Det første studieåret gis det en bred innføring i fenomenet idrett gjennom både praktiske og teoretiske emner. Emnene strekker seg over et bredt faglig spekter fra idrettsfysiologi og treningslære til ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver.

I andre studieår vil studentene få en generell innføring i teori knyttet både til fysisk aktivitet og helse og idrettsfysiologi. Idrettsfysiologien blir fulgt opp med praktisk laboratoriearbeid. I løpet av andre studieår skal studentene ut i praksis tilsvarende 80 timer. Det legges opp til at studentene gjennom dette skal få innsyn og erfaring med praksisfeltet. De kan velge mellom praksis på en institusjon, i idrettslag, i en toppidrettsklubb, i testlaboratorium, i skolen. Det stilles krav om at studentene leverer en praksisrapport i etterkant av gjennomført praksis.

I tredje studieår vil studentene få anledning til å gå mer i dybden på enkelte områder. Det forventes at studenten har nådd et kunnskapsnivå som setter dem i stand til å skape noe på egenhånd. Videre at de kan anvende og presentere sin kunnskap tilpasset bestemte målgrupper.

Det forutsettes av emne på nivå I er bestått før emner på nivå II. Bacheloroppgaven skal fortrinnsvis skrives i 6. semester.

Overordnet mål for studiet:

• Målet er at studentene skal oppleve en kvalitativ endring i forståelse av fenomenet idrett i løpet av bachelorprogrammet.
• Målet er at studentene i løpet av studiet skal oppleve læring og erkjennelse i samarbeid med andre.
• Studiet vil legge vekt på en praktisk og teoretisk tilnærming til fenomenet idrett.
• Målet er at dette skal være et studieprogram som oppleves som fleksibelt og tilrettelagt for målgruppen toppidrettsstudenter, uten at dette går på bekostning av de andre målgruppene.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger studenten skal ha ved sluttført studium
I løpet av bachelorprogrammet forventes det at studentene skal ha tilegnet seg visse kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Nedenfor følger en beskrivelse av kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.

Kunnskapsmål. Studentene skal:

• kunne forklare kroppens reaksjon på et akutt arbeid.
• kunne beskrive fysiologiske effekter av fysisk trening og forstå hvordan dette kan påvirke prestasjonsevnen.
• kunne forstå idrettens organisering og idrettens betydning for individ og samfunn.
• kjenne til viktige etiske problemstillinger i tilknytning til idretten
• kunne forholde seg kritisk til forholdet mellom idrett og samfunn
• ha kunnskap om helsegevinster ved fysisk aktivitet og på bakgrunn av denne kunnskapen skulle kunne forklare hvordan dette kan brukes mot ulike målgrupper
• lage sin egen konferanse hvor de har laget ulike posters som skal presenteres.
• kunne forstå og forklare idrettsfaglige problemstillinger på bakgrunn av sosiologisk teori.

Ferdighetsmål. Studentene skal:

• kunne gjennomføre fysiologiske tester/prestasjonstester
• kunne analysere og anvende resultater fra gjennomførte tester
• kunne utarbeide individuelle treningsprogram for ulike målgrupper
• kunne tilpasse og lede fysisk aktivitet for ulike målgrupper
• kunne instruere i enkle styrketreningsøvelser
• kunne formidle/presentere forskningsbasert viten

Holdningsmål. Studentene skal:

• ha kjennskap til forskningsetiske problemstillinger.
• ha kunnskap om forskningsetikk og skal kunne forholde seg til dette i praktiske situasjoner.

Det er mulig å innpasse HiLs studium i Friluftliv på 30 studiepoeng som et valgfritt 15 studiepoengs emne i 5. semester. Studiet tilbys i samarbeid med OPUS Gjøvik/Toten. Mer om studiet i Friluftsliv se her

Hva gjør dette for våre valg av pedagogisk tilrettelegging?
Vi legger blant annet opp til samarbeidslæring gjennom gruppearbeid og prosjektarbeid. Studentene vil gjennom hele studiet oppleve at praktisk aktivitet blir knyttet tett sammen med en teoretisk tilnærming. Dette skjer blant annet gjennom at flere emner undervises parallelt, og en oppnår en vekselvis undervisning på de to feltene. Det legges også opp til en praksisperiode i løpet av bachelorprogrammet, noe som bidrar til at studenten kommer i kontakt med praksisfeltet og får erfaringer å bygge videre på.

Obligatorisk praksis tilsvarende 80 timer i løpet av andre studieår

Se under det enkelte emne

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Det kreves gyldig politiattest i forbindelse med praksis i andre studieår

Det er et mål at bachelorprogrammet i idrett skal kunne kvalifiserer for videre studier ved utdanningsinstitusjoner som tilbyr master i idrett.

Årsstudium i idrett vil kunne inngå i sin helhet i en bachelor i samfunnsfag med fordypning i samtidshistorie, sosiologi, pedagogikk eller spesialpedagogikk. Det vil også være mulig for studenter med Årsstudium i idrett å søke om innpass på bachelor i film- og fjernsynsvitenskap.

Utdanningen vil gi kompetanse til videre studier på masternivå innen fysisk aktivitet og helse, idrettsbiologi og trenerrollen. Studentene skal ha oppnådd kompetanse slik at de kan arbeide med helsefremmende tiltak i offentlig og privat virksomhet. Kompetansen vil også være relevant innenfor skolesektoren, idrettsorganisasjoner, treningssentre osv