Obligatoriske emner

• Innovasjon i tjenesteyting
• Entreprenørskap og utviklingsaktører
• Næringspolitikk og næringsutvikling
• Vitenskapsteori og metode

Valg-/spesialiseringsemner (Tilbudet av valgemner kan variere noe mellom ulike semestre).

• Forbrukeratferd
• Ledelsesteorier
• Organisasjonsutforming i offentlig sektor
• Flernivåstyring og EU/EØS-forvaltning

Masteroppgave

• Masteroppgave (30)

Se studiestrukturen over som viser oppbyggingen av masterstudiet.

De tre obligatoriske emnene Entreprenørskap og utviklingsaktører, Næringspolitikk og næringsutvikling, og Innovasjon i tjenesteyting etablerer dette studiets faglige substans. Disse emnene blir tilbudt på første år.

Andre år kjennetegnes av valgemner eller spesialiseringsemner. Gjennom valgemner kan studenten orientere seg i flere andre fagområder mens gjennom valg av spesialiseringsemne kan studenten fordype seg i en bestemt faginnretning. Etter individuell søknad og vurdering kan også andre emner som blir tilbudt på HiL, eller andre læresteder i inn- og utland, velges. Studenten kan ha ulike grunner for å ta de valgfrie emnene et annet sted, for eksempel ønsket om et utenlandsopphold. Den internasjonale gründerskolen er forhåndsgodkjent som valgemne på dette masterstudiet.

Det siste obligatoriske emnet, Vitenskapsteori og metode, kommer allerede i andre semester og blir lagt opp slik at det støtter mest mulig opp om masteroppgaven. Kurset bygger på at studentene har grunnleggende kunnskap i metode fra bachelorutdanningen. Det tas både hensyn til at store deler av studentgruppa vil ha bakgrunn i økonomisk administrative fag og at studentgruppa ikke har ren disiplinbakgrunn.

Generell eller spesialisering

Det er muligheter for at studenter kan velge mellom en generell MAIN og en MAIN med spesialisering. Se studiestrukturen for hver av disse nedenfor. Forskjellen mellom disse to masterene er at i den generelle MAIN, kan du velge en problemstilling for masteroppgaven fritt fra et bestemt emne gitt på studiet mens i den spesialiserte MAIN, skal du velge en problemstilling med utgangspunkt i det emnet som er valgt som spesialiseringsemnet. Det er to spesialiseringsretninger som tilbys på MAIN: 1) MAIN med spesialisering i reiselivsfag og 2) MAIN med spesialisering i organisasjons- og ledelsesfag. 

Studiestruktur for generell MAIN (120 studiepoeng)

* Valgemner: 1) Ledelsesteorier, 2) Forbrukeratferd, 3) Organisasjonsutforming i offentlig sektor, og 4) Flernivåstyring og EU/EØS-forvaltning. Tilbudet av valgemner kan variere noe mellom ulike semestre.

# I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven arrangeres det 2-3 obligatoriske oppgaveseminarer.

Studiestruktur for MAIN med spesialisering (120 studiepoeng)

^a Studenter som velger MAIN med spesialisering i reiselivsfag skal ta emnet Forbrukeratferd.
^b Studenter som velger MAIN med spesialisering i organisasjons- og ledelsesfag skal ta emnet Ledelsesteorier.

* Valgemner: 1) Ledelsesteorier, 2) Forbrukeratferd, 3) Organisasjonsutforming i offentlig sektor, og 4) Flernivåstyring og EU/EØS-forvaltning. Tilbudet av valgemner kan variere noe mellom ulike semestre og være avhengig av hva du velger som spesialiseringsemne.

# I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven arrangeres det 2-3 obligatoriske oppgaveseminarer.

Spesielt om integrering av masteroppgave

Allerede fra det tredje semesteret blir det arrangert masteroppgaveseminarer der de studentene som velger å ta studiet som heltidsstudent møter til obligatorisk oppstarten av masteroppgavearbeidet. Her skal det legges vekt på valg av tema/problemstilling for masteroppgaven. På disse seminarene vil det være fagpersoner med både teoretisk og metodekompetanse slik at studentene får tilbakemelding på deres forskningsarbeid ut ifra disse to ulike perspektivene.

Det blir organisert 2-3 samlinger. På disse samlingene vil det bli krevd innlevert prosjektskisse. Etter bestått prosjektskisse, vil studentene bli tildelt veiledere.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller maks. av to studenter sammen.

Før masteroppgaven skrives skal studentene ha gjennomført det obligatoriske emnet i vitenskapsteori og metode, der studentene får den nødvendige faglige skolering til å skrive en slik oppgave.

Rettighet i forhold til å få evaluert masteroppgaven

Alle emner må være bestått før studentene får rett til evaluering av sin masteroppgave.

De som får opptak til studiet, skal i samråd med studieveileder sette opp en kortfattet, individuell utdanningsplan. I utdanningsplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre de spesielle målene hun/han vil realisere gjennom studieprogrammet. Valg av emner/spesialisering skal være en del av utdanningsplanen. Studentene blir videre oppfordret til å starte tankeprosessen omkring masteroppgaven allerede fra første semester.

Masterstudiet i innovasjon og næringsutvikling har et omfang på 120 studiepoeng og kan gjennomføres som heltidsstudium over 2 år. Studiet kan også gjennomføres som deltidsstudium over et lengre tidsrom, men er ikke spesielt tilrettelagt for fjernundervisning ut over vanlig bruk av Fronter. Deltidsstudenter bør derfor primært bo i pendleravstand til Lillehammer og ha avtale med arbeidsgiver om mulighet for å følge deler av undervisninga.

Undervisningsspråket er i all hovedsak norsk. Studentene skriver sine arbeider på norsk, et annet skandinavisk språk – eller på engelsk.

Tilstedeværelsesplikt samlinger

Frammøtet på samlingene er obligatorisk, dvs. at studentene må ha godkjent 75% frammøte for å ha eksamensrett. Mellom samlingene arbeider studentene med obligatorisk arbeidskrav.

Hvert emne er evaluert etter det prinsippet at hjemmeoppgaver skal følges opp med muntlig høring som viser at kandidaten kan innestå for oppgaven. Det kan være maksimalt to kandidater som skriver felles oppgave. Muntlig eksamen skal også være en prøving i pensum dersom det ikke er en dagseksamen som tjener dette formålet. Arbeidskrav som er en forutsetning for å gå opp til eksamen, blir supplert med skoleeksamen. Slike arbeidskrav kan være både individuelle og gruppebasert.

Den skriftlige masteroppgaven avsluttes med en muntlig eksamen som bedømmer både den skriftlige og muntlige prestasjonen, men der den skriftlige teller avgjort mest. Ved masteroppgaveeksamen nedsettes det en eksamenskommisjon på to medlemmer, bestående av en intern faglærer og en ekstern fagperson med høy kompetanse på området. Veileder inngår ikke i eksamenskommisjonen.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høy kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Både en fullført generell MAIN og MAIN med spesialisering (tilsvarende 120 studiepoeng) kvalifiserer til opptak på relevante PhD-studier. En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet muligheter for jobber innen FOU-relatert virksomhet og høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået.

Arbeidsmarkedet for masterkandidatene er:

• Innovasjons-, næringsutviklings- og virkemiddelapparatet som eies og drives av det offentlige, som for eksempel Innovasjon Norge, Næringsdepartementene, Fylkeskommunenes Næringsavdelinger, Fylkesmennenes landbruksavdelinger osv, næringslivsmedarbeidere i kommunene og interkommunale nærings- og utviklingsselskaper.
• FoU- systemet, det vil si i forsknings- og utviklingsorganisasjoner som høgskolene, forskningsstiftelsene, kunnskaps- innovasjons- og inkubatorparker og lignende
• Privat næringsutviklingssektor som bankenes næringsavdelinger, konsulentselskaper, næringsutviklingsselskaper, destinasjonsselskaper og som næringsutviklings- og samfunnskontaktansvarlige i private selskaper og næringsutviklingsansvarlige i ulike typer fag- og interesseorganisasjoner.

Dette er det vi vil kalle hovedmålgrupper i det arbeidsmarkedet som vi vil kvalifisere våre studenter for, men erfaringsmessig vil slike kandidater kvalifisere seg for et bredt spekter av jobber gjennom ulike kombinasjoner av utdanning, praksis og interesser. Vi ser for eksempel for oss at dette er et studium som kvalifiserer godt for næringslivsjournalistikk, informasjonsarbeid og arbeid i internasjonale organisasjoner som arbeider med næringslivsspørsmål.