HiL > 2010/11 Studiehåndbok > Master i pedagogikk (kull 2010 - 2013)

Master i pedagogikk (kull 2010 - 2013)


Fagområde
Samfunnsvitenskap, humanistiske fag og juss
Avdeling
Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap
Kode
3012
Opptak
Lokalt opptak
Antall studiepoeng
120
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88102
Kontaktinformasjon

Studieleder Rune Hausstätter

Studiet passer for deg som allerede har en Bachelor i pedagogikk eller spesialpedagogikk, lærerutdanning evt. med PPU, eller førskolelærerutdanning. Studiet er også egnet for deg som har en utdanning som barnevernspedagog, sosionom, sykepleier eller vernepleier, med nødvendig tilleggsutdanning i pedagogikk.

På masterstudiet legger vi særlig vekt på at du skal tilegne deg en selvstendig og vitenskapelig reflektert forståelse av teoretiske og praktiske emner i studiet. Studiet gir innsikt og øving i vitenskapelig tenkning og i pedagogisk forskning. Studentene får anledning til å spesialisere seg innenfor ulike emner og forskningsområder i faget. Det kan eksempelvis være emner av teoretisk karakter innenfor pedagogisk filosofi og idéhistorie, eller emner knyttet til områder som skoleforskning, didaktikk og teknologi, og barn og unges oppvekst og sosialisering. Underveis i studiet arbeider studentene med problemorienterte oppgaver innenfor de ulike emnene. Hvert av emnene avsluttes med en eksamen.

Studiet vil gi deg gode forutsetninger for å drive kreativt utviklingsarbeid i offentlige eller private organisasjoner eller andre kontekster for læring. Studiet danner også basis for videre forskning i faget.

Pedagogikkstudiene ved HiL sin gruppe på Facebook.

Forelesningsoversikt høst 2010:

Emnet Ideologi, reform og juridiske perspektiver

  • Forelesningstidspunkter: torsdag 17.15-21.00, fredag 09.15-15.00
  • Forelesninger: 26-27 august, 9-10 september, 23-24 september, 7-8 oktober, 4-5 november (eksamen innleveres: 22 november)

Emnet vitenskapsteori og metode

  • Forelesningstidspunkter: mandag 17.15-21.00, tirsdag 09.15-15.00
  • Forelesninger: 30-31 august, 6-7 september, 20-21 september, 4-5 oktober, 25-26 oktober, 1-2 november, 29-30 november (eksamen innleveres: 16 desember)


Studiemodell Master i pedagogikk

Master i pedagogikk: (heltid)

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V)
PED3001/2 Vitenskapsteori og forskningsmetode
(Masternivå)
15 O 15      
SPE3003/1 Ideologi, reform og juridiske
perspektiver
15 O 15      
PED3011/1 Pedagogisk filosofi og teori 15 O   15    
PED3009/1 Didaktikk 15 O   15    
PED3012/1 Masteroppgave i pedagogikk 60 O     30 30
Sum: 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Master i pedagogikk: (deltid)

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
PED3001/2 Vitenskapsteori og forskningsmetode
(Masternivå)
15 O 15              
PED3011/1 Pedagogisk filosofi og teori 15 O   15            
SPE3003/1 Ideologi, reform og juridiske
perspektiver
15 O     15          
PED3009/1 Didaktikk 15 O       15        
PED3012/1 Masteroppgave i pedagogikk 60 O         15 15 15 15
Sum: 15 15 15 15 15 15 15 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

VisSe hele studieplanen..

Heltid/deltid
Heltid/deltid
Studielengde
2 år
Grad/kompetanse
Masterstudium
Kull
2010/2012
Studiestart
07.09.2010
Studiested

Lillehammer

Faglig innhold

Masterstudiet i pedagogikk har et omfang på 120 studiepoeng. Det kan gjennomføres både som heltidsstudium over 2 år eller som deltidsstudium over lengre tid, inntil 5 år.

Studiestruktur

1 år

Høst

Vår

Vitenskapsteori og forskingsmetode (15 stp)

Ideologiske, reform- og juridiske perspektiver (15 stp)/(mulighet til 15 stp valgemne/innpass av annen utdanning)*

Pedagogisk teori og filosofi (15 stp)

Didaktikk (15 stp)

2 år

Høst

Vår

MA oppgave (60/45 stp) (mulighet til 15 stp valgemne/innpass av annen utdanning)*

*) Det er foreløpig ikke planlagt å gjennomføre/undervise valgemner. Det er imidlertid mulig å få innpasset relevante emner.

Individuell læreplan
På den første samlingen vil det bli satt av tid til informasjon om studieplanen, studieforløpet, bruk av IT/ Fronter m.m. Her vil studentene få en oversikt over hva som forventes av dem og hvordan arbeidet organiseres. Studentene skal fylle ut individuell læreplan som angir den enkeltes studieforløp (heltid/ deltid).

Masteroppgaven

Arbeidet med masteroppgaven i studiet utgjør p.t 60 studiepoeng (med mulighet for 45 studiepoengs masteroppgave og et valgemne/innpasset emne på 15 sp). Oppgaven skal beskrive og analysere pedagogiske forhold gjennom en teoretisk eller empirisk undersøkelse. Den representerer et omfattende og selvstendig arbeid der et problem stilles opp og belyses vitenskapelig. Masteroppgaven kan bestå i en studie av teori og/eller bygge på et empirisk materiale. Tematisk skal oppgaven ligge innenfor det pedagogikkens fagområde. I de obligatoriske emnene i studiet er det mulig å utvikle tekster som understøtter studentenes temavalg for masteroppgaven.

Individuelle masteroppgaver bør være fra 80-120 sider (på 60 studiepoengs masteroppgave). Studenter kan også samarbeide om oppgaven. Dette innebærer i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt. Opplegget for masteroppgaven presenteres i en prosjektplan som godkjennes av studieleder for masterstudiet, og som danner grunnlag for oppnevning av veileder. Dette skjer vanligvis i løpet av andre semester, men det er anledning til å levere inn prosjektplanen for godkjenning allerede i første semester.

Arbeidskrav
Det er viktig at studentene tidlig i studiet begynner å formulere ideer og utkast til problemformulering. Derfor er det lagt inn to arbeidskrav i studiet knyttet til arbeidet med masteroppgaven. Det første arbeidskravet er lagt inn i første studieår med et seminar tidlig i høstsemesteret og et ved avslutningen av vårsemesteret. I disse seminarene skal studentene arbeide med utvikling av en prosjektplan for masteroppgaven. I det første seminar presenteres idéskisse for masteroppgaven, i det siste ferdig prosjektplan som danner grunnlag for oppnevning av veileder for masteroppgaven. Det andre arbeidskravet er lagt inn i andre studieår i form av to seminar, ett tidlig i høstsemesteret og et ved avslutningen av høstsemesteret. Studentene presenterer her framdriftsrapport for arbeid med masteroppgaven, og det holdes kurs knyttet til skriveprosessen og masteroppgaven som sjangerform. Alle seminarene strekker seg over en dag

Opptakskrav

Opptakskrav er bachelorutdanning, cand.mag. eller tilsvarende utdanning med minimum 180 sp. Krav til opptak er at utdanningen inneholder minimum 80 sp. pedagogikk eller spesialpedagogikk.

Avlagt allmennlærer-eller førskolelærerutdanning gir grunnlag for opptak. Bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie med tilleggsutdanning på minimum 30 sp. pedagogikk eller spesialpedagogikk gir også grunnlag for opptak.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng

Yrkesmuligheter

Masterstudiet i pedagogikk gir kompetanse for forskning og ulike typer pedagogisk arbeid innenfor offentlig og privat sektor i arbeidslivet. Ledelse og utviklingsarbeid innen organisasjoner, i næringslivet og i offentlige virksomheter, tilrettelegging for kompetanseutvikling og utredningsarbeid, forskning og undervisning på ulike nivå, er eksempler på arbeidsområder masterstudiet kvalifiserer for.

Videre utdanning

Masterstudiet kvalifiserer samtidig studentene for videre utdanning innen aktuelle doktorgradsprogrammer.

Undervisnings- og læringsmetode

Innholdet i de forskjellige emnene formidles og bearbeides gjennom forelesninger, veiledning, lesing av litteratur, seminararbeid, gruppediskusjoner, og endelig ved et avsluttende studentarbeid med påfølgende evaluering.

Studiet er ment tilrettelagt så fleksibelt at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, eller som et heltidsstudium. Det forutsettes at studentene har tilgang til Internett. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo og i ulik rekkefølge. Undervisningen vil bli organisert i samlinger som er tilgjengelig både for heltids- og deltidsstudenter, og den er lagt opp slik at studentene kan følge en eller flere emner parallelt i hvert semester. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/lærerne og studentene kunne skje via nett. Studentene komponer selv sitt studieforløp innen rammen av det emnetilbud som gis. Det er mulig å veksle mellom heltids- og deltidsengasjement i studiet ved å ta noen deler av studiet over lengre tid og andre på full tid. Det anbefales at deltidsstudenter under arbeid med masteroppgaven søker å få permisjon eller skjerming fra andre engasjement, slik at de i perioder kan arbeide konsentrert på heltid med oppgaven.

Eksamensform

Evalueringen skjer dels underveis i studiet ved avslutningen av hvert enkelt emne (15 sp), og ved en avsluttende muntlig samleeksamen på bakgrunn av masteroppgaven (60 sp ev. 45 sp)).

Masteroppgaven innleveres og vurderes ved avslutningen av studiet. Oppgaven vurderes av et sensorat på 2-3 personer der ekstern sensor inngår. Det gis bokstavkarakter på oppgaven. En avsluttende muntlig eksamen, knyttet til masteroppgaven og pensum, nyttes til justering av karakteren på masteroppgaven. Karakteren på masteroppgaven (avsluttende eksamen) oppgis separat på vitnemålet.

Back Tilbake   Back Til toppen
Sist oppdatert av: Arve Thorsberg 04.08.2010
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L