Bahelorgrad i pedagogikk/spesialpedagogikk kvalifiserer til opptak på mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk

Faglig profil

BA- og MA-løpet sett under ett har tre hovedpilarer:

1. Pedagogiske grunnbegreper i teori og praksis, dvs. i didaktisk arbeid/undervisning, utviklings- og endringsarbeid, rådgivning, mediepedagogikk og pedagogisk formidling.
2. Kritiske perspektiver på pedagogikken: pedagogisk historie, samfunn og utdanningspolitikk, reformer, ideologi, deltakelse og marginalisering.
3. Oppgavearbeid - økende innslag av vitenskapsteori og forskningsmetode.

I de enkelte emnene legges det opp til problemorienterte tilnærminger. Det legges vekt på at studentene skal tilegne seg en selvstendig og reflektert forståelse av teoretiske og praktiske emner. Studiet skal gi inngående innsikt i vitenskapelig tenkning og metode.

Læringsutbytte etter 3-årig bachelor:

Kunnskaper

• Studentene skal ha kunnskap om pedagogiske grunnbegreper og kjenne sentrale teorier i de aktuelle pedagogiske fagområdene, og kunne arbeide med fagkunnskapen på en selvstendig måte.
• Studentene skal kunne drøfte og vurdere hvordan det legges til rette for læring og utvikling. De skal kunne presentere kjerneinnhold i faglitteraturen både muntlig og skriftlig.
• Studentene skal kunne vurdere implikasjonene av informasjonsteknologiens framskritt og påvirkning på barn og unges oppvekst og læringsmiljø.

Ferdigheter

• Studentene skal ha utviklet en selvstendig og kritisk holdning til pedagogikkfaget og til den rolle pedagogikkens områder spiller i samfunnet.
• Studentene skal kunne anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på barn og unges oppvekst, danning og utdanning.
• Studentene skal være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere et utviklings- og endringsarbeid.

Generell kompetanse

• Studentene skal kjenne til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kunne søke etter, analysere og vurdere dette kritisk.
• Studentene skal kunne gjøre rede for sentrale pedagogiske problemstillinger i eget arbeid og som deltaker i faglige fellesskap.
• Studentene skal kunne oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen skal legges opp slik at studentene møter opplæring som øver kritisk refleksjon og metodevurderinger gjennom formidling av oppdatert og sentral forskning på pedagogikkstudiets områder.

Undervisingen har til mål å legge til rette for å utvikle innsikt i vitenskapelig arbeid og pedagogisk utviklingsarbeid som angår pedagogiske virksomheter og som er styrende for pedagogisk praksis.

Entreprenørskapskompetanse

Tilnærmingen til store deler av undervisningen er basert på en entreprenøriell tilnærming til læring. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og som krever både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte) læresituasjoner.

Videre har utdanningen som mål at studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre på en ansvarlig og gjennomføringsdyktig måte.

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

• Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver

• Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne  forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)

• Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide medproblembasert læring og case.

• Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.

• Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Merk at flere av kursene i BA-graden har krav om 75% oppmøteplikt. Som en konsekvens av at det er 75 prosent obligatorisk oppmøte på emnet, ønsker vi å presisere følgende:

- Ved mer enn 25 prosent fravær på emnet må studenten besvare ’ekstraoppgav(er)’ på de tema(er) han/hun ikke har deltatt på, for å kunne gå opp til eksamen.

- Ved mer enn 50 prosent fravær vil det ikke være mulig å gå opp til eksamen.

Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål

• at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål
• at studentene skal få erfaring i egenvurdering og vurdering av hverandre
• at studentene skal få erfaring med mappe/mappevurdering

For detaljer se under den enkelte emnebeskrivelse

I forbindelse med observasjonspraksis i emnet Spesialpedagogikk - behov og arbeidsmåter kan praksisstedet kreve politiattest. 

Bachelor i pedagogikk kvalifiserer for opptak til masterstudier i inn- og utland. Ved HiL gir studiet grunnlag for å søke opptak til Master i pedagogikk eller Master i spesialpedagogikk.

Bachelortilbudet i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer inneholder både elementer fra generell pedagogikk og spesialpedagogikk. Denne kombinasjonen vil kvalifisere deg til mange ulike jobber der lærings- og utviklingsprosesser i offentlig så vel som privat sektor, står sentralt. Behovet for spesialpedagogisk kompetanse er spesielt etterspurt innen utdanningssektoren. Kombinasjonen av generelle pedagogiske emner og spesialpedagogikk vil medføre at denne bachelorgraden gir en bredere og alternativ kvalifikasjon i forhold til etterspørselen etter spesialpedagogisk kompetanse. Studier i pedagogikk vil kvalifisere for en rekke arbeidsområder hvor det kreves generell pedagogisk kompetanse på områder som læring, tilrettelegging av opplæring, organisasjonslæring og pedagogisk ledelse. Fordypning i generell pedagogikk vil gi særlig kompetanse på kommunikasjon og bruk av IKT og andre medier i læring.