Læringsmål/læringsutbytte for studiet

• Kunnskapsmål: Med fullført studium kjenner studentene til sentrale begreper og teorier for å forstå noen bestemte særtrekk ved dagens internasjonale system. De har også innsikt i viktige internasjonale institusjoner og deres plass i det internasjonale systemet. De kjenner også til årsaker til verdenskrigene og krigenes forløp samt fremveksten av ekstremistiske ideologier. De kjenner til grunnleggende vitenskapshistoriske og vitenskapsteoretiske spørsmål.

• Ferdighetsmål: Studentene kan søke etter faglige kilder og vurdere kvaliteten på ulike kildetyper, særlig forskjellene mellom primær- og sekundærkilder. De kan bruke ulike teknikker og tradisjoner i fortolkningen av tekster (hermeneutikken), og de har et bevisst forhold til behovet for språklig presisjon i sine egne arbeider, både skriftlig og muntlig.

• Kompetanse: Studentene kan samarbeide om faglige oppgaver og gjøre vurderinger av andres arbeider. Studentene kan anvende faglige begreper for å forklare utvalgte historiske og internasjonale temaer.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet begynner med et obligatorisk todagersseminar ,der formålet er å bli kjent, avklare gjensidige forventninger og å gi studentene en forberedelse til studiet.

Årsstudiet består studie­forbered­ende fag (ex.phil og ex.fac I) på 15 studiepoeng og tre emner à 15 studiepoeng. De tre emnene er et introduksjonsemne til internasjonale studier, Internasjonal politikk og Verdenskriger og ekstremisme (perioden 1914–1945). De studieforberedende fagene og introduksjonsemnet fullføres i løpet av første semester.

Studiet er et utpreget lesefag: Studentene må sette seg godt inn i pensumlitteraturen og den anbefalte tilleggslitteraturen. Forelesningene (normen er en dobbelttime fire dager pr. uke) er et viktig sammenbindende element i studiet. Her handler det ikke bare om å gjennomgå et fastsatt pensum, men vel så mye om å problematisere stoffet. Et viktig poeng er å bringe studentene i kontakt med forskningens verden, gjerne med basis i forelesernes egen forskning. De hovedsynspunktene som diskuteres i forelesningene inngår som del av det som tradisjonelt kalles pensum.

Trening i litteratursøking og selvstendig skriftlig framstilling står sentralt i studiet. Erfaringsmessig gir dennemåten å arbeide på godt læringsutbytte. I løpet av året skriver studentene fire hjemmeoppgaver over temaer godkjent av faglærerne, og med veiledning.

 Se under den enkelte emnebeskrivelse for detaljer.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innenfor historie og internasjonale studier, og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærer og bibliotek vil samarbeide om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.

Hvert emne vil bli evaluert gjennom kontinuerlig kontakt med tillitsvalgte i studieutvalg, og gjennom skriftlige underveis- og sluttevalueringer. Og registrerte avvik i evalueringene vil bli fulgt opp med tiltak etter diskusjon i studieutvalget.