Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

Veiledning - utfylling av mal for ny studieplan

Det er mange detaljer som må fylles ut for at en studieplan er å betrakte som fullstendig. Under er det punktvis forklart hva som forventes utfylt. Rekkefølgen i punktene er lagt opp slik at en i malverket fyller ut det faglige innholdet i de første punktene. Der det står en kursivtekst skal en også oversette innholdet til engelsk (Link til engelsk terminologiordliste)

Innhold i en studieplan

Studiet må ha et dekkende navn. (også på engelsk): Der det er flere studieretninger/profileringer skal navnet på disse også oppgis

Antall studiepoeng på studieprogrammet: 60 studiepoeng er normalt for et heltidsstudium over et år.

Heltid eller deltid, mulighet for begge deler? (også på engelsk): For deltidsstudium beregnes andelen av heltid etter formelen normert lengde som heltidsstudium / studiets faktiske varighet. Eksempler: vernepleie (vanlig normering 3 år) over 4 år: 3 / 4 = 0.75 andel av heltid. Årsenhet over 2 år: 1 / 2 = 0.50. En halvårsenhet over 2 semestre

Faglig innhold

Innledning/generell beskrivelse av studietilbudet (også engelsk tekst): Gi en beskrivelse av bakgrunnen for studiet, og forankring til fagmiljøer. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig (Her kan f.eks aktuelle bransjer nevnes, men unngå direkte henvisninger til konkrete firma).

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning (også engelsk tekst): Lag en oversikt over studiets innhold med hvilke emner som tas i hvilket semester og i hvilken rekkefølge. Dersom det er obligatorisk praksis i studiet skal dette fremgå av studie-/fagplanen. I tillegg skal det angis en prosentandel for praksis på studieprogrammet.1)

Forventet læringsutbytte når programmet er fullført (også engelsk tekst): Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning – bachelor, master og ph. D beskrives i hvilke

  • kunnskaper (Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker) 
  • ferdigheter (Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter - kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter)
  • generell kompetanse (Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.)

alle studenter forventes å ha ved sluttført studium. Det er viktig å få frem studiets egenart.

Begrepene i kulepunktene henviser til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Hele kvalifikasjonsrammeverket finnes her. I tillegg finnes det veiledninger til hjelp for å finne riktig ordbruk for å beskrive læringsutbyttet .

Ved formulering av læringsutbytte bør nivå (Taksonomien) komme klart frem, slik at studiets kompetanseprofil blir tydelig. Læringsutbyttet skal synliggjøre studiets egenart og hvilken kompetanse studenten skal ha oppnådd i studiet i forhold til fremtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er overordnet det forventede læringsutbytte for emnebeskrivelsene. For utdanninger med nasjonal rammeplan må læringsutbyttet i fagplanen samsvare med rammeplanen.

Forslag til standardtekst:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

  • Kunnskap
  • Ferdighet
  • Generell kompetanse 

Noen tips i forhold til å jobbe med læringsutbyttebeskrivelser:

  • 5-10 læringsutbyttebeskrivelser per studium
  • beskriv den essensielle kunnskapen, ferdigheten og generelle kompetanse. Må være beskrevet mer generelt og overordnet enn emnene i studiet.
  • formuleringene må være tilpasset nivået på studiet
  • bruke aktive verb som: identifisere, forklare, anvende, analysere, løse, evaluere osv
  • unngå uklare og flertydige og lite målbare verb som: forstå, vite, kjenne til, oppfatte osv.
  • bruk bare et verb per læringsutbytte.
  • læringsutbyttet må være målbart
  • ta hensyn til tiden studenten kan bruke til å oppnå læringsutbytte (ikke vær for ambisiøs, men realistisk i forhold til tid og tilgjengelige ressurser)
  • spør studenter og kollegaer om ditt forslag til læringsutbytte gir mening for dem

 

Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning:

En skal i læringsutbyttebeskrivelen også inkludere Regjeringens mål om å bringe entreprenørskap inn i all utdanning. Dette går ut på å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivåer og fagområder i utdanningssystemet, jfr. Regjeringens Handlingsplan; Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høgere utdanning 2009-2014. Dette innebærer samtidig at det må ligge bevissthet rundt målsettinger i studieplanene om hvordan vi kan fremme et læringsutbytte som gir innovasjons- og nyskapningskompetanse. Forståelsen av entreprenørskapsbegrepet kan se ut til å være avhengig av fagområde og en må derfor arbeide med å gi innsikt i hva entreprenørskap innebærer og hvordan entreprenørskapskompetanse kan fremmes gjennom entreprenøriell læring og undervisning. Det er viktig å skape forståelse for de ulike perspektivene på entrerprenørskap på tvers av fagmiljøene ved høgskolen(e).

Et forslag er at en ser på dette treleddet:

  • Gründerperspektivet på entreprenørskap (næringslivsrettet, økonomisk motivasjon)
  • Sosial entreprenørskap (medborgerskap, verdiskapning for samfunnets felleskap)
  • Pedagogisk entreprenørskap (læreprosesser som fremmer initiativ og aktivisering i lokalsamfunn og på praksisarenaer)

Dette skal med som en læringsutbyttebeskrivelse i alle studieplaner, men også i en mer utfyllende beskrivelse i selve studieplanen

 

Forskningsbasert undervisning. Hvordan knyttes studieprogrammet til forskning:

Her skal det oppsummeres hvordan forskningen som drives av fagansatte på studiet/institusjonen og/eller annet forskningsmateriale blir anvendt på studiet. Eventuelt om studentene anvendes i forskningsprosjekter ved studiet. Dette skal gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsene, men også i en mer utfyllende beskrivelse i selve studieplanen.

Internasjonalisering (også engelsk tekst):

Alle uteksaminerte kandidater skal ha tilegnet seg internasjonal kompetanse som er relevant innenfor sitt fagområde. Studieplanen skal beskrive læringsutbytte for internasjonalisering som også ivaretar ikke-utreisende studenter. Studieprogrammene må selv definere hvilken internasjonal kompetanse som er relevant for dem i et globalt perspektiv, og inkorporere dette i pensum og undervisningen. Internasjonalisering beskrevet som læringsutbytte skal legge vekt på de kvalitative aspektene med internasjonalisering, det skal være bidrag for å høyne kvaliteten på egen undervisning og studieprogram. Internasjonalisering beskrevet som læringsutbytte er dermed fagspesifikk og vil kunne variere mellom de ulike studieprogrammene ut fra relevante kriterier.

Eksempler på internasjonalisering som skal beskrives: Internasjonale perspektiver relatert til fagets egenart, internasjonalt pensum, gjesteforelesere, arbeidskrav med internasjonalt/globalt perspektiv, emner på engelsk, pensumbøker på engelsk, språkpolitikk, seminarrekker på engelsk, virtuell mobilitet (e-læring), studenterfaringer (immigranter, internasjonale studenter, ansatte), lokal industri med globalt marked, studieprogramsamarbeid, studieturer etc.

I alle studieprogram av mer enn 2 års varighet skal det legges til rette for utveksling av 3-6 måneders varighet. Det skal fremgå av studieplanen når slik utveksling kan foregå og hvilke institusjoner som er aktuelle å reise til. Det skal også fremgå hvilke deler av studieplanen som er aktuelle for innreisende/utenlandske studenter (dvs. undervises på engelsk).

Lenke til internasjonalt kontor med oversikt over utvekslingsmuligheter

Undervisnings- og læringsmetode (også engelsk tekst): Hvilke undervisnings- og læringsmetoder benyttes på studiet/studiets emner (gi en kortfattet fremstilling). Innholdet skal beskrives slik at det understøtter studiets overordnede læringsmål/læringsutbytte. I tillegg skal det fremgå om det er undervisning ved institusjonen eller utenfor.2)

Eksempeltekst: Det anvendes tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger og gruppearbeid, i tillegg brukes undervisningsformer som krever aktiv innsats og engasjement fra studentenes side som f.eks. seminarer, ekskursjoner, case-oppgaver, workshops, muntlige presentasjoner både individuelt og gruppevis. Undervisningsmetodene tar sikte på å fremme en helhetlig forståelse for ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldene i fagområdet. I tillegg til høgskolens faste stab vil det også bli benyttet forelesere fra næringslivet og andre forskningsmiljøer. Gjesteforelesere vil også benyttes for å illustrere og virkeliggjøre de ulike arbeidssituasjonene studentene må forventes å beherske. I tillegg kan gjesteforelesere bidra med spisskompetanse innen bestemte fagområder og temaer.

 

Vurderingsformer (også engelsk tekst): Her skal en få frem det totale vurderingsomfanget på studiet. Hvilke vurderings-/eksamensformer og arbeidskrav inneholder studiet/studiets emner? Gi en kort beskrivelse som angir hvordan dette brukes på studiet for å prøve studiets læringsmål/forventet læringsutbytte. Redegjør for bruken av karakterregel. Som hovedregel skal minimum 50% av studiepoengene være bokstavkarakterer. Detaljer skrives inn i malen for den enkelte emnebeskrivelse.

Eksempeltekst: Vurderingsarbeidet er en integrert del av studiet, og har blant annet som formål at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets målsetninger.

Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. Hovedvekten er på skriftlige innleveringer, men arbeidskrav kan også være i form at prøveeksamener, presentasjoner, regnearkmodeller, flervalgsprøver m.fl. I noen tilfelle kan arbeidskrav innebære obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse.

Det brukes ulike vurderingsformer. Skoleeksamen er valgt på de emner som har et innføringspreg, og der målet er at studentene skal vise at de behersker grunnleggende begreper, perspektiver og resonnementer i faget. I tillegg er det enkelte innføringsemner det det legges vekt på at studentene har kunnskap om utviklingsprosesser. I disse tilfellene er det valgt hjemmeeksamen av en mer analytisk karakter. I tillegg er det lagt opp til hjemmeeksamener i andre emner senere i studiet der hjemmeeksamen vil gi studentene større mulighet for å vise faglig forståelse og modenhet ved en flere dagers hjemmeeksamen enn ved en skoleeksamen.

 

Målgruppe: Her angis hvilke målgrupper studiet retter seg mot. Det er her spesielt viktig å differensiere målgrupper hvis et studieprogram går på både hel- og deltid.

  • Hovedmålgruppe (lokal eller nasjonal søkermase, alder, utdanningsnivå, spesielle særtrekk)
  • Hvor finner vi målgruppen (eventuelle arbeidsplasser, andre skoler, spesielle studiefordypninger fra vgs. etc)
  • Hva er viktig for denne målgruppen (spesielle interesser, hovedmål, hovedbudskap, hvorfor skal de velge dette studiet)
  • Andre målgrupper (eventuelt andre grupper studiet retter seg imot) 

Videre studier/arbeidsmuligheter: Det må fremgå hvilken kompetanse studiet gir i forhold til fremtidig yrkesaktivitet. Hvordan passer studiet til andre studier ved HiL. Kvalifiserer det for Bachelor-, videreutdanning eller masterutdanning ved HiL. Kan studiet kvalifisere til videre studier ved andre utdanningsinstitusjoner

Øvrig informasjon

Opptakskrav og rangering

Hvilket nivåer det på studieprogrammet: Ved HiL er det følgende alternativer (følger departementets inndeling og som HiL rapporterer etter. Kontakt studieadministrasjonen ved tvil om nivåfastsetting)

Programmer på lavere nivå (1. syklus):

  • Bachelor, normert studietid 3 år, 180 studiepoeng.
  • Årsstudium (60-studiepoengs-enheter). Programmer på 60 studiepoeng, f.eks. PPU og årsenheter.
  • Lavere nivå: Omfatter programmer på mindre enn 60 studiepoeng på lavere nivå. Programmer over 60 og mindre enn 120 studiepoeng som ikke inngår i nivåkategorien for bachelor f.eks. ulike videreutdanninger innen helsefag. Eventuelt andre studiepoengsgivende programmer på lavere nivå som ikke passer i kategoriene ovenfor.

Programmer på høyere nivå (2. syklus):

  • Master, normert studietid 2 år. 120 studiepoeng. Iht. § 3 i forskrift om krav til mastergrad.
  • Master, erfaringsbasert, 1 ½ – 2 år. 90-120 studiepoeng. Iht. § 5 i forskrift om krav til mastergrad.

NB! Rene masteremner som tilbys enkeltvis i lokalt opptak havner i kategorien programmer på høyere nivå. Andre videreutdanningsemner som har bachelor som opptakskrav settes under programmer på lavere nivå.

Forskerutdanning:

  • FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer (3. syklus).

Der det kreves forkunnskaper utover generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse må disse presiseres i detalj. Ved tvil om hvilke retningslinjer som gjelder ta kontakt med opptakskontoret eller opptak@hil.no.

Ved opptakskrav utover generell studiekompetanse må det angis hvordan studentene skal rangeres ved opptak. Dersom det er spesielt skikkethets- og/eller autorisasjonskrav for utdanningen skal disse angis For desentralisert utdanning/deltidsutdanning kan HiL fastsette spesielle opptakskrav i form av relevant yrkeserfaring og arbeidstilknytning i studietiden. For opptak til deltidsstudium kan det i tillegg stilles krav om tilknytning til utdanningsstedet.

Sensorordning: Angi hvordan sensorordningen helhetlig er tenkt brukt i studiet (dvs. om og hvordan en bruker ekstern sensor på de ulike emnene – ref HiLs studieforskrift § 37. Det er en målsetning at det skal være en variert anvendelse)

a) Bruk av ekstern sensor for å vurdere alle eksamensbesvarelser i et emne.
b) Bruk av ekstern sensor for å kontrollere og godkjenne eksamensoppgaver og de generelle prinsipper for karakterfastsettelse i et emne
c) Bruk av ekstern sensor for å vurdere deler av sensurarbeidet til intern sensor (men ikke for sette individuelle karakterer).
d) Bruk av ekstern sensor for å vurdere studie-/fagplaner, undervisningsopplegget og/eller vurderingsordningen. (Herunder bruk av Programsensor)

Sekvensiell eller parallell gjennomføring av emnene: Er det sekvensiell eller parallell gjennomføring av emnene i studieprogrammet? Viktig informasjon slik at det er mulig å koordinere bruk av emner som valgemner på andre studier hvis det er åpning for dette.

Følger studiet nasjonal rammeplan: Skriv inn hvilken nasjonal rammeplan. Det er avdelingen selv som godkjenner studieplaner som er underlagt en nasjonal rammeplan. Det gjelder imidlertid de samme krav til innhold som for øvrige studier.

Studiet er tilpasset for toppidrettstudenter (Ev. beskriv om det ikke er det): Dvs. at det er mulig for de studenter som blir vurdert til å kunne falle inn under HiLs toppidrettssatsning å kunne gjennomføre studiet.

Kildekompetanse: Det er viktig å synliggjøre den kunnskap som studentene ved HiL tilegner seg i forhold til informasjons-/eller kildekompetanse. Dette skal beskrives i alle studieplaner. Studienemnda har utarbeidet en tekst som passer de fleste studier:

Eksempeltekst: Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder og bruke disse på riktig måte bl.a ved oppgaveskriving. I studiet gis innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv og riktig måte.” Vurder om teksten kan anvendes som den er, eller om den må omarbeides noe/tilpasses studiet.

Evalueringsopplegg: Det må klargjøres hvordan studietilbudet gjennom høgskolens kvalitetssystem er knyttet til rutiner som sikrer og videreutvikler kvaliteten på tilbudet, bla gjennom studentinnflytelse. Studieplanen skal eksplisitt uttrykke hvilke former for student- og lærerevalueringer som anvendes, hvordan de gjennomføres og hvordan resultatene av evalueringene følges opp. Studienemnda har vedtatt minstekrav for gjennomføring av studentevalueringer:  studentevalueringer

Studiene står fritt til selv å velge hva slags evalueringspraksis man vil følge. I de tilfeller der man ikke følger minstekravene vil studienemnda foreta en skjønnsmessig vurdering.

Ansvarlig avdeling: Oppgi avdeling som er ansvarlig for studiet

Studieleder: Oppgi person som har det daglige ansvaret for studiet

Antall studenter: Hvilket antall studenter planlegges det for. Det må også stå hva som er minste antall studenter for gjennomføring av studiet.

_______________

Noter:

1) Programmer uten praksis gis 0 prosent praksisandel, programmer der praksis inngår rapporteres med den prosentvise andelen praksis i forhold til hele studieprogrammets normerte lengde. Programmer med praksis vil være der det er organisert et veldefinert praksisopplegg hvor studentene i perioder er under opplæring på arbeidsplasser, eksempelvis helseinstitusjoner, skoler eller bedrifter, som sykepleie, allmennlærer m.m. Programmer der det inngår prosjektoppgaver/oppdrag i samarbeid med eksterne organisasjoner og bedrifter regnes ikke som praksis i denne sammenheng.

Eksempelvis dersom 20 prosent av et studieprogram iht. studieplanen er obligatorisk praksistid for studentene som går på dette programmet, registreres denne prosentandelen.

2) Omfatter også programmer der "samlingsstudenter" kommer til institusjonens lokaliteter for undervisning i bolker (helger, uker etc)), desentralisert undervisning (der undervisningen er lokalisert til andre steder enn institusjonens/avdelingens ordinære undervisningslokaliteter). Det er vanlig klasseromsundervisning med lærer/student, gjerne gitt i bolker, som ukesamlinger, helgesamlinger etc. Tekniske hjelpemidler blir i liten grad benyttet til formidling av lærestoff. Omfatter ikke programmer som representerer samarbeidsavtaler mellom andre universiteter eller høgskoler) eller fjernundervisning (dvs. undervisning i studieprogrammer hvor lærer og student er atskilt i rom og/eller tid. Tekniske hjelpemidler benyttes til formidling av lærestoff og til reell toveis fjernkommunikasjon, til støtte for læringsprosessen

(Vedtatt i studienemnda 28. august 2009 SN-sak 34/09, revidert 30. november 2011 SN-sak 66-11)

Sist oppdatert: Arve Bernhard Thorsberg 19.08.2015

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L