Vernepleierutdanningen på høgskolen i Lillehammer (HiL) har sterkt fokus på brukermedvirkning, mestring og deltakelse i eget liv for ethvert menneske. Det er dermed viktig at vernepleieren er god til å samarbeide, til å se muligheter og kunne handle og samhandle innen ulike områder av yrkesutøvelsen. I utdanningen vektlegges derfor å utdanne relasjonskompetente, fleksible, faglig reflekterte og endringskompetente vernepleiere.

Vernepleiefaglig kompetanse består av en kombinasjon av ulike fagområder fra både helse- og sosialfag; det gir et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid. Studiet vektlegger at studentene skal tilegne seg en handlingsorientert kompetanse med syn på mennesket som aktivt og medvirkende. Som vernepleier skal du være kvalifisert til å utføre pleie, rehabilitering og habilitering med omsorg, opplæring, metodisk miljøarbeid og samfunnsarbeid som sentrale stikkord.

Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets egenverd og integritet. Videre er solidaritet med utsatte grupper en sentral verdi i vernepleierutdanninga.

Organisering

Bachelor i vernepleie er inndelt i tilsammen 9 emner som alle er obligatoriske og må tas i den rekkefølge de framkommer i fagplanen. Dette betyr at hvert emne må være avsluttet med bestått eksamen før man får avlegge eksamen på nytt emne. Det er tre unntak fra denne regelen. Det gjelder emne 2 (praksis 1), emne 4 (praksis 2) og emne 7 (praksis 3) som kan påbegynnes og avsluttes selv om det forutgående emnet ikke er bestått. Dette gjelder kun der studenten har gått opp til eksamen i forutgående emne, men ikke bestått emnet. Unntakene følger av at resultatet av ny eksamen er klart først da mye av neste emne er gjennomført.

Lærings – og vurderingsformer 

Studiet anvender varierte pedagogiske metoder for at studenten skal oppnå forventet læringsutbytte. Vurderingsformene innehar samme grad av variasjon, og skal i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vurdere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studiet vektlegger prinsippet om studentens ansvar for egen læring. Læringsformene krever engasjement og aktiv studentdeltakelse som skal bidra til å fremme individuell læring og læringsfellesskap gjennom blant annet individuelt – og gruppearbeid, seminarer, ferdighetstrening, oppsøkende virksomhet i praksisfeltet, praksisstudier samt en blanding av skriftlige og muntlige presentasjoner. Vernepleierne jobber tett på andre mennesker, og læringsformene skal bidra til å utdanne relasjonskompetente og kritisk reflekterte yrkesutøvere med god analytisk handlingskompetanse i forhold til individ – og systemnivå. Det er derfor knyttet ulike arbeidskrav og obligatorisk ferdighetstrening til de ulike emnene. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Vurderingsformer innebærer arbeidskrav, praksis og sluttvurdering for hvert emne. Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

Studiet benytter seg av ulike vurderingsformer slik som deltagelse i refleksjonsgrupper, muntlige framlegg, seminarer, ferdighetstrening innen ulike temaområder, skoleeksamen, mappe-vurdering, bacheloroppgave og ulike skriftlige arbeider. Hensikten med deltagelse i refleksjonsgrupper sammen med egetstudie, forelesninger, seminarer inklusive gruppearbeid er å tilrettelegg for utvikling av egen relasjonskompetanse slik at studenten møter andre som skikkede vernepleiere med respekt, empati og gode holdninger. Gjennom muntlige framlegg/øvelser ønsker en å trene opp og teste evnen til muntlig å legge fram faglig og praktisk forankrede problemstillinger, og gjøre studenten trygg på å delta i faglige diskusjoner.  Vernepleiere forventes å ha ferdigheter innen ulike områder, og det krever trening og testing gjennom hele studieforløpet. Skoleeksamen er lagt opp med hovedfokus på testing av kunnskaper, mens mappeeksamen er prosessorientert og vektlegger utvikling av faglig og etisk skjønn, samt tilegnelse av kompetanser og ferdigheter gjennom bl.a. casearbeid. Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave og skal teste hvorvidt studenten kan dokumentere et selvstendig strukturert og analytisk arbeid i et vernepleiefaglig emne.

De ulike skrivearbeidene skal videre bidra til kompetanse i akademisk skriving og faglig formidling.

Gruppevirksomheten ved utdanningen tillegges stor vekt og det kreves at studentene arbeider i grupper for å utvikle samarbeidsemne og lære av hverandre.

Læring gjennom praksis vektlegges i utdanningen. Det er innslag av læring i praksis gjennom alle 3 årene av utdanningen, og det legges til rette for anvendelse av teori i praksis. Studentene har tilgang til et stort antall ulike praksissteder.

Det kreves obligatorisk deltagelse på de deler av undervisningen som vanskelig kan tilegnes gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis og forholdet til brukere. Dette vil komme fram av undervisningsplaner.

Lærerne ved studiet jobber aktivt med forsknings – og utviklingsarbeid slik at undervisningen er av høy kvalitet og forskningsbasert.

Beskrivelser av læringsutbytte på fagplan – og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanen for vernepleierutdanning (2005, Utdannings – og forskningsdepartementet).

Vernepleierens kompetanse bygger på integrasjon av teori – og praksisstudier. Læringsutbyttet ved endt utdanning kan beskrives innenfor tre områder; kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap:

Kandidaten

• kan redegjøre for helsebegrepet, samfunnsforhold og politiske virkemidler som er av betydning for omsorg, rehabilitering og habilitering
• forstår og kan forklare hvordan utvikling og læring skjer, og hvordan tilrettelegge for disse prosessene
• har kunnskap om ulike funksjonsvansker, psykiske lidelser, de vanligste somatiske sykdommer og forstår konsekvenser av disse
• kan redegjøre for generelle forvaltningsmessige prinsipper og har kjennskap til aktuelt lovverk
• forstår hva kollegaveiledning handler om

Ferdigheter

Kandidaten

• kan møte brukere med empati og respekt ut fra likeverd, kommunisere og handle etisk og juridisk forsvarlig overfor brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere
• kan kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne
• kan samarbeide med brukere og utføre metodisk miljøarbeid og samfunnsarbeid med sikte på oppnåelse av trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
• kan bidra til opplæring og gi grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som har behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak, og kan utføre forsvarlig medikamenthåndtering
• kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk som ivaretar brukernes behov og rettigheter,
• kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan ivareta brukernes interesser i fler- og tverrfaglig samarbeid
• kan utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte
• kan reflektere over egne holdninger, relasjonelle ferdigheter og kompetanse
• har utviklet endringskompetanse og anvender metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper

Studiet anvender varierte pedagogiske metoder for at studenten skal oppnå forventet læringsutbytte. Vurderingsformene innehar samme grad av variasjon, og skal i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vurdere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studiet vektlegger prinsippet om studentens ansvar for egen læring. Læringsformene krever engasjement og aktiv studentdeltakelse som skal bidra til å fremme individuell læring og læringsfellesskap gjennom blant annet individuelt – og gruppearbeid, seminarer, ferdighetstrening, oppsøkende virksomhet i praksisfeltet, praksisstudier samt en blanding av skriftlige og muntlige presentasjoner. Vernepleierne jobber tett på andre mennesker, og læringsformene skal bidra til å utdanne relasjonskompetente og kritisk reflekterte yrkesutøvere med god analytisk handlingskompetanse i forhold til individ – og systemnivå. Det er derfor knyttet ulike arbeidskrav og obligatorisk ferdighetstrening til de ulike emnene.

De ulike skrivearbeidene skal videre bidra til kompetanse i akademisk skriving og faglig formidling.

Gruppevirksomheten ved utdanningen tillegges stor vekt og det kreves at studentene arbeider i grupper for å utvikle samarbeidsemne og lære av hverandre.

Læring gjennom praksis vektlegges i utdanningen. Det er innslag av læring i praksis gjennom alle 3 årene av utdanningen, og det legges til rette for anvendelse av teori i praksis. Studentene har tilgang til et stort antall ulike praksissteder. Vernepleieutdanningen har også avtaler med flere land om praksisopphold slik at utenlandspraksis er en mulighet for 3. årsstudenter.

Vurderingsformer innebærer arbeidskrav, praksis og sluttvurdering for hvert emne. Studiet benytter seg av ulike vurderingsformer slik som deltagelse i refleksjonsgrupper, muntlige framlegg, seminarer, ferdighetstrening innen ulike temaområder, skoleeksamen, mappe-vurdering, bacheloroppgave og ulike skriftlige arbeider. Hensikten med deltagelse i refleksjonsgrupper sammen med egetstudie, forelesninger, seminarer inklusive gruppearbeid er å tilrettelegg for utvikling av egen relasjonskompetanse slik at studenten møter andre som skikkede vernepleiere med respekt, empati og gode holdninger.

Gjennom muntlige framlegg/øvelser ønsker en å trene opp og teste evnen til muntlig å legge fram faglig og praktisk forankrede problemstillinger, og gjøre studenten trygg på å delta i faglige diskusjoner. Vernepleiere forventes å ha ferdigheter innen ulike områder, og det krever trening og testing gjennom hele studieforløpet. Skoleeksamen er lagt opp med hovedfokus på testing av kunnskaper, mens mappeeksamen er prosessorientert og vektlegger utvikling av faglig og etisk skjønn, samt tilegnelse av kompetanser og ferdigheter gjennom bl.a. casearbeid. Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave og skal teste hvorvidt studenten kan dokumentere et selvstendig strukturert og analytisk arbeid i et vernepleiefaglig emne.

Se under det enkelte emne når det gjelder eksamensform.

En student har rett til å framstille seg til eksamen ved høgskolen i samme fag/emne tre ganger (Jfr. § 30. Rett til eksamensoppmelding/adgang til eksamen i FOR 2005-06-14 nr. 1085).

Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen avsluttes. Studiedirektøren kan bestemme at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har bestått eksamen eller som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen (jfr. § 33. Tidspunkt og omfang).

Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ordinær eller ny eksamen, har ikke krav på å få gå opp for tredje gang før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ordinær eller ny eksamen.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Det kreves gyldig politiattest, jfr FOR 2007-01-31, Forskrift om opptak til høyere utdanning kap 6.

Skikkethetsvurdering

Det foretas en skikkethetsvurdering som skal sikre at kandidater fra helse- og sosialfaglige utdanninger er skikket til å møte kravene til yrkesrollen. Det ble 1. august 2006 fastsatt en ny forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis man blir funnet uskikket til yrket, kan man utestenges fra studiet. Mer om dette her

Fullført bachelorgrad i vernepleie kan, etter søknad, gi autorisasjon som vernepleier og kan bygge på sin utdanning med ulike masterstudier i innland så vel som utland.

Høgskolen i Lillehammer har to mastertilbud som det kan søkes opptak til: Master i sosial-og velferdsfag og Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge.

Som vernepleier har du spennende og varierte yrkesmuligheter, og det er stort behov for vernepleierens kompetanse. Vernepleiere jobber i dag på en rekke arenaer, som for eksempel i tjenester knyttet til mennesker med utviklingshemming, innen habilitering/rehabiliteringstjenester, psykisk helsearbeid, rusarbeid, skole, barnehage, eldreomsorg og innen kultur og fritid