HiL > Film- og fjernsynsvitenskap

Film- og fjernsynsvitenskap

Fra undervisning i film- og fjernsynsvitenskap ved HiL
Studielengde
3 år
Heltid/ deltid
Heltid
Antall studiepoeng
180
Grad/ kompetanse
Bachelor

Opptak

Samordna opptak
Kode
210149
Avdeling
Avdeling for samfunnsvitenskap
Kull
2013-2016
Studiestart
20.08.2013
Studiekostnader
Semesteravgift
Tidligere års studieplaner
2012/2015
2011/2014
Kontaktinformasjon
studenttorg@hil.no
Telefon: 612 88102

Studieleder:
 Jo Sondre Moseng

Film- og fjernsynsvitenskap gir kunnskap om de levende bildenes betydning både i dag og historisk. Studentene lærer å problematisere og finne svar på spørsmål som: Hvordan er en fortelling bygget opp? Hvilke filmatiske virkemidler tas i bruk? På hvilken måte reflekterer film og fjernsyn samfunnet, og hvordan påvirker mediene sine omgivelser? Hvilken betydning har økonomiske og politiske rammebetingelser for det som produseres? Gjennom analyse, historie og teori drøftes disse spørsmål-ene innen en rekke film- og fjernsynssjangere.

Utdanningen kvalifiserer til yrkesområder hvor kjennskap til og forståelse av audiovisuelle medier er en sentral kompetanse, f.eks. i videregående utdanning, kulturjournalistikk, jobb innen kulturadministrasjon og administrativt arbeid innen ulike medievirksomheter.

Studiet innledes med emnet Filmhistorie. Her behandles temaer som tysk ekspresjonisme, sovjetisk montasjefilm, franske nye bølger, italiensk neorealisme, norsk filmhistorie og nye Hollywood. Senere på høsten følger emnet Fjernsyn, som konsentrerer seg om fjernsynets historie, sentrale TV-sjangere samt fjernsynets utvikling i dagens digitale omgivelser. Vårsemesteret innledes med emnet Film- og fjernsynsbransjen hvor studentene får en grundig innføring i organisering, produksjonsformer og de økonomiske og politiske rammebetingelser for dagens film- og TV-bransje. Det første året avsluttes med emnet Film- og fjernsynsanalyse hvor ulike teoretiske innfallsvinkler presenteres og anvendes i analyse av filmer og fjernsynsprogrammer.

Videre studier
Ved fullført bachelorstudium kan du søke om opptak til Master i film- og fjernsynsvitenskap.



Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap studiemodell 2013 - 2016

Opptakskrav


Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse.

Søkere med årsstudium
Søkere med Årsstudium i film-og fjernsynsvitenskap, søker bachelorutdanningen gjennom samordna opptak, og konkurrerer om studieplass på lik linje med alle andre søkere.

Søkere som får opptak til Bachelor i film-og fjernsynsvitenskap kan få vurdert innpass på bakgrunn av tidligere beståtte emner. Vi gjør oppmerksom på at det kan være begrensede studieplasser på 2.studieår.

Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap: Struktur/emneoversikt

Kode Emnets navn SP. O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
FFV1004/2 Filmhistorie 15 O 15          
FFV1005/1 Fjernsyn 15 O 15          
FFV1007 Film- og fjernsynsbransjen 15 O   15        
FFV1003/2 Film- og fjernsynsanalyse 15 O   15        
2EXPH/1 Examen Philosophicum (Ex. phil) 10 O     10      
Aktuelt prosjektemne 20 O     20      
FFV2001 Nordisk film 15 O       15    
FFV2002/1 Musikk og lyd i film og fjernsyn 15 V       15    
FFV2005/1 Sjanger i film og TV-drama 15 V       15    
3VIPRO Video production 15 O       15    
FFV2006/1 Kritikk og kulturformidling 15 O       15    
Fordypnings- og breddeemner - Bachelor i
film- og fjernsynsvitenskap
0 O         30  
1EXFAC1/1 Examen facultatum I, Fellesdel i
vitenskapsteori og metode
5 O           5
FFV1006/1 Examen Facultatum II - fordypning i
etikk og vitenskapsteori (for BAFFV)
5 O           5
FFV2003 Bacheloroppgave i film- og
fjernsynsvitenskap
20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Se hele studieplanen..

Faglig innhold/læringsutbytte

Bachelorutdanningen i film -og fjernsynsvitenskap fokuserer på (audio)visuelle uttrykk i film og fjernsyn og hvordan disse fungerer i kultur- og samfunnsliv. Både som underholdning, kunst og meningsytring tar de visuelle mediene pulsen på samtiden og bidrar til fortolkningen av vår fortid.

To fordypningsspor

Første studieår, som gir en grunnleggende innføring i mediene film og fjernsyn, består av emner som er obligatoriske. I tredje semester er også Aktuelt prosjektemne (20 sp) ogEx.phil. (10 sp) obligatorisk, mens det videre studieforløpet er organisert i to ulike fordypningssspor. I fjerde semester kan studentene velge blant ulike dybdeemner fra to forskjellige spor:

  • Spor 1 består av emnene Nordisk film (15 sp), Musikk og lyd i film og fjernsyn (15 sp) og Sjanger i film og TV-drama (15sp). De to siste alternerer annet hvert år. Dette sporet har en akademisk innretning med fokus på historie, teori og analyse av filmer, fjernsynsprogram og nye digitale formidlingsformer.
  • Spor 2 består av emnene Kritikk og kulturformidling(15 sp) og Video Production (15 sp), som er praktisk orientert mot formidlings- og produksjons­ferdigheter.

Sporene er veiledende. Ved ønske er det mulig å velge enkeltemner på tvers av de to sporene.
Emnene som tilbys vurderes kontinuerlig og HiL forbeholder seg retten til å gjøre endringer i studieplaner. Emnet Video production foregår på engelsk og har adgangsbegrensning. For å kunne begynne påBacheloroppgaven (20 sp) i siste semester må studentene ha valgt og gjennnomført minst ett av de teoretiske dybdeemnene (Dvs. minst ett av emneneKritikk og kulturformidling, Nordisk film ellerMusikk og lyd i film og fjernsyn/Sjanger i film og TV-drama).

I tillegg til dybdeemnene innen film- og fjernsynsvitenskap er det obligatorisk med minimum 30 sp breddeemner (breddefag) i BA-graden. Disse bør utdype ulike aspekter ved film- og fjernsynsfagene, og kan på den måten supplere de ulike utdanningssporene i forhold til interesse og yrkesplaner. Aktuelle breddefag kan være:

  • Andre kunst- eller kulturfag
  • Historie- eller samfunnsfag
  • Pedagogikk eller andre undervisningsfag
  • Økonomisk/administrative fag
  • Organisasjon og ledelse

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven (20stp) er det avsluttende emnet på Bachelor i Film- og fjernsyns­vitenskap). Oppgaven kan være enten teoretisk eller praktisk. Den teoretiske oppgaven er et større selvstendig skriftlig arbeid (20-25s). I samråd med veileder velger studentene et tema for oppgaven innenfor området film/fjernsyn.

Den praktiske BA-oppgaven er knyttet til en praksisperiode i en mediebedrift valgt ut av HiL. I tillegg til en praksisrapport fra arbeidsplassen skal studentene skrive en oppgave basert på erfaringene fra praksisen og drøfte disse i lys av relevant teori. Det må søkes særskilt om opptak på praktisk BA-oppgave. Det tas opp 5 studenter årlig.

For å kunne begynne på bacheloroppgaven må studentene ha gjennomført ex.phil (10 sp), ex. fac I (5 sp) og ex. fac II (5 sp).

Læringsutbytte for studiet

Kunnskapsmål

  • Studenten har grunnleggende kunnskaper om film- og fjernsynsmedienes historie, samt de ulike teoretiske perspektiver og analytiske metoder som kan legges til grunn for å forstå disse medienes estetiske og samfunnsmessige betydning.
  • Studenten har innsikt i sammenhengene mellom de audiovisuelle medienes uttrykksformer og de institusjonelle, samfunnshistoriske, teknologiske og kulturhistoriske rammebetingelser for disse.
  • Studenten har god innsikt i film- og fjernsynsbransjens produksjons- og distribusjonsformer og forstår den dynamikken mellom det nasjonale og det internasjonale som preger dagens medieproduksjon.

Ferdighetsmål

  • Studenten kan reflektere kritisk over de audiovisuelle medienes funksjon i dagens samfunn.
  • Studenten kan anvende ulike metoder og teoretiske perspektiver i konkrete analyser av medienes innhold, produksjon og funksjon (spor 1).
  • Studenten har grunnleggende ferdigheter i praktisk video- og formidlingsarbeid (spor 2).
  • Studenten kan finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og kan anvende dette i ulike arbeidsoppgaver.
  • Studenten kan anvende faglig kunnskap og analytiske ferdigheter til å håndtere praktiske oppgaver og utfordringer, og kan bidra til reflekterte valg i praktisk problemløsning innen­for fagfeltet.

Generell kompetanse

  • Studenten kan planlegge og gjennomføre selv­stendige oppgaver innen gitte frister.
  • Studenten kan reflektere kritisk over temaer og spørsmål innenfor sitt fagområde og formidle fagstoffet fra studiet skriftlig som muntlig.
  • Studenten har et bevisst forhold til de etiske problemstillinger medienes praksis reiser i forhold til individ og samfunn.
  • Studenten kan samarbeide om faglige oppgaver, gjøre vurderinger av og gi konstruktive tilbakemeldinger på andres arbeider og også forbedre eget arbeid ut fra andres vurderinger.
Undervisnings- og læringsmetode

Undervisningen kombinerer forelesninger, analyseseminar, skriftlig/muntlig veiledning, visning av filmer og fjernsynsprogram samt gruppeoppgaver og individuelle oppgaver.

Eksamen

Hvert emne har en avsluttende eksamen (se under hvert enkelt emne for detaljer). På de praktisk-teoretiske emnene Kritikk og kulturformidling og Video production vil en evaluering av praktisk arbeid/produkt være del av vurderingen til avsluttende eksamen. Studentene leverer som oftest gruppearbeid eller individuelt arbeid som arbeidskrav. Disse arbeidskravene blir bedømt som godkjent/ikke godkjent. Oppgavene må godkjennes før studentene kan gå opp til eksamen.

Informasjonskompetanse

Studentene skal kunne finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærere og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Videre utdanning

Studiet kvalifiserer for videre utdanning på masternivå ved Høgskolen i Lillehammer (Master i film- og fjernsynsvitenskap) eller ved andre institusjoner i Norge.

Yrkesmuligheter

Utdanningen kvalifiserer til arbeid på yrkesområder som forutsetter solid kompetanse på de audiovisuelle medier, analytiske ferdigheter og gode kommunikasjonsevner. Dette inluderer blant annet

  • Analyse- og utviklingsarbeid i produksjonsselskaper (film/tv)
  • Innkjøp, planlegging og strategiarbeid i fjernsynskanalene
  • Kulturjournalistikk og informasjonsarbeid
  • Research og utredningsarbeid i medie- og kulturforvaltningen
  • Markedsføringsarbeid i filmdistribusjonsselskaper
  • Filmfestivaler
  • Kinoadministrasjon
  • Medielærer
Sist oppdatert av: Arve Thorsberg 04.04.2013
20©09 Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer | Fakturaadresse | Telefon: 61 28 80 00 | E-post: post@hil.no |L