Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > hjem > Nyheter > Arkiv 2015 > Studievalg: Kulturprosjektledelse

Om kulturprosjektledelse

Introduksjon av Kulturnattprogrammet på World Cup-åpningen

Du kan studere kulturprosjektledelse som både årsstudium  og bachelorstudium.

Kedist Bezabih og Ida Vaage Svee - to fornøyde produksjonsledere på pop-up-fest under Kulturnatt

(foto: Eivind Øverås)

Monica Broen tenner lys før åpningsseremonien til World Cup – alle små detaljer skal være på plass

KPL-ere i full gang med nedrigging

Studievalg: Kulturprosjektledelse

KPL-studenter bak scenen (foto: Siri Hovland)

Som bachelorstudent i kulturprosjektledelse (KPL), opplever du bransjen både som stab og produksjonsarbeider. - Hvis man vil jobbe i denne bransjen, blir det mye enklere å komme inn med en grad fra KPL. Vi bygger nettverk allerede nå, sier andreårsstudenter.

Kunsten å lage en god festival

For en god KPL'er er det viktig å være profesjonell og få et godt resultat, uansett hva som skjer. Det er noe av kunsten ved å lage festival. KPL'ere liker å være der det skjer, og er ikke redd for å ta ansvar. De trives med det, og ønsker utfordringer.

- Det er jo derfor vi går på kulturprosjektledelse, for å få det ansvaret, sier Linn Adine Andersen. Det som appellerer mest til henne er det å være med på hele prosessen, ikke bare se det ferdige produktet. Studentene legger til at de har en trygghet i veilederne på studiet, som de når som helst kan henvende seg til for råd.

Med så mye praksis, følger et nært studiemiljø, der det er tett kontakt studentene imellom og med foreleserne. Studentene blir fordelt på prosjekter allerede ved studiestart, som de så jobber med gjennom året.

Jazzincubator avvikles i oktober, Kulturnatt Lillehammer i desember og Amandus-festivalen rundt påsketider.

Festivalene går i «arv», slik at alle får erfaring fra forskjellige roller. Man begynner på scratch og jobber seg oppover, som så ofte er tilfellet ellers i bransjen.

Ferske studenter jobber både med praktisk produksjon og planlegging. De bytter på ansvaret for å lede arbeidsgruppene, og stå for utførelsen av planlagte, og plutselige oppgaver. Året etter har de opparbeidet seg erfaring, og rykker da opp til prosjektlederrollen.

Lager kulturfestival under Ungdoms-OL

Dette studieåret er ekstra spesielt. Prosjektlederne har fått det gjeve oppdraget å jobbe med Ungdoms-OL i 2016. De har ansvar for det som kalles Sjoggfest, en kulturfestival som strekker seg over hele arrangementet.

De har kommet med forslag til artister, funnet venues, og har nå ansvar for koordineringen av andreårsstudentene fra KPL og film- og fjernsynsvitenskap. Når festivalen avvikles, vil de ha ansvaret for hver sin venue.

Monica Broen jobbet med kombinasjonen mellom idrett og kultur i Kulturnatt, og skal under Ungdoms-OL jobbe med det som heter Get Active, der publikum oppfordres til å delta og være aktive, ikke bare se på, særlig i de nye idrettene.

Det er noe av dette Monica trekker fram som særlig positivt med å studere i Lillehammer: - Byen har en perfekt blanding av sport og kultur. Den er akkurat passe stor til å få prøvd seg.

Hennes medstudent og kollega på Kulturnatt, Ida Vaage Svee sier: - Det er mye goodwill i Lillehammer og lett å få til ting. Det tar ikke så lang tid. Vi ville ikke fått ansvarsstillinger som dette i Oslo for eksempel.

Kulturnatt ble, i tillegg til Monica og Ida, ledet av Kedist Bezabih og Ida Madsen. Festivalen samarbeider med World Cup, som i likhet med Ungdoms-OL, gir en blanding av kultur og idrett.

Studentene har der ansvar for de kulturelle arrangementene fra torsdag til søndag. Det gikk veldig bra, bortsett fra at det var forferdelig glatt siste dagen, og Kulturstien mellom Birkebeiner stadion og Lysgårdsbakkene måtte flyttes til veien i stedet for gjennom skogen.

- Men det gikk fint! sier Monica. Det å kunne improvisere på en profesjonell måte kan redde en situasjon på et kulturprosjekt.

At de kan sakene sine gir selvtillit og guts, noe som er uvurderlig på veien videre inn i bransjen. - Vi blir jo veldig tøffe, fordi vi har fått til ting allerede nå, fastslår Ida.

KPL - et studium der du får bruk for alt du leser

På spørsmålet om hvor mye av pensumet på studiet som er relevant, svarer Monica, Ida og Kedist i kor: ALT!

Studentene får i tillegg se hvordan teorien brukes profesjonelt av samarbeidspartnerne. Særlig faget Prosjektledelse på første studieår har kommet til god nytte. Studentene bruker juss, søknadsskriving, spons, markedsføring og prosjektering.

- Det er lærerikt å måtte lære med én gang. Du får teorien samtidig med at du jobber med et prosjekt, sier Kedist.

- Man får prøvd seg ut, testet yrket. Det er mye som skjer allerede første året – ikke kun teori, sier Michelle Roman Karlsen. Hun var, sammen med Oda Marie Hågensen, Linn Adine Andersen og Mina Taraldsrud, prosjektledere for Jazzincubator i oktober tidligere i år. Festivalen er en avdeling av Dølajazz, og har fokus på unge jazzmusikere.

Førsteårsstudentene i staben står for alt fra programmering, budsjettering, kontraktskriving og markedsføring, til koordinering av de andre førsteårsstudentene som jobber i produksjonsteamet.

Disse rigger scener, koker kaffe, passer på at artister har det de trenger – gjør alt av behov i produksjonen av et arrangement.

Året etter får noen av dem ansvar for selve gjennomføringen som prosjektledere.

Mina fastslår: - Det er mer praksis på KPL enn både andre studier ved HiL og på lignende studier på norgesbasis.

Billedtekst: KPL-studenter står bak det som skjer

Tekst og bilde: Siri L. Hovland
 

Sist oppdatert: Sigrun Dancke Skaare 18.12.2015

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L