Bachelorstudiet i juss er et treårig studium i juridiske emner. Studiet tar sikte på å gi kunnskap om sentrale deler av rettssystemet. Gjennom BA-studium i juss øves studentene i å stille og analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål på bakgrunn av etablert juridisk metode, og i å finne fram til rettskilder og argumenter som kan tillegges betydning når spørsmålene skal løses.

Ved gjennomført bachelorstudium i juss skal kandidatene ha nådd et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller de krav som stilles i offentlig og privat virksomhet når det gjelder utøvelse av oppgaver som krever evne til å forstå og anvende regelverket innen nærmere avgrensede områder. Dette inkluderer kunnskap om sentrale deler av norsk rett og om utvalgte deler av internasjonal rett, og evne til å skaffe seg ny juridisk kunnskap. Gjennom studiet skal studentene videre utvikle evnen til faglig samhandling med andre, til rettspolitisk tenkning og til formidling av faglig innsikt.

Bachelorstudiet i juss består av i alt 180 studiepoeng. Det er sammensatt av en rekke emner som undervises fortløpende og hvor det også arrangeres eksamen fortløpende.

Den faglige utviklingen i bachelorstudiet i juss, går dels i bredden. Gjennomstudiet blir stadig nye felter av samfunnet og privatlivet belyses juridisk. Dette må imidlertid også forstås som en type fordypning etter som det i sum gir en bedre helhetsforståelse av rettssystemet og sammenhengen mellom reglene.

Studiet bygger i dybden også på en mer direkte måte i det at to fag undervises i to bolker (to emner). Det er faget forvaltningsrett og faget kontraktsrett. Disse fagene undervises begge i første år, og tas opp igjen i henholdsvis andre og tredje studieår. Andre gang disse fagene settes på studieplanen, vil fagene bli mer utdypende belyst og undervisningen vil forutsette og ta utgangspunkt i det som ble lagt fram første gang fagene ble undervist.

Den mest grunnleggende måten bachelorstudiet fungerer utdypende på, er imidlertid med hensyn til juridisk metode. Det skjer for det første gjennom at faget juridisk metode undervises i første studieår og tas opp igjen på tredje studieår hvor problemstillingene utdypes i forhold til første studieår. På tredje studieår vil studentene ha nødvendig forutsetning for en fordypning gjennom de kunnskapene de i løpet av studiet har fått om praktiske juridiske eksempler. Ut over dette vil metoden være implisitt i den undervisningen som gis i de praktiske fagene, slik at studentene gradvis utvikler en mer bevisst og fortrolig holdning til metodespørsmål.

Emnene som undervises første år, gir en grunnleggende innføring i juridisk metode og innholder emner både fra det privatrettslige og offentligrettslige området. Emnene i løpet av andre undervisningsår, er konsentrert rundt emner innen det privatrettslige området, mens tredje studieår inneholder emner fra det offentligrettslige området.

1. studieår:

• Ex. phil (10 stp)
• Juridisk metode/rettskildelære (8 stp)
• Arv- og familierett (12 stp)
• Ex. fac (10 stp)
• Forvaltningsrett I (10 stp)
• Kontraktsrett I (10 stp)

2. studieår:

• Kontraktsrett II (15 stp)
• Pengekravsrett (10stp)
• Tingsrett (15 stp)
• Erstatningsrett (10 stp)
• Arbeidsrett (10 stp)

3. studieår:

• Forvaltningsrett II (17 stp)
• Norske og internasjonale rettslige institusjoner (16 stp)
  • statsrett
  • folkerett
  • EU
• Menneskerettigheter (12 stp)
  • - nasjonale
  • - internasjonale
• Rettskildelære, sammenlignende rett og rettshistorie (15 stp)

Progresjon

For å kunne ta eksamen i emner på 2. og 3. studieår må alle eksamener fra forutgående studieår være bestått. Dersom man mangler bestått resultat i ett eller flere emner fra forrige semester kan man starte på nytt studieår i påvente av ny (kontiunasjons-) eksamen.

Arbeidsformene på hvert emne i studiet vil være slik:

• Selvstudium av kildetekster og lærebøker
• Forelesning
• Gruppearbeid med besøk av lærer
• Oppgaveløsning

Arbeidskrav

Normalt vil hvert emne inneholde slike arbeidskrav:

• deltakelse i emne- og skriveseminar (øvelse i faglig skriving med tilbakemelding fra medstudenter og lærer)
• skrive, innlevere og få godkjent individuell besvarelse

Evalueringsformer er beskrevet i emnebeskrivelsene. I de fleste emner dreier det seg om skriftlig skoleeksamen. For alle emner gjelder det at eksamensbesvarelsene sensureres av to sensorer, hvorav minst 1 skal være ekstern. Ordinær eksamen avholdes i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) arrangeres normalt senest i løpet av påfølgende semester.

Det inngår ikke bacheloroppgave i bachelorstudiet i juss.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring.

Bachelorkandidater i juss fra HiL som ønsker å gå videre på masterstudier i rettsvitenskap, kan i følge universitetsloven søke om fritak fra eksamener ved de juridiske fakultetene på bakgrunn av eksamener fra HiL. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har forhåndsgodkjent eksamenene i bacheorgraden i juss ved HiL. Det gjelder også en lignende ordning med Juridisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Rekkefølgene på fagene i studiet er imidlertid annerledes ved Juridisk Fakultet i Oslo enn ved HiL/Universitetet i Bergen. Juridisk Fakultet i Oslo har derfor forhåndsgodkjent eksamenene i vår bachelorgrad slik at en bachelorkandidat fra HiL som søker og blir tatt opp til jusstudiet i Oslo gjennom samordnet opptak, vil kunne starte rett i 4. år ved Juridisk Fakultet i Oslo. Opptak til de juridiske fakultetene må skje gjennom Samordna opptak.

Bachelor i juss kvalifiserer til direkte opptak til Master in Public Administration (MPA) ved HiL.

En kandidat med 3-årig Bachelor i juss vil kunne løse oppgaver innen de fleste områder av kommunal og statlig forvaltning (som plan- og bygningsetaten, ligningsetaten helseforvaltning, skole- og utdanningsvesen og NAV), privat næringsvirksomhet (som for eksempel reiseliv, handel og industri, bank og forsikring, utredere og assistenter for advokater m.v) og i organisasjonslivet. Kandidatene får grunnlag for å utvikle en kompetanse som er fullt ut tilfredsstillende for det meste av den juridiske/administrative virksomhet som foregår utenfor rettsapparatet.