Internasjonale studier med historie er et flerfaglig studium av det som ofte omtales som det internasjonale systemet og hvordan dette har utviklet seg fra dannelsen av statssystemet og frem til i dag. Det stilles spørsmål om hvordan stater og andre internasjonale aktører forstår sine interesser og hvilke typer av makt som kan være avgjørende for å fremme slike interesser. Stater har vært og er fortsatt fundamentale aktører på den internasjonale arenaen, men studiet diskuteres også betydningen som andre internasjonale aktører har hatt og i økende grad har.

Årsaker til krig, forutsetninger for fred og forståelse av sosiale, økonomiske og kulturelle forskjeller i en verden i stadig endring er sentralt i studiet. Hvordan samarbeider land og hva betyr det for borgerne? Hvorfor blir det krig og hva er betingelsene for fred? Hvorfor har noen land blitt rike velferdssamfunn, mens andre preges av fattigdom og store sosiale forskjeller? Hva er globalisering og hvordan påvirker den oss?

Å forstå og forklare de komplekse sammenhengene mellom samarbeid og konflikt som kjennetegner utviklingen i verdenssamfunnet er utfordrende. Det krever innsikt i historie så vel som i samfunnsvitenskapelig teori og metode. Internasjonale studier med historie kombinerer historiefaglige og samfunnsvitenskapelige perspektiver. I studiet analyseres både historiske hendelser samtidig som samfunnsfaglige teorier og forklaringsmodeller står sentralt.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet begynner med et obligatorisk todagersseminar hvis formål er å bli kjent, å avklare gjensidige forventninger og å gi studentene en forberedelse til studiet.

ISH består av ni emner à 15 studiepoeng samt et metodeemne på 10 studiepoeng og en selvvalgt bacheloroppgave på 15 studiepoeng i siste semester. I tillegg kommer studieforberedende fag (ex.phil og ex.fac) på 20 studiepoeng, som i hovedsak fullføres i løpet av første semester.

Læringsutbytte:

Kunnskapsmål:

Ved fullført studium kjenner studentene til sentrale begreper og teorier for å forstå, beskrive og drøfte det internasjonale systemet og dets utvikling. De har også innsikt i viktige internasjonale institusjoner og deres plass i det internasjonale systemet. Videre har de grunnleggende innsikt i teorier om internasjonale relasjoner og teorienes anvendelsesområde. De kjenner til historiske prosesser, revolusjoner og kriger som har preget internasjonal samfunnsutvikling. Studentene kjenner også til prinsippene for vitenskapelig analyse.

Ferdighetsmål:

Ved endt studium kan studentene forklare viktige historiske hendelser og analysere sentrale trekk ved det internasjonale systemet ved å anvende ulike teoretiske perspektiver. De kan finne fram til kilder og litteratur for å tilegne seg kunnskap om historiske prosesser og temaer i internasjonal politikk. De kan utvikle egne problemstillinger innenfor studiets fagområder og foreta bevisste metodevalg. De kan også utvise kildekritikk og følge faglige normer for henvisningsskikk. Til sammen gir dette studentene ferdigheter til å gjennomføre selvstendige faglige arbeider og til å vurdere andres faglige arbeider.

Generell kompetanse:

Ved endt BA-studium kan studentene planlegge og gjennomføre selv­stendige arbeider innen gitte frister. De kan reflektere kritisk over temaer og spørsmål i studiets emner. De kan anvende faglige begreper og metoder på sine historiske og internasjonale interessefelt og i annen samfunns­analyse. De kan integrere kunnskap fra ulike kilder og fagretninger. De kan også samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeider og også forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger.

De pedagogiske metodene skal gi studentene både kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner. Studiet har ulike pedagogiske metoder.

Forelesninger introduserer studentene til sentrale temaer og begreper, og gir grunnleggende forståelse av studiets ulike tematiske områder.

Seminarene gjennomføres på ulike måter og har ulike formål. Noen seminarer vektlegger diskusjon av sentrale spørsmål og temaer i emnet for å oppøve selvstendig refleksjon. Andre seminarer vektlegger muntlige presentasjoner, gjerne gruppevis, for å fremme muntlig formidlingskompetanse – også gjennom bruk av IKT. I noen seminarer vil oppgaveskriving og vurdering av medstudenters arbeider stå sentralt. Tekstanalyse og drøfting av tekster vil være et element i enkelte seminarer for å oppøve evnen til å forstå, tolke og anvende tekster.

Gjennom individuelle og kollektive skriftlige innleveringer skal studentene trenes i oppgaveskriving, i bruk av relevante fagkilder og i henvisningsskikk. For å oppnå denne type ferdigheter får studentene tilstrekkelig anledning til å øve. De får også vurderinger av sine arbeider.

Studentene må bestå arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen. Alle emner har arbeidskrav. Arbeidskravene varierer mellom oppmøte i seminar, muntlige presentasjoner i seminar og kollektiv og individuell innlevering av skriftlige arbeider. Vurderingsformene er skoleeksamen, skriftlig hjemmeeksamen med og uten muntlig eksamen og ulike former for muntlig eksamen. Det er et mål å ha varierte vurderingsformer.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innenfor historie og internasjonale studier og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek vil samarbeide om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.

 Se for øvrig overfor i rubrikken for studiets mål.

Hvert emne vil bli evaluert gjennom kontinuerlig kontakt med tillitsvalgte i studieutvalg, og gjennom skriftlige underveis- og sluttevalueringer. Og registrerte avvik i evalueringene vil bli fulgt opp med tiltak etter diskusjon i studieutvalget.

Studiet passer for personer som er interessert i historie og internasjonale spørsmål. Studiet kvalifiserer for tverrfaglige masterstudier og masterstudier innen historie og samfunnsfag i inn- og utland.

Kandidater med en bachelorgrad i internasjonale studier med historie har kompetanse til å utføre arbeidsoppgaver i offentlig sektor, frivillige organisasjoner og i næringslivet.