Det finnes etter hvert en del tilbud innen fagfeltet Master i Public Administration (MPA). Dette reflekterer at det i dag er et betydelig utdanningsbehov knyttet til de store omstillingene i offentlig sektor. Hvert MPA-tilbud har gjerne sin særegne profil.

Dette tilbudet i Moderne forvaltning legger vekt på den rolle effektiv organisasjonsutforming spiller for reformene i offentlig forvaltning, og på hvordan den moderne forvaltningen i økende grad søker nye samarbeidsformer og partnerskap på tvers av forvaltningsgrener og mot aktører utenfor forvaltningen. Det gir også studentene muligheter for å studere nærmere betydningen av nye rammebetingelser gjennom europeisering, hvordan man aktivt kan ta i bruk ny teknologi, hvilken rolle lederskap og strategi spiller internt i forvaltningen, og tilrettelegging i forvaltningen for at aktører kan fylle entreprenørskapsroller.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper om god forvaltning, som skal kunne sette dem i stand til å arbeide med organisasjonsutforming, prosesser i organisasjoner og planlegging, på en analytisk, kritisk og selvstendig måte.

Studiet er bygd opp av følgende emner:

A Obligatoriske emner (hver på 15 studiepoeng)

• A1: Vitenskapsteori og metode
• A2: Organisasjonsutforming i offentlig sektor
• A3: Flernivåstyring, partnerskap, planlegging

B Valgfrie emner (hver på 15 studiepoeng)

• Ledelsesteorier
• EU/EØS-forvaltning
• Entreprenørskap og utviklingsaktører
• Næringspolitikk og næringsutvikling
• Kulturbasert næringsutvikling

Hvilke valgemner som blir tilbudt i de ulike semestre, vil i noen grad bestemmes av søkningen til de ulike emnene.

C. Masteroppgave

• Masteroppgaven skal utgjøre 30 studiepoeng

Alle studentene som tar denne masterutdanningen vil bli gitt den nødvendige vitenskapsteoretiske og metodiske skolering som det forventes at studenter på dette nivået skal ha. Det vil videre bli gitt en felles kjerne fagstoff knyttet til henholdsvis betydningen av organisasjonsutforming for de store reformene i offentlig sektor, og framveksten av nye former for flernivåstyring og krav til samarbeidsformer mot aktørene utenfor forvaltningen.

Studentene kan videre velge en profil på masterutdanningen ved å velge valgfrie emner som vist ovenfor. De kan orientere seg mot ønskene om at forvaltningen bedre skal legge til rette for innovasjon i offentlig sektor, eller mot den økte betydning det har for moderne forvaltning at nasjonalstatene integreres i et mer omfattende europeisk system og regime. Studentene kan fordype seg ytterligere utfra sitt eget faglige interessefelt.

Opptakskravet er bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng. Det kreves også minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor eller yrkeserfaring for øvrig med stor relevans for offentlig virkesomhet. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng

Formålet med studiet er at studentene skal kunne tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for arbeid som utredere, rådgivere, ledere, og saksbehandlerei forvaltningen, lokalt, regionalt og sentralt.

Studenter som søker på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusiv masteroppgaven. Ved studiestart gjennomføres det en samtale med studenten, og det settes opp en kortfattet læreplan. I læreplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet.

Valg av studieemner skal være en del av læreplanen. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til alt fra starten å tenke målbevisst på masteroppgaven slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres i form av arbeidskrav som i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.

Masterstudiet i moderne forvaltning (§5) er bygget opp omkring emner på 15 studiepoeng og en avsluttende Masteroppgave på 30 studiepoeng. I tillegg til tre obligatoriske emner tilbys et antall valgbare emner der fagmiljøet som tilbyr masterutdanningensamarbeider med andre fagmiljøer ved høgskolen om gjennomføringen. Valgemnene skal primært velges slik at det understøtter valg av tema for masteroppgaven.

Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra seminaret i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjenomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieforløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.

Studiet vil bli tilrettelagt for fleksibel læring og kan tas både som heltids- og deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være lagt til samlinger der både heltids- og deltidsstudentene møtes. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne vil være nettbasert.

Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet.

Det presiseres at det er obligatorisk frammøte på den samlingsbaserte undervisningen. Det kreves 75 % frammøte for å kunne gå opp til eksamen.

Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, dette er den mest effektive læringsform på dette nivået. Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener.

På en del emner er det lagt inn arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling.

Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.

Essayene vil normalt ha et omfang på 10 - 15 sider.

Oppgavene evalueres med karakterer A - F.

Ved evalueringen av Masteroppgavene skal det være ekstern sensor med høy fagkompetansepå fagområdet (jfr. høgskolens retningslinjer for kvalitetssikring).

På emnenivå vil ekstern vurdering komme inn på noe forskjellig måte, men alltid slik at emnet til sammen med hele studiet er gjenstand for ekstern bedømming.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

 Tilbake

 Til toppen