Praksisnær forskning

Omfang: tilsvarende 10 studiepoeng

Bakgrunn:
Å drive FoU-arbeid er både sammensatt og krevende arbeid. Når man skal gjøre det sammen med deltakerne i en bestemt praksis, kreves det stor systematikk, ro og overblikk, sosial kompetanse, målrettethet og evne til å manøvrere i uoversiktlig farvann. Innenfor FoU-feltet har man stor spennvidde i metode og angrepsvinkler. Praksisnær forskning er en tilnærming der man studerer utøvere og den utøvede praksis i sin sammenheng. Sammenhengen kan være i institusjonen, bedrift eller annen samfunnsmessig organisert virksomhet, der praktikere utøver en praksis. I utdanningsfeltet svarer dette til det profesjonsfeltet man utdanner til: reiseliv, skole, helseinstitusjoner, barnevernet, ingeniørbedriften, skogselskapet osv. Hensikten med å drive slik praksisnær forskning kan ha en ulik vekting, men kan både fokusere prosesser som kan forbedres i virksomhetens produksjon (undervisning, sykepleie, ingeniørkunst, programproduksjon osv.), eller styrke kvalifisering av de kandidater som høgskolene utdanner til for å mestre – eller videreutvikle de samme prosessene.

I de fleste tilfeller vil slik innsats være avhengig av at et FoU-arbeid initieres sammen med deltakerne, slik at deltakerne både blir dataprodusenter og medforskere. Dette fører med seg vitenskapsteoretiske spørsmål som har med etiske, kunnskapsteoretiske og metodiske implikasjoner. Å gjennomføre slike FoU-prosjekter har også en side som dreier seg om å sette i verk et forsøk på innovasjon, som skaper noen virkninger som registreres på ulike vis. Hva slags kunnskap som lages, hvordan den skal tolkes og hvilke lærdommer som kan trekkes er viktige forhold som må trekkes inn.

Høgskolen setter krav til at studenter og ansatte er vendt mot samfunnsliv og næringsliv og kan samhandle med institusjoner, bedrifter og organisasjoner for å undersøke områder som er av felles interesse. Mange studenter trenger å gjøre praktiske erfaringer i løpet av studiene. Mange bedrifter og organisasjoner ønsker å knytte til seg studenter og forskere for å gjennomføre utviklings- og forskningsprosjekter. Å være lærer i høgskolen innebærer at man møter studenter og samarbeidsparter i samfunnslivet i sammenhenger som ikke alltid kan rammes inn av klasserommet eller auditoriet, eller som lar seg klassifisere som undervisning eller veiledning. Dette gjør at ansatte i høgskolen får en utadvendt rolle som tilrettelegger for innovasjonsprosesser.

Mål:
Emnets mål er å utvikle den høgskoleansattes evne til å initiere, lede og sluttføre praksisnær forskning. Det betyr at deltakerne tilegner seg en utvidet rolle som lærer i høgskolen, som integrerer initiering, undervisning, veiledning og støtte til målrettede utviklingsprosesser som er dokumenterbare og refleksive. Utviklingsprosessene kan være knyttet til undervisningsoppgaver, utvikling av studier, av arbeidsmiljø, forskning eller samarbeid med eksterne.

Innhold:
Emnet bygger på teorier om praksis og deres teorier, på teorier om aksjonsforskning og aksjonslæring. Disse teoriene utgjør grunnlaget for å lære hvordan praksisnær forskning kan ledes videre for å utvikle praksis og/eller forbedre undervisningen slik at studentene møter bedre rustet til den praksis man studerer. Emnets kunnskapsbasis er både fundert i teoretisk innsikt og praktisk ferdighet i å initiere og lede konkrete innovasjonsprosesser. Emnet vil ha elementer av vitenskapsteori, prosjektledelse, dataanalyse, dokumentasjon og validering.

Arbeidsmåter:
Å tilegne seg teorier og metoder for praksisnær forskning fordrer arbeidsmåter som vever teori og praksis tett sammen. Å arbeide innovativt krever trening for å kroppsliggjøre erfaringer med å etablere tillit, videreutvikle den, skaffe gode data, og oppnå etterstrebelsesverdige forbedringer. Læring av teoretiske prinsipper foregår i tett sammenheng med utprøving og ettertanke, både alene og i fellesskap med andre deltakere. Gjennom emnet blir deltakerne utfordret gjennom et konkret FoU-prosjekt, etter en mal som sørger for trinnvis utvikling. I løpet av emnet gjennomfører deltakerne prosjektet med veiledning og gjennomfører alle stegene i en trinnvis utviklingsmodell fram til utskriving og publisering.

Organisering:
Emnet består av tre samlinger à to dager og en øvingsdag, samt en dag for oppsummering og dokumentasjon. På første samling gjennomgås noe av den teoretiske bakgrunnen, samt at prinsippene for aksjonslæring og aksjonsforskning settes i en fruktbar sammenheng for praksisnær forskning. I løpet av første del skisseres et utkast til et lite FoU-prosjekt. Skissen godkjennes av kursledelsen før en mer detaljert plan lages, og prosjektet gjennomføres.

Andre samling består av trening på kritiske faser i vurdering av data, tolkning og refleksjon, samt utskriving av dokumentasjon. Tredje samling er viet til presentasjoner av samtlige FoU prosjektet, samt gruppens drøftinger og refleksjoner omkring det. Det utpekes opponenter til presentasjonene, både fra emnet og eksterne som innleder til diskusjonen.

Emnet aksepterer ikke fravær.

Evalueringsformer:
Etter tredje samling legges FoU-dokumentasjonen fram som arbeidskrav. FoU-prosjektet skal inneholde utdrag av de forberedende arbeider, refleksjonsnotater underveis fra planlegging og gjennomføring, eksempler fra datainnsamling, presentasjonen av prosjektet, oppsummeringen fra diskusjonen på tredje samlingen, samt konklusjoner. Dette organiseres i den digital mappe, sammen med en egenrefleksjon over prosessens forløp. Det samlede dokumentasjonsmaterialet vurderes til karakteren bestått/Ikke bestått.