Masterstudiet i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge retter seg mot å videreutvikle helse- og sosialarbeidernes kompetanse til å delta i forebyggende og behandlende arbeid, fortrinnsvis når det gjelder barn og ungdom, men også innen rammen av familiearbeid. Spesielt fokus vil bli rettet mot barn og unges relasjoner og samhandling med hverandre og sine omgivelser.

Studiet skal bidra til å utvikle helse- og sosialfaglig paksis som er basert på en vitenskapelig reflektert forståelse av faglig arbeid med barn, unge og deres familier, som er i vanskelige situasjoner. Praksis skal være en vesentlig premissleverandør for utdanning, forskning og utviklingsarbeid i den forstand at problemstillingene i studiet og i forsknings- og utviklingsarbeidet skal ha en klar praksisforankring og relevans.

Studiet består av fire obligatoriske emner samt et valgfritt emne i tillegg til masteroppgaven. Etter avtale med fagansvarlig kan valgemner ved andre norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner godkjennes.

Masteren er normert til to år på fulltid og gir 120 studiepoeng, men kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Heltidsstudenter tar to emner pr semester, mens deltidsstudenter tar ett. Studiet er bygd opp av ulike emner på 15 studiepoeng med avsluttende eksamen, samt en avsluttende masteroppgave på 45 studiepoeng. Undervisningen er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger pr emne.

Læringsutbytte:

Kunnskaper: Etter fullført utdanning skal studenten:

• ha inngående oversikt over relevante teoretisk perspektiver i studier av barn og unge
• ha kjennskap til metodiske framgangsmåter for empirisk utforskning av ulike institusjonelle betingelser for barn og unges sosialisering, utvikling og deltakelse
• beherske ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner og kan analysere disse i lys av psykologiske sosiale og kulturelle teorier.
• kjenne til vitenskapens muligheter og begrensinger med en bevissthet om etiske aspekter ved forsking og fagutvikling i sosialfaglig arbeid med barn og unge.

Ferdigheter: Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

• analysere kunnskapsgrunnlaget i det profesjonelle arbeidet som utøves i praksisfeltet barn og unge.
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• gjøre bruk av ulike data og litteraturkilder for analyse
• anvende relevante metoder i forskings- og utviklingsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• forholde seg reflektert og kritisk til debatter innen fagfeltet, egen og andres forskning, samt ulike informasjonskilder

Generell kompetanse: Etter fullført utdanning skal studenten kunne:

• formidle et selvstendig arbeid og faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagfeltet til spesialister og allmenheten
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til sosialfaglig arbeid med barn og unge
• vurdere problemstillinger knyttet til fag, yrkes og forskningsetikk
• Bidra til nytenkning og utviklingsprosjekter

Det stilles ikke krav om praksis for opptak ved studiet, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.

Undervisningen vil være forskningsbasert. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen ellers vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på området. Læringsmålene for studiet innebærer at det legges vekt på at studentene skal ha inngående teoretisk kunnskap, kunne anvende kunnskapen og forholde seg kritisk og reflektert til fagfeltet. Det legges derfor opp til et variert pedagogisk program innen de enkelte emner. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner og litteraturstudier.

Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 45 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.Oppgavene evalueres med karakterer (A-F).

Masteroppgaven
Den helt sentrale evalueringsformen i studiet er masteroppgaven. Arbeidet med oppgaven utgjør 45 studiepoeng i masterstudiet. Det åpnes for at studenter (inntil 2 studenter) kan samarbeide om masteroppgaven. Dette forutsetter i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt.

Oppgaven evalueres av en kommisjon bestående av 2 sensorer, hvorav minst 1 er ekstern. Oppgaven skal forsvares ved en muntlig eksamen.

Om muntlig eksamen
Det avvikles en individuell avsluttende muntlig eksamen hvor bedømmelseskomiteen på masteroppgaven utgjør sensoratet. I den muntlige eksamen skal studenten forsvare masteroppgaven.

Det gis en samlet karakter for masteroppgave og muntlig eksamen etter karakterskalaen A-F.

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer av 1.10.2005 ligger til grunn for eksamensavviklingen i masterstudiet.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Studiet gir grunnlag for opptak til videre studier på phd-nivå.

Studiet egner seg for studenter med spesiell interesse for og/eller erfaring fra arbeid med eller for barn og unge som er tilknyttet  velferdssamfunnets tjenester, for eksempel barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, ergoterapeuter, lærere og førskolelærere.  Studiet skal utdanne kompetente og reflekterte profesjonsutøvere som kan jobbe på ulike områder og på ulike nivåer i samfunnet. Det skal gi kunnskaper og ferdigheter for personer i ulike fagstillinger, som ledere, rådgivere eller utredere innen det helse- og sosialfaglige området på lokalt, regionalt og sentralt nivå, eller som vil drive utviklingsarbeid knyttet til barn og unges velferd.