HiL > 2010/11 Studiehåndbok > Master i velferdsforvaltning (kull 2010 - 2012)
Studenttorget, 61 28 81 02, e-post: studenttorg@hil.no
Studiekoordinator: Hans Anders Hanslien, 61 28 75 46, e-post: hans.hanslien@hil.no
Fagansvarlig: Jan Andersen, Avdeling for helse- og sosialfag: 61 28 82 67, e-post: jan.andersen@hil.no
Velferdsforvaltning som studieemne er opptatt av hvordan sosiale- og helsemessige oppgaver søkes løst i organisasjoner og i et samspill mellom stat, kommune, lokalsamfunn, private tjenestetilbydere og brukerne. Velferdsforvaltningen omfatter her helse- og sosialsektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen. Studiet skal gi kompetanse om organisering og tilrettelegging av tjenester for å oppnå viktige mål og bli bedre tilpasset brukernes behov og ønsker. Dette krever kunnskap om hvordan velferd forvaltes i en situasjon med omstilling, endringer av arbeidsmåter og økt brukermedvirkning.
Sentrale tema er organisering av helse- og sosialtjenestene, hvordan omstillings- og endringsarbeid foregår innen offentlig sektor og hvordan aktører på forskjellige nivåer samspiller i løsningen av velferdsoppgavene, altså tverrfaglig eller tverretatlig samarbeid. Sentralt her er også samarbeid mellom offentlige virksomheter og ulike typer av private og frivillige aktører. Studiet skal gi innsikt i ulike modeller for organisering og omstilling innen helse- og sosialsektoren, med særlig vekt på betydningen for brukerne av tjenestene.
Studenter som har spesielle interesser knyttet til bestemte virksomhetsområder eller brukergrupper har muligheter til å følge opp disse gjennom å anvende teori og perspektiver som tas opp i studiet på konkrete områder eller brukergrupper.
Studiet gir kompetanse til deg som vil arbeide som leder eller rådgiver, med utviklings- eller utredningsarbeid, prosjektarbeid eller planlegging innen helse- og sosialsektoren eller arbeids- og velferdsforvaltningen på lokalt, regionalt eller sentralt nivå.
Studiet er fleksibelt tilrettelagt, og kan gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år, en kan også veksle mellom heltid og deltid i løpet av studiet. Studiene er bygd opp av ulike emner på 15 studiepoeng med avsluttende eksamen, samt en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng. Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis tre samlinger à 2 dager per emne (merk at samlingene høsten 2010 er over to og en halv dag). Heltidsstudenter tar to emner per semester, mens deltidsstudenter tar ett.
Tidspunkt for samlinger høsten 2010
1. samling:
Uke 34
23. - 25. Vitenskapsteori og forskningsmetode, kl. 10:15 (09:15) - 16:00 (11:30)
25. Felles studiestart for masterstudiene ved AHS, kl. 12:15 - 16:00
26. - 27. Partnerskap i velferd, kl. 10:15 (09:15) - 16:00
2. samling:
Uke 39
27. - 29. Vitenskapsteori og forskningsmetode, kl. 10:15 (09:15) - 16:00 (11:30)
29. - 01. Partnerskap i velferd, kl. 12:15 (09:15) - 16:00
3. samling
Uke 45
08. - 10. Vitenskapsteori og forskningsmetode, kl. 10:15 (09:15) - 16:00 (11:30)
10. - 12. Partnerskap i velferd, kl. 12:15 (09:15) - 16:00
Utenlandsopphold
Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.
Studiemodellen viser gjennomføring på heltid. Det kan inngås avtale med HiL om gjennomføring på deltid. Les mer i den fullstendige studieplanen.
Valgfrie emnerEksempler på valgemner - 15 sp:
Valgfrie emner tilbys hver vår under forutsetning at det melder seg tilstrekkelig antall studenter.
|
Master i velferdsforvaltning: Oppbygging/emnestruktur (Studentene skal velge 2 valgfrie emner. Disse arrangeres i utgangspunktet hver vår)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Alle samlinger er på Høgskolen i Lillehammer
Studiet er bygd opp slik:
Obligatoriske emner - høstsemester (tilsammen 45 studiepoeng):
Valgfrie emner - vårsemester (2 emner velges på tilsammen 30 studiepoeng):
Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, sosialt arbeid eller velferdsfag. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, førskolelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.
Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.
Karakterkravet kan fravikes etter individuell vurdering av søkers samlede kompetanse.
Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.
YrkesmuligheterMasterstudiet er et tilbud til personer som ønsker kunnskaper og ferdigheter for arbeid som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studentene skal tilegne seg kunnskaper til å lede velfersorganisasjoner og til å drive utviklingsarbeid innenvelferdsområdet.
Undervisnings- og læringsmetodeDet gis også mulighet for at studentene kan ta valgfrie emner ved en annen institusjon, disse emnene må søkes godkjent ved HiL. Det tilbys individuell veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av individuelle utdanningsplaner. I utdanningsplanen skal studenten synliggjøre hvordan vedkommende planlegger sin egen studieprogresjon. I utdanningsplanen bør studentene også skissere et ønsket opplegg for en masteroppgave. Hensikten med det siste er å sikre at vedkommende ønsker å skrive om et emne hvor han/hun kan få kompetent veiledning ved HiL. Men enda viktigere er det å sikre at studenten allerede fra starten arbeider målbevisst for å bygge opp kompetanse til oppgaven og den fordypning som her kreves, og også at en kan komme i gang med arbeidet så tidlig at det blir realistisk å følge normert studieplan.
En godkjent utdanningsplan danner utgangspunktet for en kontrakt mellom studenten og høgskolen.
Studiet er tilrettelagt slik at det kan tas både som deltidsstudium over lengre tid, og som heltidsstudium over to år. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ta ulike deler i ulikt tempo. Skillet mellom deltids- og heltidsstudier vil være fleksibelt, slik at det er mulig å veksle mellom dem ved å ta noen deler på fulltid og andre over lengre tid. Undervisning vil derfor bli organisert i samlinger som er tilgjengelige både for heltids- og deltidsstudenter. Dessuten vil en vesentlig del av kommunikasjonen mellom høgskolen/ lærerne og studentene skje via nett for begge studentkategoriene.
EksamensformSkriving av essay på en avgrenset problemstilling innenfor de respektive emnenes temaområde, vil være en viktig evalueringsform. Essayene kan være teoretiske drøftinger eller bruk av teori på empiri som enten er hentet fra egen praksis eller gjennom innsamling av data.
I tillegg brukes andre eksamensformer, f eks hjemmeeksamen med oppgitt tema, muntlig eller skriftlig skoleeksamen.
Essayene skal normalt ha et omfang på 10-15 sider.
Det vil på emnene også bli lagt inn arbeidskrav som inngår i evalueringen i den forstand at disse forutsettes godkjent for å kunne gå opp til eksamen Se for øvrig evalueringspunkt på hver emne.
Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).
Masteroppgaven
Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter (inntil 2 studenter) kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt.
Oppgaven evalueres av en kommisjon bestående av 2 sensorer, hvorav minst 1 er ekstern. Oppgaven skal forsvares ved en muntlig eksamen.
Muntlig eksamen
Det avvikles en individuell avsluttende muntlig eksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige eksamen skal studenten forsvare masteroppgaven.
Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig eksamen etter karakterskalaen A-F.
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer 1.10.06 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.