Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i noen sentrale tanke- og skoleretningene i teorier om interseksjonalitet.

Læringsutbytte

For administrativt ansatte og ledere

For administrativt ansatte og ledere

• Kunnskaper: Forståelse av interseksjonalitet i teori og praksis.
• Ferdigheter: Kunne gjennomføre og anvende likestillingsvurderinger med henblikk på kjønn og interseksjonalitet

For vitenskapelige ansatte:

• Kunnskaper: Forståelser av kjønn og andre hierarkier, samt interseksjoner av diskriminering og undervurdering innenfor sin disiplin og sitt fagområde, og
• Ferdigheter: Formidle kunnskap til studentene, og bidra til integrering av kjønnsperspektiver og interseksjonell forståelse i høgskolenes studietilbud og i forskning. Samt motvirke kjønnsblinde ansettelser av vitenskaplig personale

Generell kompetanse: Emnestudentene forventes å inneha kunnskaper om sentrale begrep og teoretiske innfallsvinkler, og ha oppøvd evne til ”interseksjonell fantasi” til å kunne utlede sammenhengene mellom sosial struktur, individuell identitetsforming og institusjonaliserende prosesser. De forventes å kunne analysere slike prosesser på ulike nivåer i koblingen mellom kultur, struktur, samhandling og sosiale fellesskap, og kunne anvende regler og sette i verk relevante tiltak for å motvirke undervurderende prosesser, mekanismer og strukturer.

Generell studiekompetanse/realkompetanse

Emneansvarlige tar sikte å ta i bruk ulike virkemidler og pedagogiske grep for å oppøve sensitivitet og innsikter. For eksempel anvendes i første samling spillet ”Bafà bafà”, om kultur og kommunikasjon: hvor deltakerne får kjenne på kroppen hvordan det er å komme alene i en ny gruppe der en ikke forstår kodene og språket. I andre samling introduseres studentene for det prisbelønnete Jämställdhetspelet fra Sverige for å øke refleksjonsnivået mht tenkning rundt kjønn og anderledeshet. I hver samling blir studentene konfrontert med sine fordommer eller vanetenkning gjennom møter med personer som kan formidle erfaringer med ”anderledeshet”. Videre vil filmuttrykk og dokumentar utgjør viktige grep i studiet. I tillegg vil samlingene bruke ”tradisjonelle” undervisnings- og læringsmetoder som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Fronter vil være en kommunikasjonskanal mellom lærer/student og student-student bl.a. til arbeidsoppgaver og til å knytte teorier til aktuelle hendelser og fenomen i politikk og samfunnsliv.

Arbeidskrav

To gruppeinnleveringer: Studentene skriver rapport/notat fra et gruppearbeid som inneholder to innleveringer. Gruppearbeidet foregår fortrinnsvis på tvers av institusjonene og inneholder sammenlikninger av strategidokumenter, handlingsplaner, instrukser, tiltak og/eller praksis på noen utvalgte områder. Studentoppgaver skal ta utgangspunkt i egen arbeidssituasjon.

Refleksjonsnotat: Det kreves at studenten ved studiestart leverer et kort refleksjonsnotat hvor hun/han beskriver og reflekterer over erfaringer fra et møte med ”annerledeshet”, enten i form av egen ”annerledeshet” som møter den ’norske normaliteten’ eller i form av refleksjoner over erfaring av ”vi” versus ”de/den andre”. Notatene danner utgangspunkt for diskusjoner om ulike former for annerledeshet og interseksjonalitet gjennom studiet og vurderes avslutningsvis i lys av innsikter og forståelser som kurset har gitt.

Vurderingsformer

Eksamen er et essay som gruppedeltakerne skriver sammen. Essayet vurderes til bestått/ikke bestått. Essayet presenteres muntlig. Disse muntlige presentasjonene, med påfølgende diskusjoner med sensoratet skjer i plenum. Relevant pensum trekkes inn i presentasjonene og diskusjonene. Det forventes at alle gruppemedlemmene deltar aktivt under den muntlige eksamineringen. I særlige tilfeller kan det, hvis en eller flere kandidater åpenbart ikke har deltatt i gruppearbeidet (gratispassasjerproblemet) være aktuelt å differensiere sluttresultatet som de enkelte gruppemedlemmene oppnår.

Innlevering eksamensoppgaven: ca 29. november.

Sensur og muntlig eksamen: midten av desember

 Tilbake

 Til toppen