Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2008/09 Studiehåndbok > Årsstudium i pedagogikk (2008 - 09)

Årsstudium i pedagogikk (2008 - 09)


Roy studerer pedagogikk
Fagområde
Samfunnsvitenskap, humanistiske fag og juss
Avdeling
Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap
Kode
210220
Opptak
Samordna opptak
Antall studiepoeng
60
Pensum
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Kontaktinformasjon

Studieleder: Geir Haugsbakk

Studiet gir deg en grunnleggende innføring i pedagogikk som fag, og er bygd opp av fire temaområder:

  •  

    Pedagogiske grunnbegreper i reori og praksis

     

  •  

    Pedagogisk historie

     

  •  

    Kommunikasjon og læring

     

  •  

    Samfunn og kunnskap

     

Studiet er obligatorisk for deg som skal ta bachelor i samfunnsfag med fordypning i pedagogikk eller spesialpedagogikk, men kan også inngå i andre bachelorstudier eller tas som et selvstendig studium.


Formålet med studiet er at studentene skal tilegne seg:

  •  

    innsikt i oppvekst- og opplæringsvilkår og spesielt i den funksjonen undervisning og utdanning har i utviklingen av samfunn og kultur, samt det enkelte menneskes utvikling,

     

  •  

    forutsetninger for og øvelse i å legge fram grunngitte vurderinger av undervisnings- og utdanningsspørsmål,

     

  •  

    evne til samarbeid og kollektivt ansvar,

     

  •  

    et handlingsorientert faglig engasjement.

     

Studiet passer for personer som allerede har et slikt arbeid at de vil forbedre sine pedagogiske kvalifikasjoner, eller av studenter som søker en generelt anvendelig og kort påbygning på grunnutdanningen før de går inn i et yrke.

For de fleste studenter som tar sikte på å oppnå en akademisk grad innenfor samfunnsfag ved universiteter og høgskoler, vil grunnfaget i pedagogikk kunne inngå som en naturlig del i en større faglig sammenheng. Studenter innenfor andre retninger (humanistiske fag, naturvitenskap, teknikk osv.) kan også ha utbytte av å ta med pedagogikk på grunnfagsnivå.


Studiemodell Aarsstyudium i pedagogikk

Årsstudium i pedagogikk: Struktur/oppbygging

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
PED1001/1 Årsstudium i Pedagogikk 60 O 30 30
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

VisSe hele studieplanen..

Heltid/deltid
Heltid
Studielengde
1 år
Grad/kompetanse
Årsstudium
Kull
2008/2009
Studiestart
13.08.2008
Studiested

Lillehammer

Faglig innhold

Studiet har følgende progresjon:

HØST VÅR

1. problemområde

”Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis”

3. problemområde

”Kommunikasjon & Læring”

2. problemområde

”Pedagogisk historie”

4. problemområde

”Samfunn & kunnskap”

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller vurdering på grunnlag av realkompetanse

Yrkesmuligheter

Studiet vil gjøre studenten mer kompetent til å beskrive, analysere og gi reflekterte vurderinger av pedagogiske spørsmål i samfunnet, og til å søke kreative løsninger på problemer som har med oppdragelse, utdanning og sosialisering å gjøre. Studenten vil tilegne seg akademiske ferdigheter som å diskutere, argumentere og reflektere over pedagogiske tema, og i å framstille komplekse saker skriftlig og muntlig. Slike egenskaper er viktige i alle typer jobber som fordrer samarbeid og som har befatning med oppdragelses- og utdanningsspørsmål på teoretisk eller praktisk vis.

Videre utdanning

Studentene kan ta en bachelorgrad i samfunnsfag med fordypning i pedagogikk eller spesialpedagogikk og kvalifisere seg for masterstudium i pedagogikk ved HiL (eller ved andre institusjoner som har lignende masterstudium).

Undervisnings- og læringsmetode

På årsstudiet i pedagogikk arbeides det problemorientert. Det vil bl.a. si at studentene arbeider i grupper med egenformulerte problemstillinger. Dette prinsippet gjenspeiles i måten årsstudiet er oppdelt i problemområder, og er pedagogikkseksjonens varemerke. De enkelte problemområder er derfor bygget rundt 2-3 forskjellige kurs, bestående av workshops, seminarer, forelesninger, gruppearbeide og oppgaveløsning/skrivning.

Hvert problemområde har ett sammenbindende kurs som kjøres hvert år, og som har til formål å gi en innføring i de begreper som er knyttet til området. De andre 1-2 kurs på et problemområde kan forandres fra år til år. Felles for alle kurs på et problemområde er imidlertid at alle må forholde seg til områdets overordnede innhold og mål.

Eksamensform

Alle kurs avsluttes med et arbeidskrav (for eksempel utarbeidning av test, rapport, litteraturseminar/bokanmeldelse, essay, hospitantordninger osv). Med 2-3 kurs pr. problemområde blir det tilsvarende 2-3 mindre arbeidskrav pr. problemområde.

For å gå opp til eksamen er det et krav om følgende arbeider:

  •  

    8 kortere, skriftlige gruppeoppgaver (2-3 fra hvert problemområde)

     

  •  

    1 lengre, skriftlig gruppeoppgave (fra 3. problemområde)

     

  •  

    1 personlig mappe med et utvalg på 5 arbeider fra året (fra 4. problemområde)

     

Eksamen på årsstudiet i pedagogikk er en eksamen som kombinerer en skriftlig og muntlig gruppeeksamen med en 4-timers, individuell skriftlig eksamen. Studentene får individuell karakter, basert på 40% fra gruppeeksamen og 60% fra den individuelle, skriftlige 4-timers eksamen.

Gruppene formulerer en problemstilling for hvert av de fire problemområder. De fire oppgaveformuleringer godkjennes og en trekkes ut av eksamensansvarlig. Det avsettes to uker til arbeidet med oppgaven (15 sider). Undervisernes veiledning vil i denne perioden bli begrenset til litteratur- og kildehenvisninger og forklaring av begreper.

Den muntlige gruppeeksamen bygger dels på den skriftlig gruppeoppgave, og dels på pensum fra hele studiet. Muntlig vil kreve 45-60 minutters sensur. Sensor påser at alle får uttale seg, men det er gruppen som i fellesskap svarer på de forskjellige spørsmål som kommer opp. Derved testes både gruppedynamikken og den enkeltes faglige bidrag.

Gruppeeksamen kommer før den skriftlige 4-timers eksamen. En student som stryker på gruppeeksamen må skrive ny individuell oppgave og forsvare den til muntlig individuell eksamen. En student som stryker på den skriftlige 4-timers eksamen, vil ikke få endelig eksamenskarakter før denne er bestått.

Mappeinnlevering

Det jobbes med en mappe på årsstudiet, men mappen er ikke en del av eksamen, men et arbeidskrav tilknyttet det avsluttende kurs på 4. problemområde. Her skal studentene reflektere over hva de har lært (gjennom et refleksjonsnotat, som beskriver valget av oppgaver/arbeidskrav), lære å skrive en CV og utarbeider en mappe med oppgaver/ arbeidskrav som beskriver den kunnskap de har tilegnet seg gjennom året.

Back Tilbake   Back Til toppen
Sist oppdatert av: Arve Bernhard Thorsberg 08.07.2009
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L