HiL > Sosial- og velferdsfag

Sosial- og velferdsfag

Master i sosial- og velferdsfag (kull 2013 - 2015)
Studielengde
2 år/4 år
Heltid/ deltid
Heltid/ deltid
Antall studiepoeng
120
Grad/ kompetanse
Master

Opptak

Lokalt opptak
Kode
3010
Avdeling
Avdeling for pedagogikk- og sosialfag
Kull
2013-2015
Tidligere års studieplaner
2012/2014
2011/2013
Kontaktinformasjon
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88102

Studieleder: 
Ole Petter Askheim

Studiekoordinator:
Hans Anders Hanslien

Studiet ser på sammenhengen mellom samfunnsendringer, velferdssystemer og velferdsordninger. Studentene lærer om hvilke konsekvenser endringer har for velferdstjenestenes brukere og for samfunnsborgerne mer generelt.

Studiet gir deg innsikt i bakgrunnen for og utviklingen av dagens velferdssamfunn. Det rettes spørsmål om hvilke konsekvenser samspillet mellom ulike velferdspolitiske aktører og ulike organisasjonsformer i velferdsstaten har. En viktig side av dette er hvordan velferdstjenestene fungerer for brukerne.

Studiet gir kompetanse til deg som skal arbeide i ulike fagstillinger, som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det passer også for deg som vil drive utviklingsarbeid innen velferdsområdet.

Masteren består av fire obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.

Studiet er fleksibelt tilrettelagt, og kan gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. En kan også veksle mellom heltid og deltid i løpet av studiet. Studiet er bygd opp av ulike emner på 15 studiepoeng med avsluttende eksamen, samt en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng. Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger pr emne. Heltidsstudenter tar to emner pr. semester, mens deltidsstudenter tar et.

Viktige nøkkelord for masteren er velferdstjenester, velferdssamfunn, tverrfaglig, brukerorientering, utviklingsarbeid.



Opptakskrav


Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, sosialt arbeid eller velferdsfag. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, førskolelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Annen relevant utdanning utover opptakskravet kan trekkes inn dersom dette gir et bedre snitt. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Karakterkravet kan fravikes etter individuell vurdering av søkers samlede kompetanse.

Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.

Oppbygging/emnestruktur: Master i sosial og velferdsfag (Deltid)

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(Høst) S2(Vår) S3(Høst) S4(Vår) S5(Høst) S6(Vår) S7(Høst) S8(Vår)
SBU3001/1 Velferdsstaten: Utviklingstrekk,
institusjoner og profesjoner
15 O 15              
1MABARNE/1 Barnevernsfaglig utredningsarbeid 15 V   15            
1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn,
unge og deres familier
15 V   15            
1MAKOMSA/2 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster 15 V   15            
PAD3001/2 Politikk, planlegging og partnerskap 15 V   15            
SBU3006/2 Perspektiver på arbeid med utsatte
barn, unge og deres familier
15 V   15            
SVF3002/1 Arbeidsinkludering og sosialfaglig
arbeid
15 V   15            
SVF3001/1 Marginalisering og sosialfaglig arbeid 15 O     15          
1MAVELOR/2 Velferdens organisering 15 O       15        
1MAVITEN/1 Vitenskapsteori og forskningsmetode
(MASBU/MAVFF/MAPED/MASPE)
15 O         15      
VFF3008/1 Masteroppgave i sosial- og velferdsfag 45 O           15 15 15
Sum: 15 15 15 15 15 15 15 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Struktur/emneoppbygging: Master i sosial-og velferdsfag (Heltid)

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V)
SBU3001/1 Velferdsstaten: Utviklingstrekk,
institusjoner og profesjoner
15 O 15      
SVF3001/1 Marginalisering og sosialfaglig arbeid 15 O 15      
1MAVELOR/2 Velferdens organisering 15 O   15    
SVF3002/1 Arbeidsinkludering og sosialfaglig
arbeid
15 V   15    
1MABARNE/1 Barnevernsfaglig utredningsarbeid 15 V   15    
1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn,
unge og deres familier
15 V   15    
1MAKOMSA/2 Kommunikasjon i profesjonelle kontekster 15 V   15    
SBU3006/2 Perspektiver på arbeid med utsatte
barn, unge og deres familier
15 V   15    
PAD3001/2 Politikk, planlegging og partnerskap 15 V   15    
1MAVITEN/1 Vitenskapsteori og forskningsmetode
(MASBU/MAVFF/MAPED/MASPE)
15 O     15  
VFF3008/1 Masteroppgave i sosial- og velferdsfag 45 O     15 30
Sum: 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Masterstudiet i sosial- og velferdsfag har som mål å utdanne kandidater med solid kunnskap om samspillet mellom samfunnsendring, velferdssystemer/-ordninger og konsekvenser for borgere og brukere. Studiet vil gi innsikt i bakgrunn for og utvikling av dagens velferdssamfunn og samspillet mellom ulike aktører, organiseringen av sosial og velferdstjenestene, hvordan tjenestene fungerer for brukerne og handlingsgrunnlaget for sosialfaglig arbeid, samt hvordan det kan stimuleres til endrings – og utviklingsarbeid.

Masterstudiet består av fire obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.

Kunnskaper
Etter fullført utdanning skal studenten:

  • ha bred oversikt over fagområdet sosial- og velferdsfag
  • ha inngående kjennskap til relevante teorier innen fagområdet
  • ha spesialisert innsikt innen masteroppgavens tema
  • kunne anvende kunnskapen og løfte fram nye problemstillinger innen fagfeltet
  • kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. 

Ferdigheter
Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

  • analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagområdet
  • arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • anvende relevante metoder i forsknings- og utviklingsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
  • analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • forholde seg reflektert og kritisk til debatter innen fagfeltet, egen og andres forskning, samt ulike informasjonskilder
  • iverksette nyskapning og innovasjon innenfor fagfeltet 

Generell kompetanse
Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

  • formidle et selvstendig arbeid og andre faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagfeltet til spesialister og allmennheten
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og prosjekter
  • bidra til nytenking og innovasjonsprosesser

Entrenørskapskompetanse

Tilnærmingen til store deler av undervisningen er basert på en entreprenøriell tilnærming til læring. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og fordrer både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte) læresituasjoner.

Studiet har videre som mål at studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre på en ansvarlig og gjennomføringsdyktig måte.

Fordypning/spesialisering

Fordypningen i programmet kan rettes mot individnivået, systemnivået, spesifikke grupper i befolkningen eller bestemte faser i et livsløp.

Undervisnings- og læringsmetode

I tillegg til tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger og litteraturstudier, vil det legges vekt på studieformer som krever aktiv innsats og engasjement fra studentene (seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner). Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø.

Undervisningen vil være forskningsbasert. Studentene vil møte en opplæring som fremmer kritisk refleksjon gjennom formidling av oppdatert og sentral forskning på sosial- og velferdsfeltet. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.

Eksamen

Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet og har som formål

  • at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling sett i forhold til studiets mål
  • at studentene skal få erfaring i egenvurdering og vurdering av hverandre

Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 45 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. 

Videre utdanning

Studiet gir grunnlag for opptak til videre studier på phd-nivå.

Sist oppdatert av: Administrator User 01.03.2012
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L