HiL > Film- og fjernsynsvitenskap
Studieleder:
Jan Anders Diesen
Årsstudiet i film- og fjernsynsvitenskap tilsvarer første studieår på Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap (se studiemodell). Studenter som etter avsluttet årsstudium ønsker å fortsette på Bachelor i Film- og fjernsynsvitenskap, søker samordna opptak og får ved opptak fritak for første studieår.
Studiet passer både for deg som er nysgjerrig på eventuelle videre studier innen dette området, eller for deg som ønsker å ta faget som et supplement til tidligere eller planlagt utdanning.
Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året får du kjennskap til og forståelse av levende bilder og audiovisuelle uttrykk.
Studenter som etter avsluttet årsstudium ønsker å fortsette på Bachelor i Film- og fjernsynsvitenskap, søker samordna opptak. Det gis da fritak for første studieår.
Studiet kan også inngå som en del av en skreddersydd bachelorgrad i kombinasjon med f. eks. kunsthistorie, teatervitenskap, litteraturvitenskap, mediepedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag.
Generell studiekompetanse eller på grunnlag av realkompetanse.
|
Årsstudium i Film- og fjernsynsvitenskap
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Film- og fjernsynsvitenskap gir studentene kunnskap om og forståelse av de levende bilders betydning i samtid og fortid, og utvikler evnen til å analysere filmer og fjernsynsprogram. Studentene lærer å problematisere og finne svar på spørsmål som: Hvordan er fortellinger bygget opp? Hvilke ulike filmatiske virkemidler tas i bruk? Hvilket budskap har enkelte filmer og fjernsynsprogram? Hvordan kan vi forstå og fortolke de ulike uttrykkene og filmstilene? I hvilken grad og på hvilken måte reflekterer film og fjernsyn samfunnet og kulturen, og hvordan påvirker mediene sine omgivelser? Og hvordan preger bransjens organisering og de økonomiske og politiske rammebetingelsene innhold og uttrykk i filmer og fjernsynsprogram? Gjennom analyse, historie og teori drøftes disse spørsmålene innen en rekke film- og fjernsynssjangere.
Utdanningen kan med senere fordypning åpne opp for yrkesområder hvor kjennskap til og forståelse av audiovisuell medier er en sentral kompetanse, f.eks. i videregående utdanning, kulturjournalistikk, jobber innen kulturadministrasjon og administrativt arbeid innen ulike medievirksomheter.
Studiet innledes med emnet Filmhistorie. Her behandles temaer som tysk ekspresjonisme, sovjetisk montasjefilm, franske nye bølger, italiensk neorealisme, norsk filmhistorie og nye Hollywood. Senere på høsten følger emnet Fjernsyn, som konsentrerer seg om fjernsynets historie, sentrale TV-sjangere samt fjernsynets utvikling i dagens digitale omgivelser. Vårsemesteret innledes med emnet Film- og fjernsynsbransjen hvor studentene får en grundig innføring i organisering, produksjonsformer og de økonomiske og politiske rammebetingelser for dagens film- og TV-bransje. Året avsluttes med emnet Film- og fjernsynsanalyse hvor ulike teoretiske innfallsvinkler presenteres og anvendes i analyse av filmer og fjernsynsprogrammer.
Studieprogrammet inneholder følgende emner i kronologisk rekkefølge: Filmhistorie (20 sp), Dokumentar (10 sp), Visuell analyse (15sp) og Fjernsynsgenre (15 sp). Til sammen utgjør emnene både en separat årsenhet i Film-og fjernsynsvitenskap og et obligatorisk første år for studenter på bachelor i Visuell Kultur. De ulike emnene er dermed basis for fordypningsemner som tilbys annet og tredje studieår.
Undervisnings- og læringsmetodeUndervisningen kombinerer forelesninger, analyseseminar, skriftlig/muntlig veiledning, visning av filmer og fjernsynsprogram, ekskursjon (f.eks. IDFA Amsterdam) samt skriftlige gruppe-og individuelle oppgaver.
EksamenTil avsluttende eksamen blir de ulike emnene vurdert på forskjellig måte. Se under det enkelte emne for detaljer.
Videre utdanningStudiet kvalifiserer for videre studier innenfor Film- og fjernsynsvitenskap. Det kan også danne et faglig grunnlag for studier innen praktiske film- og fjernsynsutdanninger.
YrkesmuligheterUtdanningen kvalifiserer til yrkesområder der kjennskap til og forståelse av de levende bilder og audiovisuelle uttrykk er en viktig kompetanse, f eks. mediepedagogikk, kulturjournalistikk og arbeid innen kulturadministrasjon og praktisk medievirksomhet.