Barnevernpedagogutdanningen er en sosialpedagogisk utdanning. Den kvalifiserer til å jobbe i forhold til utsatte barn og unge, deres familier og nærmiljø. Barnevernpedagogen skal inneha god fagkompetanse om hvordan sosiale, psykologiske, materielle og politiske forhold kan bidra til å fremme eller hemme god utvikling hos barn og unge. Gjennom tidene, og fram til i dag, har begreper som oppdragelse, omsorg og behandling stått sterkt i barnevernpedagogutdanningen. En utdanning som skal gi barnevernpedagogen forutsetninger og kunnskapsgrunnlag til å bidra og  legge til rette for best mulig oppvekstbetingelser gjennom oppdragelse og omsorg i vid forstand, og behandling i noen sammenhenger. Barnevernpedagogene jobber innenfor mange ulike virksomheter og arenaer; barnevernstjenesten, barneverninstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatrien, oppsøkende virksomhet, skoler, SFO, barnehager, kultursektor, rusomsorg, for å nevne noen.  

Bachelorutdanningen er et heltidsstudie på 180 studiepoeng fordelt på 3 år. Utdanningen er delt opp i ulike emner (se emnebeskrivelser).  

Studieplanen bygger på ”Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanning”, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen er nasjonal og setter rammer og standarder for den enkelte utdanning. Rammeplanen har en generell og en studiespesifikk del. Den generelle delen gir pålegg om en felles innholdsdel for flere utdanninger innen helse- og sosialfag.  Dette innebærer at fagplanen for BA i Barnevern vil ha noe felles innhold og samarbeid med BA i Sosialt arbeid og BA i Vernepleie ved Hil.  I rammeplanen fordeler studiepoengene seg slik:

1 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER (33 studiepoeng)

2 JURIDISKE EMNER (15 studiepoeng)

3 PSYKOLOGISKE OG HELSEFAGLIGE EMNER (33 studiepoeng)

4 PEDAGOGISKE EMNER (24 studiepoeng)

5 SOSIALPEDAGOGISK ARBEID MED BARN OG UNGE (75 studiepoeng)

Rammeplanens hovedemner er fordelt inn i de ulike emnene i fagplanen. Disiplinfagene er innlemmet i de ulike emnene for å integrere og synliggjøre profesjonsgenerelle fag og deres relevans i forhold til ulike emner og tema som studentene til enhver tid jobber med.  Da fagplanen fortsatt er under utvikling, må det påregnes noen endringer i enkelte emner.

En sosialpedagogisk profil
Et særtrekk ved barnevernspedagogutdanningen i Norge er at den er den eneste utdanningen som kan betegnes som en sosialpedagogisk utdanning. Rammeplanen fastsetter at 75 av totalt 180 studiepoeng skal vies til sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Sosialpedagogikken vektlegger en helhetlig forståelse av barn og unge, deres oppvekstbetingelser og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår. 

Barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer legger vekt på at sosialpedagogikken skal ha en framtredende rolle både som teoretisk perspektiv og metodisk tilnærming til yrkesutøvelsen for barnevernpedagoger.  Et sosialpedagogisk perspektiv som legger føringer for praksis der begrepene  mestring, sosial inklusjon og tilhørighet vil være sentrale.  Disse begrepene vil være førende perspektiver og gjennomgangstemaer i utdanningen. Sosialpedagogikken er et viktig bindeledd mellom teori og praktisk yrkesutøvelse.

Studiets oppbygging
Utdanningen ved Høgskolen i Lillehammer er delt opp i ulike emner.  For hvert emne er det utarbeidet en egen emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsene angir informasjon om de ulike emners faglig innhold, læringsutbytte, pedagogiske metoder og ulike vurderingsformer (se emnebeskrivelser). Emnene er obligatoriske og må gjennomføres i den gitte rekkefølgen.

Læringsutbytte:
Læringsutbytte etter endt utdanning kan beskrives innenfor 3 områder; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

- Kunnskap
Studentene har kunnskap om barnevernpedagogens fagområde, dens historiske utvikling og plassering i dagens samfunn. De har bred kunnskap om sentrale problemstillinger, teoretiske perspektiver, begreper og metoder innenfor fagområdet. Videre kjenner de til forskning- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.

- Ferdigheter
Studentene skal framskaffe, henvise til, og anvende teoretisk kunnskap og empiri på teoretiske problemstillinger og på faglige utfordringer i praktisk arbeid. De behersker metoder og yrkesrettede ferdigheter som kvalifiserer til å treffe beslutninger til brukernes beste. Videre kan de reflektere over egen og andres yrkesutøvelse, samt nyttiggjøre seg veiledning.

- Generell kompetanse
Studentene har innsikt i sentrale fag- og yrkesetiske problemstillinger og utfordringer. I tråd med yrkesetiske krav og retningslinjer kan de planlegge, gjennomføre og evaluere ulike arbeidsoppgaver og prosjekter. Teori, faglige utfordringer og problemstillinger samt løsninger kan de formidle både skriftlig og muntlig. De skal gjennom diskusjon og refleksjon med andre innen fagområdet kunne bidra til utvikling av god praksis.

Læringsutbytte etter endt utdanning er nærmere angitt i ”Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning”, kap. 7.  I rammeplanen beskrives det ulike kompetansemål, ferdighetsmål og kunnskapsmål:

Studentene skal etter endt utdanning:

a)ha kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende

b) ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår

c) ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter

d) ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter

e) ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter

f) kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår - i samarbeid med de mennesker det gjelder

g) kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg

h) kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser

i) kunne møte barn og unge og deres pårørende med respekt og empati, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse

j) kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster

k) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid

l) kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling

m) kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

(”Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanning”, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, s.18-19)

Læringsutbyttet står nærmere spesifisert under hver enkelt emnebeskrivelse.

Ved HIL har bachelorstudentene ulike muligheter til videre utdanning og forskning. For barnevernpedagogene innebærer dette at en bachelor kan følges opp av en masterutdanning, som for eksempel Master for sosialfaglig arbeid med utsatte barn og unge. HIL gir også muligheter for doktorgradsutdanning, for eksempel doktorgradsprogrammet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. (BUK)

Alle de fagansatte ved barnevernpedagogutdanningen er involvert i forsknings- og utviklingsarbeid innen området barn og unge, der noen prosjekter kan innebære studentdeltakelse.

Ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer skal understøtte de ulike emners læringsutbytte. Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe. Det vektlegges at det sosialpedagogiske perspektivet skal gjenspeiles i studiets ulike læringsformer og læringsstrategier, og skal bidra til å styrke utviklingen av gode læringsfelleskap blant studentene. Læringsmetodene skal fremme et læringsfellesskap hvor normer og verdier samsvarer med yrkesgruppens verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.

Undervisnings- og læringsmetodene skal stimulere til aktiv deltakelse fra studentene, bidra til å utvikle profesjonell handlingskompetanse, samt utfordre studentene på faglig refleksjon, holdninger, verdier og samarbeid.  Eksempler på ulike læringsformer i studiet vil være: forelesninger, seminarer, feltarbeid, muntlig framlegg, skriftlige oppgaver, veiledning, selvstudier og obligatorisk tilstedeværelse.

Utdanningen fremmer også samarbeid med praksisfeltet gjennom ulike prosjekter og seminarer. Her legges det vekt på læreprosesser som fremmer initiativ og aktivisering på aktuelle praksisarenaer.

Vurderingsformene skal bidra til å sikre at studentene har tilegnet seg faglig kompetanse som tilfredsstiller praksisfeltets krav til profesjonell yrkesutøvelse. I likhet med undervisnings- og læringsmetodene i studiet vil vurderingsformene også variere.  Vurderingsformene i profesjonsstudiet vil variere alt etter hva det er studentene skal kunne dokumentere av kompetanse i hvert enkelt emne, og hva slags læringsutbytte de ulike emnene har. Noen vurderingsformer fordrer at studentene skal kunne dokumentere teoretisk kompetanse skriftlig og-/eller muntlig.  Andre vurderingsformer legger mer vekt på at studentene skal kunne vise handlingskompetanse og konkrete ferdigheter i praktisk profesjonelt arbeid. 

Til de fleste emner knyttes det ulike arbeidskrav. Arbeidskrav kan enten være skriftlige arbeider, muntlige framlegg eller annen dokumentasjon. Et krav er at arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

På deler av emner og temaer som er ferdighetsrettet kreves det ofte obligatorisk tilstedeværelse for studentene.

Studentene må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan få gå videre i studiet.
Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger (Jfr.
§ 30. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen i FOR 2005-06-14 nr. 1085). Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen (jfr. § 33. Tidspunkt og omfag).

Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ordinær eller ny eksamen, har ikke krav på å få gå opp for tredje gang før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eller ny eksamen.

Gyldig politiattest, jfr FOR 2007-01-31: Forskrift om opptak til høyere utdanning kap 6.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er i stand til å møte kravene til yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Mer om dette her 

Barnevernpedagoger kan bygge på sin utdanning med ulike masterstudier i innland og utland. HiL har 3 mastertilbud som det kan søkes opptak til. Master i sosial- og velferdsfag, Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge og Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (Opptak ved Høgskolen i Gjøvik).

HIL gir også muligheter for doktorgradsutdanning, for eksempel doktorgradsprogrammet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling. (BUK)

Barnevernpedagoger arbeider med oppgaver knyttet til oppdragelse, omsorg, læring og/eller behandling med fokus på barn og unges totale livssituasjon. Barnevernpedagoger arbeider for eksempel innenfor kommunale barneverntjenester, barneverninstitusjoner, barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner. Andre eksempler på yrkesrelevante virksomheter er skoler, barnehager, barn og unges nærmiljø og fritidsarenaer m.m.