”Brudd” som formidlingsmetoder

6. Digital formidling

• Temaet vil ta opp ulike problemstillinger knyttet til digital formidling, internettutstillinger, web 2.0 og tilgjengeliggjøring av kilder. Problemstillinger rundt webpublisering av kilder vil bli tatt opp: hva blir valgt ut og hvorfor? Hvilke konsekvenser får valgene? Hva velger vi bort ved å legge noen kilder ut på internett? Er det andre pedagogiske prinsipp for digital formidling enn for annen formidling? Temaet vil også ta opp copyright og personvernhensyn.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Undervisningsformen er en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, skriving og veiledning på nett.

Samlinger

I løpet av studiet holdes det seks plenumssamlinger à to dager, der hver samling er knyttet til ett av de seks emnene. Tre av samlingene foregår i høstsemesteret, de siste tre foregår i vårsemesteret.

I tillegg til forelesninger og seminarer vil arbeidet med arbeidskrav og semesteroppgaven/hjemmeeksamen stå sentralt på samlingene (se nedenfor)

Samlingsdatoer:

1. samling: 30.-31. august 2010 (HiL)

2. samling: 13.- 14. oktober 2010 (HiL)

3. samling: 22. - 23. november2010 (Maihaugen)

4. samling: 20. - 21. januar 2011 (Maihaugen)

5. samling: 1. - 2. mars 2011 ( HiL og Maihaugen)

6. samling: 5. og 6. mai 2011 (HiL)

Arbeidskrav:
Etter hvert av de seks delemnene skal det leveres en emneoppgave på 4-5 sider.

Disse oppgavene kan være et kommentarinnlegg, en anmeldelse av en utstilling eller nettside eller knyttet opp mot forelesninger og litteraturen fra pensumslista.
Oppgavene i noen av delemnene skal presenteres muntlig for faglærere og andre medstudenter.

Alle seks oppgaver må være godkjent før eksamensoppgaven kan sensureres.

Eksamen:

Eksamen består av en individuell hjemmeeksamen som vil ha karakter av en semesteroppgave.
Denne oppgaven skal studentene jobbe med under hele studiet. Ved første samling vil de få utdelt problemstillinger til oppgaven.

Semesteroppgaven er todelt, og består av
1. en skriftlig besvarelse på ca 24 sider. Denne delen vektes til 60%
2.utarbeidelse av en nettpresentasjon/utkast til et undervisningstilbud eller en nettutstilling (inntil 20 sider). Denne delen vektes til 40%

 Tilbake

 Til toppen