Faglig innhold/læringsutbytte

 Studiets læringsutbytte:

 Faglig kunnskap

• Studentene skal tilegne seg fagkunnskap og kjenne sentrale teorier i de aktuelle pedagogiske fagområdene, og kunne arbeide med fagkunnskapen på en selvstendig måte.
• Studentene skal kjenne til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kunne søke etter, analysere og vurdere dette kritisk.
• Studentene skal utvikle en selvstendig og kritisk holdning til pedagogikkfaget og til den rolle pedagogikkens områder spiller i samfunnet.
• Studentene skal kunne gjøre rede for og drøfte grunnlagstenkningen og sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget.
• Studentene skal kunne oppdatere seg om sentral kunnskap og ny forskning innenfor pedagogikkfaget.

 Ferdigheter

• Studentene skal kunne trekke linjer fra pedagogisk tenkning til praksisfeltet i skriftlige arbeider og i diskusjoner på studiet.
• Studentene skal kunne anvende relevant teori for å vurdere konsekvensene av endrede samfunnsbetingelsers innvirkning på barn og unges oppvekst, danning og utdanning.
• Studentene skal kunne trekke fram grunnlinjene i pedagogikkens historie for å forklare dagens skole- og oppvekstvilkår.
• Studentene skal kunne vurdere implikasjonene av informasjonsteknologiens framskritt og påvirkning på barn og unges oppvekst og læringsmiljø.
• Studentene skal kunne vurdere og reflektere over egne og andres arbeid, og bruke vurdering aktivt for å fremme læring og faglig utvikling.

 Kompetanse

• Studentene skal ha innsikt i faglige problemstillinger knyttet til forholdet mellom samfunn, utdanningssystem og organisasjoner
• Studentene skal kunne drøfte og vurdere hvordan det legges til rette for læring og utvikling. De skal kunne presentere kjerneinnhold i faglitteraturen både muntlig og skriftlig.
• Studentene skal ha innsikt i hvilke faktorer som kan være avgjørende for målsetting og valg av framgangsmåte i undervisningssituasjoner.
• Studentene skal kunne arbeide både individuelt og i gruppe med en problembasert tilnærming til fagstoffet.
• Studentene skal være i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere et utviklings- og endringsarbeid.

Undervisningen og studieplan er felles for årsstudiet og 1. år bachelor. Studieplanen er også felles for heltids- og deltidsstudiet, men studietilbudene har ulike undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer. Studieopplegget er organisert slik at studentene møter faget gjennom såkalte problemområder. Her foreleses det ikke direkte over pensum, men studenten oppfordres til å betrakte forelesninger, undervisningsformer og arbeidskrav som bidrag til å kaste lys over pedagogiske problemstillinger, som temaene i disse områdene danner grunnlaget for. Målet er at studentene skal tilegne seg kompetanse i å analysere og vurdere faglige spørsmål og problemstillinger, samt evne til å sette dette i en praktisk ramme.

30 Studiepoeng	EMNE II: Individ, samfunn og pedagogikkens rolle
P4	”Dannelse og sosialisering” (Sosialiseringsteori, pedagogisk filosofi)
P5	”Individ og endringsarbeid” (Spesialpedagogikk, organisasjonsfag)
P6	”Samfunn og utdanningspolitikk” (Pedagogisk sosiologi)

30 studiepoeng	EMNE I: Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
P1	”Pedagogisk grunnbegreper i teori og praksis”
P2	”Utdannings- og sosialiseringshistorie” (Pedagogisk historie)
P3	”Kommunikasjon – læring, undervisning og vurdering” (Pedagogisk psykologi, didaktikk)

Pedagogikk årsstudium, deltid, underviser i emne 1, ”Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid”, og emne 2, ”Individ, samfunn og pedagogikkens rolle”, annet hvert år. Studieåret 2013/2014 undervises det i emne 1.

Det er mulig å begynne deltidsstudiet både på emne 1 og på emne 2. De to emnene gir til sammen et årsstudium over to år.

HiL tilbyr også i samarbeid med NKS Nettstudier årsstudium i pedagogikk

Undervisnings- og læringsmetode

Studiet vektlegger varierte arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Utgangspunktet for valg av innhold og arbeidsformer er at pedagogisk forståelse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.

Følgende prinsipper legges til grunn for valg av undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer:

• Erfaringslæring: gjennom å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Studentene skal settes i stand til å kunne beskrive handlinger og resultater, samt og analysere disse ut fra ulike pedagogiske perspektiver

• Praksisorientering: Utgangspunktet for arbeidet i studiet skal være å kunne forstå teorigrunnlaget i en praktisk sammenheng. Studentenes arbeid med og refleksjoner i forhold til praktiske arbeidskrav skal derfor også ha en sentral plass i studiet. Praksisorienteringen vil også komme til syne gjennom planlegging, gjennomføring og vurdering av såkalt ”Skoleovertakelse” samt gjennomføring av undervisning for medstudenter i plenum. (Heltidsstudentene)

• Problembasert tilnærming: Studentene skal lære gjennom å arbeide med praksisnære problemstillinger. Dette innebærer at studentene eksempelvis får erfaring i å arbeide med problembasert læring og case.

• Prosjektorientering: Studiet vil legge opp undervisning og arbeidskrav på en slik måte at studentene arbeider ut fra problemområder. Her er det fokus på at studentene skal være aktive deltakere i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor de ulike pedagogiske fagområdene. Gjennom bruk av varierte arbeidsmåter, slik som for eksempel veksling mellom individuelt arbeid og gruppearbeid og bruk av prinsipper fra aksjonslæring og problembasert læring søkes det å oppnå læringseffekt på ulike områder.

• Verdiperspektiv: Studentene skal gjennom arbeidet med studiet bli bevisste på egne normer og holdninger knyttet til læring og oppdragelse, samt kunne begrunne egne verdivalg og vurdere eget arbeid i forhold til de lover, intensjoner, planer og forskrifter som er gjeldene i undervisnings- og oppdragelsesarbeid.

Studiet er nett- og samlingsbasert. Det er 5 - 6 samlinger a 2 dager i løpet av studieåret. Samlingsdagene er fredager fra 12 - 18 og lørdager fra 09 - 15. Studentene følger nettbaserte arbeidskrav og forelesninger på cdrom mellom samlingene.

Eksamen

Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål

• at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål
• at studentene skal få erfaring i egenvurdering og vurdering av hverandre
• at studentene skal få erfaring med mappe/mappevurdering

Det avlegges en eksamen etter hvert emne som gir studenten 30 studiepoeng. De to emnene gir til sammen et fullt årsstudium, som også kan inngå som det første året i vårt bachelorløp.

Videre utdanning

Studentene kan ta en bachelorgrad i pedagogikk og kvalifisere seg for masterstudium i pedagogikk ved HiL (eller ved andre institusjoner som har lignende masterstudium).

Yrkesmuligheter

Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende innføring i pedagogikk som fag eller som lurer på om videre studier i pedagogikk, samfunnsvitenskaplige fag eller lærerutdanning er noe for deg. Studiet er obligatorisk for deg som skal ta bachelorstudiet i pedagogikk, men kan også inngå i andre bachelorstudier, eller tas som et selvstendig studium. For de fleste studenter som tar sikte på å oppnå en akademisk grad innenfor samfunnsfag ved universiteter og høgskoler, vil årsstudiet i pedagogikk kunne inngå som en naturlig del i en større faglig sammenheng. Studenter innenfor andre fagområder (humanistiske fag, naturvitenskap, teknikk osv.) kan også ha utbytte av et årsstudium i pedagogikk. Studiet passer også for personer som vil forbedre sine pedagogiske kvalifikasjoner, eller for studenter som søker en generelt anvendelig og kort påbygning på grunnutdanningen sin før de går inn i et yrke. Det gjøres oppmerksom på at et årsstudium i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer er et generelt studium i pedagogikk, og ikke det samme som praktisk-pedagogisk utdanning.