Det finnes i dag flere tilbud innen fagfeltet MPA Offentlig administrasjon, forvaltning, styring og ledelse. Dette gjenspeiler at det i dag er store omstillinger i offentlig sektor og utdanningsbehovet er betydelig. Studiene i feltet har en del fellestrekk, men også gjerne en særegen profil på noen områder.

MPA- moderne forvaltning ved Høgskolen i Lillehammer inngår i et større program og fagmiljø som spesialiserer seg mot innovasjon i tjenesteyting. Studier av ulike former for nyskaping, nye organisasjons- og styringsformer står sentralt i fagmiljøet. Det vil i masterstudiet være mulig å fordype seg i teorier og perspektiver knyttet til innovasjon.

Ellers legger studiet vekt på å formidle kunnskap om prosesser som påvirker utforming av organisasjonene i offentlig sektor, på hvordan organisasjonene er politisk styrt, og hvilken rolle planlegging har i gjennomføringen av store reformer. Det arbeides med konkrete eksempler både fra statlig og kommunal sektor, på samspillet mellom dem, og med ulike former for partnerskap også med private aktører.

Det vil være mulig å fordype seg i ulike faglige tema som for eksempel ledelse, ulike trekk ved europeisering av forvaltningen, samt entreprenørskap og utviklingsarbeid.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg kunnskaper om moderne forvaltning, og bli satt i stand til å arbeide med organisasjonsutforming, prosesser i organisasjoner og planlegging på en analytisk, kritisk og selvstendig måte.

Breddemasteren er bygd opp av følgende emner:

A Obligatoriske emner (hver på 15 studiepoeng)

• Organisasjonsutforming i offentlig sektor
• Politikk, planlegging og partnerskap
• Vitenskapsteori og metode

B Valgfrie emner (hver på 15 studiepoeng)

• Innovasjon i tjenesteyting
• Ledelsesteorier
• Flernivåstyring og EU/EØS-forvaltning
• Entreprenørskap og utviklingsaktører

I tillegg kommer emner fra andre studier som kan velges. Antall valgemner som blir tilbudt i ulike semestre vil kunne variere.

C. Masteroppgave (30 sp)

Allerede fra det tredje semesteret blir det arrangert masteroppgaveseminarer der de studentene som velger å ta studiet som heltidsstudent møter til obligatorisk oppstarten av masteroppgavearbeidet. Her skal det legges vekt på valg av tema/problemstilling for masteroppgaven. På disse seminarene vil det være fagpersoner med både teoretisk og metodekompetanse slik at studentene får tilbakemelding på deres forskningsarbeid ut ifra disse to ulike perspektivene.

Det blir organisert 2-3 samlinger. På disse samlingene vil det bli krevd innlevert prosjektskisse. Etter bestått prosjektskisse, vil studentene bli tildelt veiledere.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller maks. av to studenter sammen.

Før masteroppgaven skrives skal studentene ha gjennomført det obligatoriske emnet i vitenskapsteori og metode, der studentene får den nødvendige faglige skolering til å skrive en slik oppgave.

Ved studiestart lages det i samråd med studieveileder en kortfattet individuell utdanningsplan. Her gjøres det en avtale om fornuftig progresjon gjennom studiet med valg av studieemner og planlagt tidspunkt for avlagt masteroppgave. Det er fornuftig å starte relativt tidlig med å tenke på tema for masteroppgaven, og hvilke mål en har med studiet og oppgaven.

Studiet tilrettelegger for fleksibel læring, som innebærer at studiet kan tas både på heltid og deltid, og siden studiet er emnebasert kan studentene på samme kull også ha noe forskjellig progresjon. Undervisningen er samlingsbasert, og består av forelesninger og seminarer som aktiviserer studentene. Mellom samlingene arbeider studentene med løsning av arbeidskrav.   Den faglige tilbakemeldingen på disse gis både som nettbasert veiledning/ evaluering og gjennom seminarer på samlingene.

Lærestoffet er både teori- og problemorientert med muligheter for å arbeide med praktiske eksempler fra aktuelle sektorer. Studiet legger stor vekt på at studentene skriver forholdsvis mye slik at de blir fortrolig med en faglig/vitenskapelig framstillingsmåte.

Undervisningsspråket er i all hovedsak norsk. Studentene skriver sine arbeider på norsk, et annet skandinavisk språk – eller på engelsk.

Det presiseres at det er obligatorisk frammøte på den samlingsbaserte undervisningen. Det kreves 75 % frammøte for å kunne gå opp til eksamen.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Eksamensformene varierer mellom skoleeksamener uten bruk av hjelpemiddel og hjemmeeksamener (se emnebeskrivelsene). Ved hjemmeeksamen skrives det vanligvis et vitenskapelig essay med et omfang på om lag 10 – 15 sider. Eksamensarbeidene gis graderte karakterer etter en skala A - F som er vanlig i universitets- og høgskolesystemet.

Den skriftlige masteroppgaven avsluttes med en muntlig eksamen som bedømmer både den skriftlige og muntlige prestasjonen, men der den skriftlige teller avgjort mest. Ved masteroppgaveeksamen nedsettes det en eksamenskommisjon på to medlemmer, bestående av en intern faglærer og en ekstern fagperson med høy kompetanse på området. Veileder inngår ikke i eksamenskommisjonen.

Ved øvrige eksamener kommer ekstern vurdering inn på andre måter, som en del av en jevnlig vurdering og kvalitetssikring av programmet.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til pålitelige kilder innen fagområdet. Ved studiestart gis det en innføring i bruk av biblioteket og både trykte og digitale kilder. Faglærer og biblioteket samarbeider videre om et opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke og vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og hvordan denne kan brukes på en effektiv måte. Målet er at studentene på denne måten effektivt skal kunne skaffe seg den informasjon de trenger for å løse faglige oppgaver på studiet, og også for andre formål senere i yrkeslivet.

Det finnes en rekke yrkesområder innen forvaltningen som etterspør utdanning på dette nivået. Det gjelder for eksempel innenfor kommunesektoren, regional statsforvaltning, NAV-systemet, forsvaret og øvrige statlige virksomheter. MPA-studiene er en internasjonal merkevare, og studiene er høyt ansett i mange land. MPA-studiet gir en fin mulighet til å fordype seg på et område der en allerede har sin yrkespraksis, og til å få formalisert tidligere realkompetanse.