Bachelorutdanningen er et heltidsstudie på 180 studiepoeng fordelt over 3 år. Utdanningen er organisert i delemner (se emnebeskrivelser). Fagplanen bygger på Rammeplanen som setter standard for den enkelte sosionomutdanning. Rammeplanene for alle 3-årige bachelorstudier innen helse- og sosialfag, består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel, med like emner og delemner. Fellesdelen skal utgjøre en felles referanseramme for alle yrkesutøvere innen helse- og sosialfag. Noe av denne felles innholdsdelen vil bli organisert sammen med BA barnevern og BA vernepleie. Fagplanen er fortsatt under utvikling, noe som kan medføre endringer i enkelte emner.

I rammeplanen fordeler studiepoengene seg slik:

1.  Samfunnsvitenskapelige emner, 54 sp
2.  Psykologiske emner, 18 sp
3.  Juridiske emner, 18 sp
4.  Sosialt arbeid – grunnelementer, 39 sp
5.  Sosialt arbeid – arbeidsmåter, 51sp

Rammeplanens hovedemner er innlemmet i de ulike emnene i fagplanen.

Sosionomutdanningen er inndelt i til sammen 7 emner. For hvert emne er det utarbeidet en egen emnebeskrivelse. Emnebeskrivelsene gir informasjon om de ulike emners faglige innhold, læringsutbytte, pedagogiske metoder og vurderingsformer. Studentene må gjennomføre emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan gå videre i studiet.

De 7 emnene fordeler seg slik gjennom 3 år:

Læringsutbytte etter endt utdanning kan beskrives innenfor 3 områder; kunnskap, ferdigheter og holdninger.

-          Kunnskap

Studentene har kunnskap om sosionomenes fagområde, fagets historiske utvikling og plassering i dagens samfunn. De har bred kunnskap om sosialfaglige problemstillinger, teoretiske perspektiver, begreper og metoder innenfor fagområdet. Videre kjenner de til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet.

-          Ferdigheter

Studentene skal anvende teoretisk kunnskap og empiri på teoretiske problemstillinger og faglige utfordringer i praktisk arbeid. De behersker metoder og yrkesrettede ferdigheter som kvalifiserer til å treffe beslutninger til brukernes beste. Videre kan de reflektere over egen og andres yrkesutøvelse, samt nyttiggjøre seg veiledning.

-          Holdninger

Studentene har utviklet bevissthet om sitt sosiale ansvar som samfunnsborger og profesjonsutøver. De har utviklet etisk bevissthet basert på følgende grunnleggende prinsipper:

-          Respekt for livets ukrenkelighet

-          Respekt for menneskets egenverd

-          Solidaritet med sosialt utsatte

-          FNs menneskerettigheter

Læringsutbytte etter endt utdanning er nærmere angitt i ”Rammeplan og forskrift for 3-årig sosionomutdanning”, kap. 7.  I rammeplanen beskrives det ulike kompetansemål, ferdighetsmål og kunnskapsmål:

”Studentene skal etter endt utdanning:

a) ha kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser skaper og vedlikeholder sosiale problemer

b) ha kunnskap om og forståelse for menneskelige behov og menneskelig atferd

c) ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og aktuelle lover, og

kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter

d) kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk

og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og

overfor politiske myndigheter

e) ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter

f) ha kompetanse i ulike sosialfaglige arbeidsformer, med spesiell vekt på arbeidsformer der brukere er aktive deltagere og mobiliserer egne ressurser, enten disse er enkeltpersoner, familier, grupper eller sosiale nettverk

g) kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser

h) kunne møte brukere av hjelpeapparatet med respekt og empati, og se likeverd som en grunnleggende forutsetning for sosialt arbeids yrkespraksis

i) være solidarisk med mennesker som befinner seg i en utsatt marginal posisjon når det gjelder livsvilkår og livskvalitet, ha kompetanse til å synliggjøre og fremme deres rettigheter og interesser, og evne til å samarbeide med dem

j) kunne arbeide med mennesker med ulik virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster

k) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid

l) kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling

m) kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

(”Rammeplan og forskrift for 3-årig sosionomutdanning”, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005).

Læringsutbyttet står nærmere spesifisert under hver enkelt emnebeskrivelse.

Bachelor i sosialt arbeid er organisert i Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS), som blant annet omfatter Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge,Master i sosial- og velferdsfag, Master i lokalsamfunnsarbeid og PhD-programmet Barn- og unges deltakelse og kompetanseutvikling(BUK). Ansatte ved sosionomutdanningen er involvert i forsknings- og utviklingsarbeid innen begge masterprogrammene og avdelingens PhD-program og HiLs PhD-program Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat (INTOP). 

 Ved HiL har bachelorstudentene ulike muligheter til videre utdanning og forskning. For sosionomstudentene innebærer dette at en bachelorgrad kan følges opp med masterutdanningene og PhD- studier. Høgskolen har dessuten et mangfold av etter- og videreutdanningstilbud som er relevante for sosionomer.

Arbeids- og evalueringsformene beskrives nærmere under hvert enkelt emne. Studentene må følge emnene i den rekkefølgen de framkommer i fagplanen, og hvert emne må være godkjent før studenten kan gå videre i studiet.

Undervisnings- og læringsformer

Studiet vektlegger prinsippet om studentens ansvar for egen læring, og anvender varierte pedagogiske metoder for at studenten skal oppnå forventet læringsutbytte. Eksempler på ulike læringsformer er: forelesninger, seminarer, feltarbeid, muntlig framlegg, skriftlige oppgaver, veiledning, selvstudier og obligatorisk tilstedeværelse.

Sosionomer jobber i spennet mellom individ og samfunn, og læringsformene skal bidra til å utdanne relasjonskompetente yrkesutøvere med analytisk kompetanse på individ- og systemnivå. I sosialarbeiderens mandat ligger en forventning om en kontinuerlig kritisk refleksjon over ulike virksomheters problemforståelse, og utøvelsen av profesjonell praksis. Læringsmetodene skal fremme et læringsfellesskap hvor normer og verdier samsvarer med yrkesgruppens verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.

Studiet fremmer kompetanse innen entreprenørskap, gjennom at studentene deltar i samarbeidsprosjekter mellom utdanningen og ulike praksisfelt. Videre legges det vekt på læringsprosesser som fremmer initiativ og utviklingskompetanse hos studentene.

Vurderingsformene skal bidra til å sikre at studentene har tilegnet seg faglig kompetanse som tilfredsstiller praksisfeltets krav til profesjonell yrkesutøvelse. I likhet med undervisnings- og læringsmetodene, vil vurderingsformene også variere. Vurderingsformene varierer etter hva som er forventet av kompetanse og kunnskap i hvert emne.

Se under det enkelte emne

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Det kreves gyldig politiattest, jfr FOR 2007-01-31, Forskrift om opptak til høyere utdanning kap 6.

Det foretas også en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige
utdanninger er i stand til å møte kravene til yrkesrollen. Skikkethetsvurderingen skal inngå i
en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å
kunne fungere i yrket. Mer om dette her

Sosionomer kan bygge på sin utdanning med ulike masterstudier i innland så vel som utland. Høgskolen i Lillehammer har to mastertilbud som det kan søkes opptak til, mastergrad i velferdsforvaltning og mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge.

Den vanlige yrkesbetegnelsen er sosionom. Sosionomers hovedarbeidsplass er i den kommunale sosial- og barneverntjenesten. Andre arbeidsplasser kan være institusjoner med ulike målgrupper for eksempel rus, psykiatri, somatiske sykehus, personalforvaltning, frivillige organisasjoner osv.