HiL > Sosial- og velferdsfag
Studieleder:
Ole Petter Askheim
Studiekoordinator:
Hans Anders Hanslien
Studiet ser på sammenhengen mellom samfunnsendringer, velferdssystemer og velferdsordninger. Studentene lærer om hvilke konsekvenser endringer har for velferdstjenestenes brukere og for samfunnsborgerne mer generelt.
Studiet gir deg innsikt i bakgrunnen for og utviklingen av dagens velferdssamfunn. Det rettes spørsmål om hvilke konsekvenser samspillet mellom ulike velferdspolitiske aktører og ulike organisasjonsformer i velferdsstaten har. En viktig side av dette er hvordan velferdstjenestene fungerer for brukerne.
Studiet gir kompetanse til deg som skal arbeide i ulike fagstillinger, som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det passer også for deg som vil drive utviklingsarbeid innen velferdsområdet.
Masteren består av fire obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.
Studiet er fleksibelt tilrettelagt, og kan gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. En kan også veksle mellom heltid og deltid i løpet av studiet. Studiet er bygd opp av ulike emner på 15 studiepoeng med avsluttende eksamen, samt en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng. Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger pr emne. Heltidsstudenter tar to emner pr. semester, mens deltidsstudenter tar et.
Viktige nøkkelord for masteren er velferdstjenester, velferdssamfunn, tverrfaglig, brukerorientering, utviklingsarbeid.
Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, sosialt arbeid eller velferdsfag. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, førskolelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.
Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Annen relevant utdanning utover opptakskravet kan trekkes inn dersom dette gir et bedre snitt. Beregningene skjer i henhold til bestemmelsene i forskrift for opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.
Karakterkravet kan fravikes etter individuell vurdering av søkers samlede kompetanse.
Ved oversøking til studiet rangeres søkerne i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det gis tilleggspoeng for høgere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.
Masterstudiet i sosial- og velferdsfag har som mål å utdanne kandidater med solid kunnskap om samspillet mellom samfunnsendring, velferdssystemer/-ordninger og konsekvenser for borgere og brukere. Studiet vil gi innsikt i bakgrunn for og utvikling av dagens velferdssamfunn og samspillet mellom ulike aktører, organiseringen av sosial og velferdstjenestene, hvordan tjenestene fungerer for brukerne og handlingsgrunnlaget for sosialfaglig arbeid, samt hvordan det kan stimuleres til endrings – og utviklingsarbeid.
Masterstudiet består av fire obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.
Kunnskaper
Etter fullført utdanning skal studenten:
Ferdigheter
Etter fullført utdanning skal studenten kunne:
Generell kompetanse
Etter fullført utdanning skal studenten kunne:
Entrenørskapskompetanse
Tilnærmingen til store deler av undervisningen er basert på en entreprenøriell tilnærming til læring. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og fordrer både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte) læresituasjoner.
Studiet har videre som mål at studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre på en ansvarlig og gjennomføringsdyktig måte.
Fordypning/spesialiseringFordypningen i programmet kan rettes mot individnivået, systemnivået, spesifikke grupper i befolkningen eller bestemte faser i et livsløp.
Undervisnings- og læringsmetodeI tillegg til tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger og litteraturstudier, vil det legges vekt på studieformer som krever aktiv innsats og engasjement fra studentene (seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner). Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø.
Undervisningen vil være forskningsbasert. Studentene vil møte en opplæring som fremmer kritisk refleksjon gjennom formidling av oppdatert og sentral forskning på sosial- og velferdsfeltet. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.
EksamenVurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet og har som formål
Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 45 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Videre utdanningStudiet gir grunnlag for opptak til videre studier på phd-nivå.