Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Lillehammer er fra Høgskolen i Innlandet

HiL > 2010/11 Studiehåndbok > Master i innovasjon og næringsutvikling (2010 - 2012)

Master i innovasjon og næringsutvikling (2010 - 2012)


Master i innovasjon og næringsutvikling (2010 - 2012)
Fagområde
Samfunnsvitenskap, humanistiske fag og juss
Ledelse, organisasjon og økonomi
Opplevelses,- reiselivs- og kulturfag
Avdeling
Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Kode
3009
Opptak
Lokalt opptak
Antall studiepoeng
120
Pensum
Vedlegg
application/pdf Master innovasjon 2011.pdf 1,36 MB
Studenttorget
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88000
Kontaktinformasjon

Studieleder Terje Ohnshus

Studiet gir kunnskap om utvikling av bedrifter og næringer. Hvordan vokser nye bedrifter fram? Hva er kjennetegnet ved entreprenørskap og nyskapning/innovasjon? Hvilke næringer kan utvikles i rike land? Hvordan virker markedsøkonomien i en globalisert verden? Hva kan oppnås med en aktiv næringspolitikk? Dette er eksempler på sentrale problemstillinger som studiet gir innsikt i.

Studiet passer for kandidater med bachelor i økonomisk-administrative fag, reiselivsfag og andre samfunnsfag med relevante fordypninger.

Studiet setter næringsutvikling inn i et samfunnsmessig perspektiv. Dynamikken i bedrifts- og næringsutvikling blir analysert i forhold til omgivelsene; bedrifter i nettverk, klynger, regionale og nasjonale innovasjonssystemer. I denne sammenheng blir offentlig sektors rolle både som regulerende regime og aktiv deltaker i næringsutvikling og partnerskap vektlagt. Gjennom masteroppgaven blir du øvet i kritisk og reflektert tenkning. Gjennom temavalg for oppgaven får du arbeide konsentrert med det du er mest interessert i.

Studiet gir kompetanse til stillinger som arbeider med entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling både i offentlig og privat sektor. Innen offentlig sektor vil det være stillinger i kommunene og fylkeskommunenes næringsavdelinger, i næringsdepartementene og i det offentlige virkemiddelapparatet (for eksempel Innovasjon Norge). Innen privat sektor vil du finne denne kompetansen i ulike bransjeorganer, i utviklingsfunksjoner i større bedrifter, i avisenes næringslivsredaksjoner osv. Mange bruker studiet som plattform for å starte egen bedrift.

Studiet bygger på, og er tilrettelagt for heltidsstudenter som går mer eller mindre direkte videre fra sin bachelorutdanning. Selv om studiet er tilrettelagt for dette, er det en fordel med praksis fra arbeidslivet. De som ønsker å ta studiet som deltidsstudium, kan avtale dette med studieveileder.

Les intervju med tidligere student Anne Nordby Sætre på utdanning.no, og nå kultursjef i Trysil.



Studiemodell Master i innovasjon og næringsutvikling

Emneoversikt: Master i innovasjon og næringsutvikling

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V)
INN3002/1 Entreprenørskap og utviklingsaktører 15 O 15      
INN3003/1 Næringspolitikk og næringsutvikling 15 O 15      
PAD3001/1 Flernivåstyring, partnerskap,
planlegging
15 V   15    
INN3004/1 Kulturbasert næringsutvikling 15 V   15    
INN3006/2 Ledelsesteorier 15 V   15    
INN3001/2 Vitenskapsteori og metode (for MA Inn og
MPA)
15 O     15  
INN3010/1 Masteroppgaven - Innovasjon og
næringsutvikling
45 O     15 30
Sum: 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

VisSe hele studieplanen..

Heltid/deltid
Heltid/deltid
Studielengde
2 år
Grad/kompetanse
Masterstudium
Kull
2010/2012
Studiestart
18.08.2010
Studiested

Lillehammer

Faglig innhold

Studiet er bygd opp av følgende emner:

A.Obligatoriske emner

  • A1: Vitenskapsteori og metode
  • A2: Entreprenørskap og utviklingsaktører
  • A3: Næringspolitikk og næringsutvikling

B.Valgfrie emne (studentene skal velge 2 av emnene)

  • Flernivåstyring, partnerskap og planlegging
  • Kulturbasert næringsutvikling
  • Ledelse - strategi og endring

C.Masteroppgave

  • C1: Masteroppgave 45 studiepoeng (§ 3)

Se studiemodellen over som viser oppbyggingen av masterstudiet.

De to obligatoriske emnene Entreprenørskap og utviklingsaktører og Næringspolitikk og næringsutvikling etablerer dette studiets faglige kjerne. Disse emnene blir tilbudt i første semester. På den måten kan heltidsstudenten ha god faglig oversikt allerede etter første semester. Denne oversikten gjør det lettere både å velge retning og spesialisering.

Andre semester kjennetegnes av frie valg. Gjennom valemnene og ikke minst masteroppgaven kan den bevisste studenten spesialisere seg. Obligatoriske emner på andre masterutdanninger på høgskolen kan velges inn som valgfrie emner på dette studiet. Andre valgfrie emner er spesielt utviklet for dette masterstudet. Etter individuell søknad og vurdering kan også andre emner som blir tilbudt på HiL, eller andre læresteder i inn- og utland, velges. Man kan ha ulike grunner for å ta de valgfrie emnene et annet sted, for eksempel ønsket om et utanlandsopphold. Den internasjonale gründerskolen er forhåndsgodkjent som valgemne på dette masterstudiet.

Det siste obligatoriske emnet, Vitenskapsteori og metode, kommer i tredje semester og blir lagt opp slik at det støtter mest mulig opp om masteroppgaven. Kurset bygger på at studentene har grunnleggende kunnskap i metode fra bachelorutdanningen. Det tas både hensyn til at store deler av studentgruppa vil ha bakgrunn i økonomisk administrative fag og at studentgruppa ikke har ren disiplinbakgrunn.

Spesielt om integrering av masteroppgåva

I andre semester blir det arrangert eit masteroppgåveseminar der dei studentane som vel å ta studie som heiltidsstudent (2 år) møter til obligatorisk oppstart av masterarbeidet. Her skal det leggast vekt på val av tema for masteravhandlinga. Lærarane presenterer på dette seminaret kva dei forskar på og kva for område studentane av den grunn kan få ekstra kvalifisert oppfølging på.

Studentar som har valt tema for masteroppgåva, kan knyte skriftlege arbeid som skal innleverast under dei ulike emna, til temaet for masteroppgåva. Desse skriftlege arbeida kan inngå i masteroppgåva, men skal ikkje vere identiske med til dømes med kapittel i den ferdige oppgåva. Det blir også lagt til grunn forventing om progresjon frå dei arbeida som blir innlevert tilknytt det einskilde emnet, til avhandlinga som blir innlevert til slutt. To studentar kan vere saman om masteroppgåva.

Arbeidet med masteroppgava startar for fullt tredje semesteret. Det blir organisert 2-3 samlingar der studentane og rettleiarar får felles læring og framdrift. Til desse samlingane skal studentane levere notat til masteroppgava. Både notata og samlingane er obligatoriske arbeidskrav dersom ikkje anna er avtala. Etter desse samlingane har kvar student fått tildelt rettleiar og resten av arbeidet med avhandlinga blir gjort etter avtale mellom desse to partane.

Rettighet i forhold til å få evaluert masteroppgaven

Alle emner må være bestått før studentene får rett til evaluering av sin masteroppgave.

Opptakskrav

Opptakskravet er bachelorutdanning, cand.mag. eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng.

Studenter med bachelorutdanning i økonomiske administrative fag, næringsrettede utdanninger (som reiselivsutdanning), organisasjons- og ledelsesutdanning er den viktigste rekrutteringsbasen for dette studiet.

Også studenter med annen realfaglig, samfunnsfaglig og kulturfaglig utdanning kan få opptak etter individuell vurdering. Dette gjelder for eksempel ingeniører som i sin treårige utdanning har tilstrekkelig innslag av økonomi og administrasjonsfag.

Det faglige minstekravet er karakter C (eller 2,7 ved tallkarakter) av vektet gjennomsnittskarakter. Beregningene skjer i samsvar med det som er bestemt i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer.

Ved oversøkning til studiet blir søkerene rangerte jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer § 8. Det blir gitt tilleggspoeng for høyere utdanning utover opptaksgrunnlaget på 180 studiepoeng.

Yrkesmuligheter

Arbeidsmarkedet for masterkandidatene er:

  • Innovasjons-, næringsutviklings- og virkemiddelapparatet som eies og drives av det offentlige, som for eksempel Innovasjon Norge, Næringsdepartementene, Fylkeskommunenes Næringsavdelinger, Fylkesmennenes landbruksavdelinger osv, næringslivsmedarbeidere i kommunene og interkommunale nærings- og utviklingsselskaper.
  • FoU- systemet, det vil si i forsknings- og utviklingsorganisasjoner som høgskolene, forskningsstiftelsene, kunnskaps- innovasjons- og inkubatorparker og lignende
  • Privat næringsutviklingssektor som bankenes næringsavdelinger, konsulentselskaper, næringsutviklingsselskaper, destinasjonsselskaper og som næringsutviklings- og samfunnskontaktansvarlige i private selskaper og næringsutviklingsansvarlige i ulike typer fag- og interesseorganisasjoner.

Dette er det vi vil kalle hovedmålgrupper i det arbeidsmarkedet som vi vil kvalifisere våre studenter for, men erfaringsmessig vil slike kandidater kvalifisere seg for et bredt spekter av jobber gjennom ulike kombinasjoner av utdanning, praksis og interesser. Vi ser for eksempel for oss at dette er et studium som kvalifiserer godt for næringslivsjournalistikk, informasjonsarbeid og arbeid i internasjonale organisasjoner som arbeider med næringslivsspørsmål.

Undervisnings- og læringsmetode

De som får opptak til studiet, skal i samråd med fagpersonalet på studiet sette opp en kortfattet, individuell læreplan. I læreplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre de spesielle målene hun/han vil realisere gjennom studieprogrammet. Valg av emner skal være en del av læreplanen. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven slik at det kan tildeles veileder. Studentene blir oppfordret til å starte tankeprosessen omkring masteroppgaven fra første semester slik at valg av emner og oppgaveskriving som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.

Masterstudiet i innovasjon og næringsutvikling har et omfang på 120 studiepoeng og kan gjennomføres som heltidsstudium over 2 år. Studiet kan også gjennomføres som deltidsstudium over et lengre tidsrom, men er ikke spesielt tilrettelagt for fjernundervisning ut over vanlig bruk av Fronter. Deltidsstudenter bør derfor primært bo i pendleravstand til Lillehammer og ha avtale med arbeidsgiver om mulighet for å følge deler av undervisninga.

.

Tilstedeværelsesplikt samlinger:

Det er obligatorisk frammøte på den samlingsbaserte undervisningen. Studentene må møte på minimum to hele samlinger.

Eksamensform

Hvert emne er evaluert etter det prinsippet at hjemmeoppgaver skal følges opp med muntlig høring som viser at kandidaten kan innestå for oppgaven. Det kan være maksimalt to kandidatar som skriver felles oppgave. Muntlig eksamen skal også være en prøving i pensum dersom det ikke er en dagseksamen som tjener dette formålet. Arbeidskrav som er en forutsening for å gå opp til eksamen, blir supplert med skoleeksamen. Slike arbeidskrav kan være både individuelle og gruppebasert.

Informasjonskompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høy kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater – trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Back Tilbake   Back Til toppen
Sist oppdatert av: Gro Vasbotten 06.04.2011
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L