Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > hjem > Nyheter > Arkiv 2014 > Disputerer på norsk filmhistorie

Om Johanne Kielland Servoll

Portrett Johanne Kielland Servoll (foto: Gro Vasbotten)

Johanne Kielland Servoll disputerer for graden Ph.D. 9. desember 2014 kl. 1215 i Forum i Forskningsparken, Gaustadalleen 21, Blindern.

Prøveforelesning holdes samme sted kl. 1015 over oppgitt tema "Drøft forståelsen av film som kunst i lys av filmvitenskapelige bidrag til auteurbegrepet etter 1990".

Hva er en doktorgrad?

  • En doktorgrad er betegnelsen på den høyeste akademiske grad man kan oppnå.
  • En disputas er et åpent arrangement der en kandidat (doktorand) forsvarer sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter for å oppnå en doktorgrad

Disputerer på norsk filmhistorie

Regissørsstol, lys, ropert og filmruller (Ill.: Colourbox)

Stipendiat Johanne Kielland Servoll disputerer for sin doktorgrad 9. desember 2014 med avhandlingen "Den norske auteuren. En begrepshistorisk analyse" hvor hun kaster nytt lys over norsk filmhistorie.

Samtidig levendegjør den begrepshistoriske metoden norsk film- og kulturhistorie på en nyansert og perspektivrik måte.

Regissøren som kunstner

I sin doktoravhandling analyserer Kielland Servoll hvordan et fransk begrep om regissøren som kunstner har blitt tilpasset norsk filmkultur og ladet med ulike erfaringer og forventninger gjennom fire tiår: fra Arne Skouen på 50- og 60-tallet, via Pål Løkkeberg, Anja Breien og Per Blom på 70-tallet til Vibeke Løkkeberg på 80-tallet.

I mange land har 'auteur' vært et honnørord forbeholdt de største filmkunstnerne.

Begrepet 'auteur' er knyttet til filmregissører som gir sine filmer et personlig, kunstnerisk preg, og er sentralt i diskusjoner om regissørens person og rolle preger kunstnerisk kvalitet.

Auteuren - et omstridt begrep i Norge

I Norge har begrepet vært omstridt siden slutten av 1970-tallet. Auteurene ble beskyldt for å stå bak norsk films påståtte elendighet – noe uttrykk som «navlebeskuende auteurer» og «auteurkalkuner» indikerer.

Arne Skouen fremheves som en sentral fortolker og formidler av auteurbegrepet. Skouen bidro til å legitimere ideen om forfatterregissøren i en fattig filmkultur og hans filmforfatterskap viser også hvordan de ulike situasjonene og tradisjonene i henholdsvis fransk og norsk kulturliv krevde ulike egenskaper hos en filmkunstner for å legitimere begrepet.

Avhandlingen utfordrer også forståelsen av 60-tallet som oppbruddets tiår i norsk film og nyanserer ettertidens bilde av 70-tallets «navlebeskuende auteur».

I stedet rettes oppmerksomheten mot umuligheten av en modernistisk og elitistisk kunstnerrolle i radikaliseringens, allmannamøtenes og det utvidete kulturbegrepets tiår.

Auteurbegrepets kjønnsdimensjon

Avslutningsvis avslører Servoll auteurbegrepets kjønnsdimensjon.

Etter at kvinnene hadde inntatt posisjoner som Norges fremste filmskapere på 70-tallet, ble det ved inngangen til 80-tallet relansert et mer «opprinnelig» auteurbegrep som gjorde det vanskeligere for kvinner å få aksept som filmkunstnere.

Veiledere for Kielland Servoll har vært professor Liv Hausken fra Universitetet i Oslo og professor Tore Helseth fra Høgskolen i Lillehammer.
     

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 26.11.2014

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L