Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > Pensum > Pensum 2017/2018 > PAB2002/2

Psykisk helse hos barn og unge

Emnekode: PAB2002/2

Semester: Høst /Vår
Emne ansvarlig: Anders Sandvig jr

Obligatorisk litteratur - Bøker

Pensum kan kjøpes hos: SINN bok | bok.lillehammer@sinn.no

Bru, E., Idsøe, E. C. & Øverland, K. (Red.). (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14 og 15( 222 s)

Dencik, L., Schultz Jørgensen, P. og Sommer, D. (red) (2008). Familie og børn i en opbrudstid. København: Hans Reitzels forlag. Kap 1, 3, 4 og 5.(301 s)

Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri - nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hammer, T. og Hyggen, C. (red.) (2013). Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal. Kap. 5 – 7. (62 s)

Mathiesen, K S, Karevold, E og Knudsen, A K (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. (75 s)

Schjødt, B.R.H., Hoel, A.K. og Onsøyen, R. (2012). Psykisk helse som kommunal utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 – 5. (114 s)

Straand, S. (red.) (2011). Samhandling som omsorg.Tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 8 -10. (70 s)

Kompendium (Obligatorisk pensum)

Kompendieinnhold er tilgjengelig på to måter. Innhold merket med * (stjerne) finnes kun digitalt tilgjengelig i Fronter. Annet innhold er direkte klikkbare lenker. Skriv ut hele eller deler av innholdet selv.

Artikler merket med* finnes i kompendium som pdf i Fronter

Andersen, P.N. & Skogli, W.E. & Hovik, T.K. & Øie, M. (2016). Utvikling av eksekutive funksjoner over to år hos barn og unge med høytfungerende autisme eller ADHD. Nevropsykologi nr. 2 -2016, s. 4-13.(10 s).

Iversen. E. (2013). Hvorfor drikker de yngre mindre alkohol? Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv. Tidsskrift for norsk Psykologforening, vol 50, s 433 – 442. (8 s)

Blindheim, A. (2012). Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst. Vedlegg nr 2. i NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling: ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet.  Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Braarud, H. & Nordanger, D. Ø. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 7, 2014, side 530-536.(6 s)

*Hole, R.(2014). Forebygging og behandling av rusproblemer. En innføring. Universitetsforlaget 2014. Kap 6. (s. 56-70). (35 s).

*Rød, P. A(2016) Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd. Kap 3 i Underlid, K. & Dyregrov, K & Thuen, F(Red): Krevende livserfaringer og psykisk helse (s. 38-59). Cappelen Damm Akademisk. (22 s)

Skogli, Winther K. G., Øie, G. M.(2010). Desorganisert tilknytning i et psykobiologisk perspektiv.Tidsskrift for Den norske psykologforening, 47(5), 403-407

Strand, N. (2013). Når barn blir fritt vilt - mobbing blant barn og unge. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50,218-225.

Sund, A. M., Bjelland, I., Holgersen, H., Israel, P., & Plessen, K. J. (2012). Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modellerTidsskrift for Norsk Psykologforening, 49(1), 30-39.

Sommerfeldt, B og Skårderud F (2009): Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 8; 129: s. 754 – 8

Skårderud, F (2004): Den kommuniserende kroppen. Spiseforstyrrelser og kultur.Tidsskrift for den norske Legeforening, s 2365-2368.

Supplerende

Folkehelseinstituttet (2011). Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forbyggende tiltak og anbefalinger. Oslo. Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet (2010). Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, IS-1742. Oslo: Helsedirektoratet

Mathiesen, KS, Kjeldsen, A, Skipstein, A, Karevold, E, Torgersen, L, Helgeland, H (2007) Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid. Folkehelseinstituttet Rapport 2007:5, Oslo

Tilhørende Studium

Tilhørende emner

20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L