Bachelorutdanningen i film -og fjernsynsvitenskap fokuserer på (audio)visuelle uttrykk i film og fjernsyn og hvordan disse fungerer i kultur- og samfunnsliv. Både som underholdning, kunst og meningsytring tar de visuelle mediene pulsen på samtiden og bidrar til fortolkningen av vår fortid.

To utdanningsspor

Bachelorstudiet i film- og fjernsynsvitenskap har to ulike utdanningsspor. Første studieår, som gir en grunnleggende innføring i mediene film og fjernsyn, består av emner som er obligatoriske. I tredje semester er også Aktuelt prosjektemne og Ex.phil. obligatorisk, mens det videre studieforløpet er organisert i to ulike utdanningsspor. Studentene kan her velge blant ulike dybde- og breddeemner.

Spor 1 består av emnene Nordisk film (Nordic/Scandinavian Cinema?), Musikk og lyd i film og fjernsyn og Sjanger i film og TV-drama. De to siste alternerer annet hvert år. Dette sporet har en akademisk innretning med fokus på historie, teori og analyse av filmer, fjernsynsprogram og nye digitale formidlingsformer.

Spor 2 består av emnene Kritikk og kulturformidling og Videoproduksjon (Video Production?) og er mer praktisk orientert mot formidlings- og produksjons­ferdigheter.

Fordypningsemnene som tilbys i film og fjernsyn er: Nordisk film (15 sp), Musikk og lyd i film og fjernsyn (15 sp), Sjanger i film og TV-drama (15 sp), Kritikk og kulturformidling (15 sp), Videoproduksjon (15 sp).

Emnene som tilbys vurderes kontinuerlig og HiL forbeholder seg retten til å gjøre endringer i studieplaner.

I tillegg til dybdeemnene innen film- og fjernsynsvitenskap er det obligatorisk med minimum 30 sp breddeemner (breddefag) i BA-graden. Disse bør utdype ulike aspekter ved film- og fjernsynsfagene, og kan på den måten supplere de ulike utdanningssporene i forhold til interesse og yrkesplaner. Aktuelle breddefag kan være:

• Andre kunst- eller kulturfag
• Historie- eller samfunnsfag
• Pedagogikk eller andre undervisningsfag
• Økonomisk/administrative fag
• Organisasjon og ledelse

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven (20stp) er det avsluttende emnet på Bachelor i Film- og fjernsyns­vitenskap). Oppgaven kan være enten teoretisk eller praktisk. Den teoretiske oppgaven er et større selvstendig skriftlig arbeid (20-25s). I samråd med veileder velger studentene et tema for oppgaven innenfor området film/fjernsyn.

Den praktiske BA-oppgaven er knyttet til en praksisperiode i en mediebedrift valgt ut av HiL. I tillegg til en praksisrapport fra arbeidsplassen skal studentene skrive en oppgave basert på erfaringene fra praksisen og drøfte disse i lys av relevant teori. Det må søkes særskilt om opptak på praktisk BA-oppgave. Det tas opp 5 studenter årlig.

For å kunne begynne på bacheloroppgaven må studentene ha gjennomført ex.phil (10 sp), ex. fac I (5 sp) og ex. fac II (5 sp).

Læringsutbytte

Kunnskapsmål

• Studenten har grunnleggende kunnskaper om film- og fjernsynsmedienes historie, samt de ulike teoretiske perspektiver og analytiske metoder som kan legges til grunn for å forstå disse medienes estetiske og samfunnsmessige betydning.
• Studenten har innsikt i sammenhengene mellom de audiovisuelle medienes uttrykksformer og de institusjonelle, samfunnshistoriske, teknologiske og kulturhistoriske rammebetingelser for disse.
• Studenten har god innsikt i film- og fjernsynsbransjens produksjons- og distribusjonsformer og forstår den dynamikken mellom det nasjonale og det internasjonale som preger dagens medieproduksjon.

Ferdighetsmål

• Studenten kan reflektere kritisk over de audiovisuelle medienes funksjon i dagens samfunn.
• Studenten kan anvende ulike metoder og teoretiske perspektiver i konkrete analyser av medienes innhold, produksjon og funksjon (spor 1).
• Studenten har grunnleggende ferdigheter i praktisk video- og formidlingsarbeid (spor 2).
• Studenten kan finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og kan anvende dette i ulike arbeidsoppgaver.
• Studenten kan anvende faglig kunnskap og analytiske ferdigheter til å håndtere praktiske oppgaver og utfordringer, og kan bidra til reflekterte valg i praktisk problemløsning innen­for fagfeltet.

Generell kompetanse

• Studenten kan planlegge og gjennomføre selv­stendige oppgaver innen gitte frister.
• Studenten kan reflektere kritisk over temaer og spørsmål innenfor sitt fagområde og formidle fagstoffet fra studiet skriftlig som muntlig.
• Studenten har et bevisst forhold til de etiske problemstillinger medienes praksis reiser i forhold til individ og samfunn.
• Studenten kan samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeider og også forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger.

I andre og tredje år velger studentene fordypningsemner og breddeemner.

Fordypningsemnene som tilbys i film og fjernsyn er: Nordisk film (15 sp), Musikk og lyd i film og fjernsyn (15 sp), Sjanger i film og TV-drama (15 sp), Kritikk og kulturformidling (15 sp), Television and new media (15 sp).

Emnene som tilbys vurderes kontinuerlig og HiL forbeholder seg retten til å gjøre endringer i studieplaner.

For å kunne begynne på bacheloroppgaven (25 sp) i tredje året må studentene ha valgt og gjennnomført minst et av de teoretiske dybdeemnene (Dvs. minst et av emnene Medier og samfunn, Nordisk film og Musikk og lyd i film og fjernsyn)

Undervisningen kombinerer forelesninger, analyseseminar, skriftlig/muntlig veiledning, visning av filmer og fjernsynsprogram samt gruppeoppgaver og individuelle oppgaver.

Hvert emne har en avsluttende eksamen (se under hvert enkelt emne for detaljer). På de praktisk-teoretiske emnene Videososiologi og Videoproduksjon vil det være en evaluering av praktisk arbeid/produkt til avsluttende eksamen.

Studentene leverer som oftest gruppearbeid eller individuelt arbeid som arbeidskrav. Disse arbeidskravene blir bedømt som godkjent/ikke godkjent. Oppgavene må godkjennes før studentene får gå opp til eksamen.

Studentene skal kunne finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærere og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Studiet kvalifiserer for videre utdanning på masternivå ved Høgskolen i Lillehammer (Master i film- og fjernsynsvitenskap) eller ved andre institusjoner i Norge.

Utdanningen kvalifiserer til yrkesområder hvor kjennskap til og forståelse av audiovisuell medier er en sentral kompetanse, f.eks. videregående utdanning, kulturjournalistikk, jobber innen kulturadministrasjon og administrativt arbeid innen ulike medievirksomheter.